Formuesskatt

Exitskatt og flytting til Sveits

Det er ikke femårsregelen eller flyttingen til Sveits som er problemet, men snarere rammebetingelser og skatt i Norge.

Publisert: 28. mars 2023

Før Skatteutvalget rakk å levere sin NOU, «Et helhetlig skattesystem», 22. desember 2022, hadde regjeringen avskaffet den såkalte femårsregelen. Den ga en skattekreditt til mennesker som flyttet fra Norge, i fem år, mot at det ble stilt tilfredsstillende garanti for den skyldige skatten. Etter fem år bortfalt skatteansvaret.

Det har vært mange påstander i media om at utflyttingen til Sveits skyldes femårsregelen. Så lenge den eksisterte, var det mulig å flytte til Sveits, bo der i fem år og så flytte tilbake til Norge, uten å måtte betale den latente skatten som man skyldte på utflyttingstidspunktet.

Det finnes ikke noen tall på hvor mange som har benyttet seg av denne muligheten til å spare skatt så lenge femårsregelen eksisterte. De som har vært intervjuet i ulike sammenhenger etter utflytting til Sveits, har, kanskje naturlig nok, ikke svart at de gjorde dette for å bo ute i fem år og deretter flytte hjem. De har pekt på økningen i eierbeskatningen i Norge. Hva som er tilfellet, håper jeg vi får svar på gjennom en masteroppgave som nå er under arbeid ved NHH.

Opphevelsen av femårsregelen har kun betydning for (latent) gevinst på aksjene ved utflytting. I øyeblikket finnes det ingen regel, noe som betyr at det latente skatteansvaret som en person har ved utflytting, varer i «evig tid».

Femårsregelen påvirket ikke skattleggingen av utbytter. Dersom landene har en skatteavtale, vil det være regler for kildeskatt. Satsen vil variere fra avtale til avtale, men det vanlige er en standardsats på 15 prosent. Slik er det også i skatteavtalen mellom Norge og Sveits. Dersom en person som er bosatt i Sveits, mottar et utbytte fra et norsk selskap, vil det påløpe kildeskatt.

Men før femårsregelen ble fjernet var det mulig å opprette et sveitsisk personlig eid holdingselskap og overføre de norske investeringene dit når femårsfristen hadde utløpt. Da kunne det sveitsiske selskapet motta utbytter fra de norske selskapene, med lav beskatning, men det er ikke mulig nå. Gjøres en slik aksjeoverføring nå, forfaller det latente norske skatteansvaret til betaling.

Så er spørsmålet: Hva kommer i stedet? I den norske debatten ser det ut til at det kun er ett perspektiv som teller, nemlig å få betalt det latente skatteansvaret så fort som mulig og å «tette alle hull». Det er ikke så enkelt som det høres ut. I Skatteutvalget har man sett på våre nabolands exitskatteregler.

Tyskland har strammet inn sine regler gjeldende fra 1.1.2022. Latent skatt forfaller nå umiddelbart til betaling ved utflytting, men det er mulig å søke om en nedbetaling over syv år. Denne regelen er imidlertid muligens i strid med EU-lovgivningen om fri flyt, og flere skattejurister peker på at Tysklands regler vil kunne havne i EU-domstolen. Der har Tyskland tapt tidligere ved en lignende anledning.

Finland er også i ferd med å utrede regler for exitskatt. De har ikke tidligere hatt en slik skatt, men ender trolig på en regel som vil ligne den femårsregelen Norge hadde før.

I Danmark har man exitregel uten tidsavgrensning, altså nær slik det nå er i Norge.

Sveriges sittende regjering har nylig avviklet et ekspertutvalg som skulle se på endringer i den svenske tiårsreglen. Saken har vært oppe flere ganger de senere årene. Dagens Industri har intervjuet Johan Sander i KPMG (1.2.2023), som sier:

«Exitbeskattning är skadlig och skulle innebära stora problem för svenskt näringsliv om den infördes. Detta är inte primärt en fråga för näringslivet eller förmögna personer, det är en viktig fråga för Sverige att duktiga entreprenörer ska vilja starta och utveckla företag här som i sin tur skapar jobb och genererar skatteintäkter och välstånd.» Sverige har dermed en tiårsregel som nå gjelder og neppe vil bli endret.

Skatteutvalget skriver at regelen bør strammes inn, det vil si bli strengere enn den femårsregelen som ble avskaffet av regjeringen før jul. Utvalgsmedlem Bettina Banoun har tatt dissens her og advarer mot en regel som ligner den tyske. Hun er av den oppfatning at en slik regel vil kunne være EØS-stridig, og hun legger til at en slik regel vil ha innlåsningsvirkninger. Det vil kunne bety at gründere vil kunne vurdere å starte opp i andre land enn i Norge for å ikke pådra seg et latent skatteansvar før de eventuelt flytter ut av landet fordi de eksempelvis vil ekspandere.

Ballen ligger nå hos Finansdepartementet.

Slik situasjonen er nå, har Norge en av de høyeste eierbeskatningene i Europa. Nye exitskatteregler, dersom de blir for strenge, kan i praksis føre til at nordmenn ikke kan flytte ut eller ta sjansen på å starte virksomheter eller investere i noe som kan bli mye verdt. Da er det også lite trolig at gründere og investorer vil ønske å komme til Norge. Det bør politikerne tenke på når de snart skal vedta nye regler. Det er mye viktigere å sørge for at eierbeskatningen blir konkurransedyktig, enn å lage svært strenge exitregler. Er det attraktivt og konkurransedyktig å være i Norge, blir det heller ikke mange som vil ønske å flytte.

Teksten er publisert i Minerva 25.3.2023.