Skatt og avgifter

Urimelig kritikk av Alfie Haaland

Påstanden om at Haaland ikke har bidratt til idretten og det norske fellesskapet, er absurd.

Eirik Løkke

Publisert: 8. juni 2023

Tidligere finansminister Rolf Presthus (H) bemerket en gang at det var tre spørsmål sosialdemokratiet ønsket svar på i forbindelse med selvangivelsen: Hvor mange penger har du? Hvor har du dem? Og når kan vi komme og hente dem? Denne tilnærmingen synes å ha fått en renessanse gjennom Agnes Nærland Viljugreins (Ap) innlegg i Aftenposten (2. juni), hvor hun fremsetter en dypt urimelig kritikk av Alfie Haalands beslutning om å flytte til Sveits.

For det første er påstanden fra Viljugrein om at Haaland ikke har bidratt til idretten og det norske fellesskapet, absurd. Haaland har bidratt med store summer til den norske statskassen gjennom skatter og avgifter. Samtidig bidro han med millioner i inntekter til norsk idrett og Bryne fotballklubb da han ble solgt til utenlandske klubber.

For det andre er det noe autoritært over å beskylde Haaland for å svikte fellesskapet. Et liberalt demokrati kjennetegnes av stor grad av frihet hvor borgerne ikke er redskaper for staten.

For det tredje er Viljugreins demonisering av Sveits lite kledelig. Faktum er at Sveits scorer svært høyt på alle internasjonale rangeringer over de beste landene å bo i. Blant annet kommer Sveits på første plass i FNs Human Development Index for 2023 (som kombinerer sosiale og økonomiske indikatorer).

I motsetning til Norge har ikke Sveits store inntekter fra naturressurser. Landet er dermed mer avhengig av en effektiv offentlig sektor og et skattesystem som bidrar til verdiskaping. Derfor er det attraktivt for investeringer. 

Beskrivelsen av Sveits som en økonomisk pariastat er simpelthen lite dekkende. Tenk om flere på venstresiden hadde vært mer interessert i å undersøke hvorfor Sveits scorer så høyt på internasjonale rangeringer, og om vi til og med kunne lære noe av dem? Mitt tips er at det hadde vært en bedre oppskrift på å få rike mennesker til å bli i landet – fremfor tvilsom moralisering.

Innlegget er publisert i Aftenposten 6.6.2023.

Relatert

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter