Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Grunnrente

Publisert: 16. september 2022

grunnrente olje

Hva er grunnrente?

Grunnrente er en idé og et konsept innen økonomisk teori som beskriver hvordan man kan oppnå en høyere avkastning enn i et normalt marked med fri konkurranse.

Den høye avkastningen kommer av at verdien av produksjonen ikke i hovedsak kommer fra investert kapital og arbeidskraftressurser, men fra eiendomsretten til å utnytte en begrenset naturressurs eller lignende. Denne ekstra avkastningen og verdiene kalles derfor for grunnrente og grunnverdi.

Idehistorie

Økonomen Adam Smith lanserte teorien om en grunnrente i sin kjente bok «Wealth of Nations», hvor han beskrev en ekstraordinær høy avkastning som grunneiere av landområder fikk av å eie grunn. Denne avkastingen var ikke proporsjonal til investeringene som var blitt gjort for å forbedre grunnen eller lønnen til arbeidere som jobbet på eiendommen. Smith mente at grunneiere fikk en avkastning som lignet en monopolpris.

Økonomen David Ricardo bygget videre på Smiths teori i boken «On the Principles of Political Economy and Taxation», hvor han dokumenterte at ulike jordområder gir ulik grunnrente og verdi, som er uavhengig av investeringskostnaden og innsatsen til arbeidskraften. Dette bidrar til at arbeidskraften har en begrenset forhandlingsmakt mot grunneieren, ettersom man må betale en høyere leiepris for å utnytte den mest produktive grunnen. Altså tilfaller grunnrenteverdien grunneieren og ikke arbeidere som leier og utnytter jorden. Ricardo påpekte videre at verdien av grunnrenten er marginalavkastningen til den grunnen som ikke enda er eller blir utnyttet.

Både Smith og Ricardo mente at den ekstraordinære høye avkastningen fra grunnrenten som grunneierne fikk ikke var fortjent, og dermed burde skattlegges av staten.

Grunnrente i Norge

I Norge har man derfor innført ekstraordinære skatter, avgifter eller regulering på virksomheter som utbytter begrensede naturressurser som gir en form for grunnrente. Dette begrunnes også ved at verdifulle og begrensede naturressurser i Norge er og bør være felleseid. Derfor bør verdien av grunnrenten tilfalle oss alle.

Derfor må selskaper som eier petroleumslisenser på norsk sokkel og selskaper som eier vannkraftverk betale en marginalskattesats på henholdsvis 78 og 59 prosent av overskuddet. Fra 2023 er det også grunnrenteskatt på fiskeoppdrett og vindkraft.

Noen særavgifter, som konsesjonsavgift, naturressursskatt og eiendomsskatt, begrunnes og utregnes ofte med basis i ideen om en grunnrente.

Teksten er sist oppdatert 12.9.2023.

videre lesning

vannkraft på kykkelsrud, hydro
Mats Kirkebirkeland

Supergevinsten fra kraft tilfaller ikke nødvendigvis samfunnet

Grunnrenteskatten bør økes for å redusere risikoen for sløsing.
Offentlig eierskapØkonomi og velferd
Flickr.com: Norsk Havbrukssenter
Mats Kirkebirkeland

Finneren er vinneren?

Oppdrettsnæringen har selv skapt grunnrenten som nå kan høstes i norske fjorder. Om de bør betale grunnrenteskatt for oppfinnsomheten, er et vanskelig spørsmål å svare på. Mats Kirkebirkeland i Minerva.
Økonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter

Podcast: Lakseskatten

Er det fornuftig å innføre en «lakseskatt»? Ukens gjester i Liberal halvtime er Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, og Karen Helene Ulltveit-Moe, leder for Havbruksskatteutvalget og professor ved UiO.
Økonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter

Kontakt

Mats Kirkebirkeland Rådgiver
Publisert: 12. september 2023
Avgifter Grunnrenteskatt Skatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Leterefusjonsordningen

Leterefusjonsordningen er en ordning som gir oljeselskaper, som ikke er i skatteposisjon, en kontantutbetaling fra staten til å dekke deler av oljeselskapenes letekostnader på norsk sokkel. 
NæringslivNæringspolitikk
lov, rett, forbud

Legalisering

Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.
RettsstatRuspolitikk
AI narkotika

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.
RettsstatRuspolitikk
AI tomt klasserom

Fraværsgrensen

På̊ lengre sikt var ønsket at fraværsgrensen skulle bidra til å redusere frafallet ved å stimulere til at en større andel elever fullfører og består videregående opplæring.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
innovasjon og offentlig sektor, industri, teknologi

Subsidier

Subsidier gir fordeler til enkeltbedrifter eller enkeltnæringer, ved at disse gis en støtte som ikke gis til resten av næringslivet, og dermed gir dem en gunstig konkurranseposisjon. 
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
aktiv næringspolitikk kompass

Aktiv næringspolitikk

Aktiv næringspolitikk er en selektiv næringspolitikk, hvor politikken og staten særbehandler og favoriserer utvalgte næringer eller enkeltbedrifter.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo