Skatt og avgifter

Urimelig kritikk av Alfie Haaland

Påstanden om at Haaland ikke har bidratt til idretten og det norske fellesskapet, er absurd.

Eirik Løkke

Publisert: 8. juni 2023

Tidligere finansminister Rolf Presthus (H) bemerket en gang at det var tre spørsmål sosialdemokratiet ønsket svar på i forbindelse med selvangivelsen: Hvor mange penger har du? Hvor har du dem? Og når kan vi komme og hente dem? Denne tilnærmingen synes å ha fått en renessanse gjennom Agnes Nærland Viljugreins (Ap) innlegg i Aftenposten (2. juni), hvor hun fremsetter en dypt urimelig kritikk av Alfie Haalands beslutning om å flytte til Sveits.

For det første er påstanden fra Viljugrein om at Haaland ikke har bidratt til idretten og det norske fellesskapet, absurd. Haaland har bidratt med store summer til den norske statskassen gjennom skatter og avgifter. Samtidig bidro han med millioner i inntekter til norsk idrett og Bryne fotballklubb da han ble solgt til utenlandske klubber.

For det andre er det noe autoritært over å beskylde Haaland for å svikte fellesskapet. Et liberalt demokrati kjennetegnes av stor grad av frihet hvor borgerne ikke er redskaper for staten.

For det tredje er Viljugreins demonisering av Sveits lite kledelig. Faktum er at Sveits scorer svært høyt på alle internasjonale rangeringer over de beste landene å bo i. Blant annet kommer Sveits på første plass i FNs Human Development Index for 2023 (som kombinerer sosiale og økonomiske indikatorer).

I motsetning til Norge har ikke Sveits store inntekter fra naturressurser. Landet er dermed mer avhengig av en effektiv offentlig sektor og et skattesystem som bidrar til verdiskaping. Derfor er det attraktivt for investeringer. 

Beskrivelsen av Sveits som en økonomisk pariastat er simpelthen lite dekkende. Tenk om flere på venstresiden hadde vært mer interessert i å undersøke hvorfor Sveits scorer så høyt på internasjonale rangeringer, og om vi til og med kunne lære noe av dem? Mitt tips er at det hadde vært en bedre oppskrift på å få rike mennesker til å bli i landet – fremfor tvilsom moralisering.

Innlegget er publisert i Aftenposten 6.6.2023.

Relatert

Steinar Juel

Vrir på temaet

Vi kan være enige om at ingen i Civita har angrepet boligutleie som virksomhet og ment det er noe mindreverdig.

BoligpolitikkSkatt og avgifter

Steinar Juel

Tøv om boligutleie og skatt fra Eiendom Norge

Vi trenger et leiemarked, og derfor også personer og bedrifter som investerer i boliger for utleie. Ingen i Civita mener at det er en mindreverdig form for virksomhet.

BoligpolitikkSkatt og avgifter

Steinar Juel

Snarveier til å tjene penger blir utnyttet

Manifest Analyse kritiserer godtgjørelsene i Freyr, men støtter samtidig en politikk som legger til rette for tilkarring og urettmessig gevinst.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Kristin ClemetMathilde Fasting

Bjerksund og Schjelderup villeder

Tittelen på Bjerksund og Schjelderups opprinnelige innlegg var «Lavere skatt for bedriftseiere nå enn under Stoltenberg», og de viste deretter til «en typisk investor med stor formue i et heleid, unotert selskap».

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Det har blitt dyrt å eie aksjer

Usikkerheten rundt skatt gjelder ikke bare for norske bedriftseiere og investorer, men for halve Norges befolkning, som sparer i aksjer og aksjefond.

Økonomi og velferdPersonskattSkatt og avgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Skatten er høyere nå enn i 2013

I 2013 krympet ligningsformuene ved belåning av eiendom. Man må se bort fra dette – og mer til – for å kunne lage beregninger som viser at norske eiere ble beskattet like hardt da som nå.

FormuesskattSkatt og avgifter