Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
skatt kalkulator regne
Næringsliv

Snevert om skatt

Tax Justice kritiserer Bø i Vesterålen for de grepene de har tatt for å bli en attraktiv kommune. Problemet er at argumentene som fremsettes, ikke treffer det debatten dreier seg om: Distrikts- og næringspolitikk.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 2. februar 2023

Hvis man skal ha en god diskusjon om at kommuner senker formuesskatten, slik både Bø og Sande kommune har gjort, kan ikke innvendingene mot dette være så snevre som de Tax Justice fremsetter i Nationen 24. januar.

Argumentasjonen som brukes, vitner om liten forståelse for hva små kommuner kan gjøre for å bli attraktive. Som vist i et nytt Civita-notat erhandlingsrommet til norske kommuner svært begrenset, men én mulighet de har, er å redusere den kommunale delen av formuesskatten.

I distriktsmeldingen trekkes det frem at flere distriktsområder står overfor store utfordringer. Flere av kommunene der det bor færrest folk, sliter allerede med lavere sysselsettingsandel, høyere arbeidsledighet og raskere aldrende befolkning enn i de større kommunene. Kommuner som Bø har derfor behov for å både styrke det demografiske grunnlaget sitt og å sikre økt verdiskaping gjennom et levende næringsliv.

Samtidig som distriktene sliter, vokser sentrale kommuner som Oslo stadig i omfang. Uten grep for å bli attraktiv, vil nedgangen vedvare for distriktene. Svakere distrikter taper vi alle på, også kommuner som Oslo, som gir penger til mindre velstående kommuner gjennom det kommunale utjevningssystemet.

For ganske mange er det mer attraktivt å bo på sentrale steder som Oslo. Det er derfor behov for at folk får noe igjen for å flytte til distriktskommuner som Bø. Lavere skatt kan være en slik gulrot.

Jonas Veland fra organisasjonen Tax Justice viser blant annet til at de kommunene som Bø har fått tilflyttere fra, har tapt penger som et resultat av Bøs skattegrep. Dette henger sammen med det kommunale utjevningssystemet, som fremstår som dysfunksjonelt. Systemet gjør kommuner avhengig av rammetilskudd fra rikere kommuner, fremfor å stimulere til økonomisk vekst i lokalsamfunnet.

Men kommunene taper også direkte. Det er nemlig slik at næringspolitikk på lokalt plan innebærer et element av konkurranse: Distrikter og små kommuner som ikke har tilknytning til større arbeidsmarkeder, konkurrerer med hverandre, og med sentrale områder – byer og tettbygde strøk.

De konkurrerer demografisk om innbyggere for å sikre tilgang til arbeidskraft. Og de konkurrerer om næringsvirksomhet, ved å gjøre kommunen attraktiv for lokalisering av nettopp næringsvirksomhet. I dag vinner Oslo denne konkurransen. At de «tapende» kommunene tar nye grep, er positivt. Vi har behov for større innslag av prøving og feiling blant norske kommuner. Innovasjon i offentlig styring bør derfor ønskes velkommen.

Veland hevder at «Skattekonkurransen senkar moglegheitsrommet for kommunane». Skattegrepet til Bø har som mål å øke den økonomiske aktiviteten i kommunen, noe som vil bidra til økte skatteinntekter samlet sett. Alle inntekter kommer ikke fra formuesskatten.

Det ser ut til at Bø lykkes med å øke den økonomiske aktiviteten. Kommunen kan vise til en økning i antall byggesaker fra 70 i 2021 til 350 i 2022. Det skal blant annet investeres i boligfelt og næringsvirksomhet. Det vil kunne bidra til vekst i arbeidsplasser og befolkning. Ikke bare øker det mulighetsrommet til kommunen, det kan også gi et levende lokalsamfunn, med vekst på flere fronter.

Veland sier videre at en slik justering av formuesskatt kan hemme kommuner, hvis de må se seg nødt til å kutte i enkelte offentlige tilbud. Hvis kommuner ikke kan gjennomføre tiltak på grunn av offentlige tilbud, er det snarere det offentlige tilbudet som hemmer handlingsrommet deres, ikke motsatt. Offentlige tilbud skal ikke hindre kommuner i å være «liv laga». Velferdsstaten er til for mennesket og lokalsamfunnet, ikke omvendt.

Bø får heller ikke kompensasjon for inntektstapet fra utjevningssystemet lenger, slik de gjorde i 2020 og delvis i 2021. Det innebærer at de tar risikoen på eventuelle økonomiske tap selv. Det høres rettferdig og rimelig ut.

Bø kommune ønsker nå å gå enda lenger for å tiltrekke seg borgere og bedrifter som kan skape et mer levende lokalsamfunn. Det fortjener kommunen ros for – ikke kritikk.

Teksten er publisert i Nationen 31.1.2023.

Publisert: 2. februar 2023
Formuesskatt Næringspolitikk Skatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

regnestykker
Kristin ClemetMathilde Fasting

Bergs regnestykker hjelper ingen eiere

Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
bedrift
Kristin ClemetMathilde Fasting

Skattene for norske, private eiere har økt

Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt. Skatter må selvsagt ses i sammenheng.
FormuesskattSkatt og avgifter
Strømnett og strømpriser
Mats Kirkebirkeland

Å gamble med fellesskapets Energi

Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.
Offentlig eierskapNæringspolitikk
flytte
Mathilde Fasting

Exitskatt og flytting til Sveits

Det er ikke femårsregelen eller flyttingen til Sveits som er problemet, men snarere rammebetingelser og skatt i Norge.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
Strømkabler, fjellet, Rauland
Mats Kirkebirkeland

Risiko i Statkraft

Statkraft og selskapets tradere tjener milliarder. Men er det en risiko for at oppsiden er privatisert, mens nedsiden er sosialisert?
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo