Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Grunnrente

Publisert: 16. september 2022

grunnrente olje

Hva er grunnrente?

Grunnrente er en idé og et konsept innen økonomisk teori som beskriver hvordan man kan oppnå en høyere avkastning enn i et normalt marked med fri konkurranse.

Den høye avkastningen kommer av at verdien av produksjonen ikke i hovedsak kommer fra investert kapital og arbeidskraftressurser, men fra eiendomsretten til å utnytte en begrenset naturressurs eller lignende. Denne ekstra avkastningen og verdiene kalles derfor for grunnrente og grunnverdi.

Idehistorie

Økonomen Adam Smith lanserte teorien om en grunnrente i sin kjente bok «Wealth of Nations», hvor han beskrev en ekstraordinær høy avkastning som grunneiere av landområder fikk av å eie grunn. Denne avkastingen var ikke proporsjonal til investeringene som var blitt gjort for å forbedre grunnen eller lønnen til arbeidere som jobbet på eiendommen. Smith mente at grunneiere fikk en avkastning som lignet en monopolpris.

Økonomen David Ricardo bygget videre på Smiths teori i boken «On the Principles of Political Economy and Taxation», hvor han dokumenterte at ulike jordområder gir ulik grunnrente og verdi, som er uavhengig av investeringskostnaden og innsatsen til arbeidskraften. Dette bidrar til at arbeidskraften har en begrenset forhandlingsmakt mot grunneieren, ettersom man må betale en høyere leiepris for å utnytte den mest produktive grunnen. Altså tilfaller grunnrenteverdien grunneieren og ikke arbeidere som leier og utnytter jorden. Ricardo påpekte videre at verdien av grunnrenten er marginalavkastningen til den grunnen som ikke enda er eller blir utnyttet.

Både Smith og Ricardo mente at den ekstraordinære høye avkastningen fra grunnrenten som grunneierne fikk ikke var fortjent, og dermed burde skattlegges av staten.

Grunnrente i Norge

I Norge har man derfor innført ekstraordinære skatter, avgifter eller regulering på virksomheter som utbytter begrensede naturressurser som gir en form for grunnrente. Dette begrunnes også ved at verdifulle og begrensede naturressurser i Norge er og bør være felleseid. Derfor bør verdien av grunnrenten tilfalle oss alle.

Derfor må selskaper som eier petroleumslisenser på norsk sokkel og selskaper som eier vannkraftverk betale en marginalskattesats på henholdsvis 78 og 59 prosent av overskuddet. 

Det er har også vært foreslått å innføre grunnrenteskatt på utnyttelse av andre naturressurser. Eksempler på dette fiskeoppdrettslisenser, fiskerikvoter, mineralressurser, vindturbiner og skogseiendommer. Noen særavgifter, som konsesjonsavgift, naturressursskatt og eiendomsskatt, begrunnes og utregnes ofte med basis i ideen om en grunnrente.

Teksten er sist oppdatert 16.9.2022.

videre lesning

vannkraft på kykkelsrud, hydro
Mats Kirkebirkeland

Supergevinsten fra kraft tilfaller ikke nødvendigvis samfunnet

Grunnrenteskatten bør økes for å redusere risikoen for sløsing.
Offentlig eierskapØkonomi
Flickr.com: Norsk Havbrukssenter
Mats Kirkebirkeland

Finneren er vinneren?

Oppdrettsnæringen har selv skapt grunnrenten som nå kan høstes i norske fjorder. Om de bør betale grunnrenteskatt for oppfinnsomheten, er et vanskelig spørsmål å svare på. Mats Kirkebirkeland i Minerva.
Økonomi

Podcast: Lakseskatten

Er det fornuftig å innføre en «lakseskatt»? Ukens gjester i Liberal halvtime er Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, og Karen Helene Ulltveit-Moe, leder for Havbruksskatteutvalget og professor ved UiO.
Økonomi

Kontakt

Mats Kirkebirkeland Rådgiver
Publisert: 28. september 2022
Avgifter Grunnrenteskatt Skatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
folkehøyskole, studenter

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
klima

Klima

Været varierer raskt og mye, mens klimaet er mer stabilt og endres relativt sakte. Å redusere de globale klima-utslippene er ikke enkelt.
ØkonomiKlima og miljø
karbonavgift klima forurensning

Karbonavgift

Karbonavgift er en avgift som pålegges produkter basert på hvilket utslipp av klimagasser de har. Det skaper insentiver for utslippskutt.
AvgifterØkonomiKlima og miljøSkatt og avgifter
veiprising

Veiprising

Veiprising innebærer at man legger en avgift på bruken av veier.
AvgifterØkonomiSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo