Formuesskatt

Skattene for norske, private eiere har økt

Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt. Skatter må selvsagt ses i sammenheng.

Mathilde Fasting

Kristin Clemet

Publisert: 29. mars 2023

Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) mener at formuesskatten ikke rammer norske, privateide bedrifter. Hun mener også at det er feil å se utbytte- og formuesskatten i sammenheng, og at formuesskatten i dag ikke er høyere enn den var i 2013 (innlegg i DN 24. mars).

Det hele er virkelighetsfjernt.

Personer og familier som eier bedrifter, har mesteparten av formuen sin i bedriften. De med over 100 millioner kroner i formue, har om lag 93 prosent av formuen sin i næring. Flakk-familien, som deltok i NRK «Debatten» forleden, har 98 prosent av formuen sin i bedriften. De aller rikeste kan ha over 99 prosent av formuen sin i næring.

I det lange løp er det ingen andre steder å hente midler til å betale formuesskatt fra, enn i bedriften.

Hvis Kaski mener noe annet, bør hun forklare hvor pengene finnes.

Kaski syns også det er «for kreativt» å se utbytteskatt og formuesskatt i sammenheng. Hun selv ville aldri finne på å se moms og inntektsskatt i sammenheng.

Men alle skatter må selvsagt ses i sammenheng. Noe annet ville være uforsvarlig. At man må se alt i sammenheng er et av hovedbudskapene i Skatteutvalgets utredning, som heter «Et helhetlig skattesystem».

At utbytteskatten og formuesskatten ses i sammenheng er ekstra viktig. De utgjør til sammen eierbeskatningen i Norge: Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt.

Dette var også en av årsakene til at den daværende regjering foreslo et skatteskifte i forbindelse med den store skattereformen som ble gjennomført i 2005/06. Da var planen å innføre utbytteskatt mot at formuesskatten gradvis ble faset ut.

Det skjedde ikke. I stedet har formuesskatten økt, mens utbytteskatten er blitt kraftig skjerpet. Samlet har provenyet fra eierbeskatningen økt fra cirka to milliarder kroner i 2005 til estimert 54 milliarder kroner i 2023.

Kaski skriver at vi må se på satser og verdsettelsesregler for å bedømme om formuesskatten har økt. Det er nettopp det vi gjør i vårt innlegg, både når det gjelder formuesskatt og utbytteskatt.

Og som vi skrev: Det finnes personer som ikke har opplevd økninger i formuesskatten siden 2013. Det finnes nok også eiere som har penger under hodeputen, slik at de i noen år har sluppet å ta ut utbytte.

Men for de aller fleste er situasjonen en helt annen. Eierbeskatningen har økt, og det skyldes ikke bare at det går bedre for bedriftene. Under Støre-regjeringen, fra 2021 – 23, har eierbeskatningen økt kraftig, enda det har vært en vanskelig periode for mange i norsk næringsliv. Den økte skatten skyldes derfor primært regelendringer.

Kaski har selv erkjent at formuesskatten har økt mye for dem som «er» i eiendom. Men det er vanskelig å drive bedrift uten tak over hodet. De som driver næring, har ofte kontorer, garasjer, fabrikkbygninger og låver, og slike driftsmidler utgjør en svært viktig del av formuesskattegrunnlaget.

Kombinasjonen av lav rente og reduserte verdsettelsesrabatter fører til at formuesskatten blir mye høyere for mange, helt uavhengig av om det går bra eller ikke.

Statiske og usikre provenyberegninger fra Finansdepartementet har begrenset verdi. Det hjelper ikke dem som faktisk må betale skatteregningen. Og det er forskjell på beregninger av antatte endringer i provenyet og beregninger av hva den betalte skatten vil bli.

Det er heller ingen trøst at Kaski, som Vestre, forklarer at skattene ikke har økt så mye, eller kanskje tvert om har gått ned, bare man ser bort fra de skattene som har økt.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 27.3.2023.

Publisert: 29. mars 2023