En velfungerende markedsøkonomi er viktig for demokratiet. Samtidig er kultur også en grunnpilar for demokratiet. Noen ganger må et av disse hensynene gi tapt for det andre.

Adam Smiths opplysning innvarslet en ny tidsepoke, en industriell revolusjon og fremveksten av det moderne Vesten, veiledet av «the liberal plan of equality, liberty and justice» – en agenda med varig gyldighet.

Markedet er i dag venneløst, og ses ikke på som en god tjener. Det har mistet sin legitimitet fordi venstresiden har lyktes med å fremstille det som grådig og asosialt. Det vil vi alle tape på.

Jo lenger en går i retning av å sosialisere gevinstene, jo vanskeligere blir det å argumentere mot sosialisering av tapene.

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.

Det er greit at vi er uenige i sak, men å klippe i setninger for å få et sitat til å stemme med egne politikkholdninger, er direkte uredelig.

Hvilke verdier skaper åpne, liberale samfunn? Hvordan vokste markedsøkonomien frem? Se video fra Civitakveld med den kjente svenske idéhistorikeren Johan Norberg!

Reaksjonene på forslaget om en superliga for europeiske topplag, som i skrivende stund ser ut til å rakne, er interessante og kan kanskje si noe om markedsøkonomi, ulikhet og grådighet også i videre forstand.

Markeder er absolutt ikke egnet til alt her i verden. Derfor brukes de heller ikke til alt. Men virksom konkurranse vil alltid få oss på sporet av bedre og mer effektive måter å tilfredsstille menneskelige behov på.

Hernes sier at høyresiden misforstår når det foreslås «å overlate noe til markedet». Men dette har sosialdemokrater lenge ment selv. Det var sentralt da Arbeiderpartiet tok et oppgjør med den selektive og aktive næringspolitikken, og det var sentralt for Brundtland og Stoltenberg. Næringslivet trenger rammer, men markedet er som regel bedre enn politikere til å avgjøre hvilke næringer og bedrifter som bør ha livets rett, skriver Lars Kolbeinstveit i Morgenbladet.

"Også utslippskutt som skjer via markeder er avhengig av kloke politiske vedtak, godt illustrert med effekten reformene av kvotemarkedet har hatt. Men politikken blir først klok når den innser at incentiver og markeder gjerne virker bedre enn planer."

Å spille på markedsincentivene for å nå de mål våre demokratiske organer vedtar, bør være utgangspunktet, fordi det normalt gir de beste og mest ressursvennlige resultatene. Steinar Juel svarer Ola Innset i Dagens Næringsliv.

Mange teknologi- og «grønne» selskaper har greid å hente inn langsiktig egenkapital og fremmedkapital til langsiktige prosjekter og forretningsstrategier som ikke vurderes etter «kvartalskapitalismens» kriterier av markedet.

Markedsøkonomien står ikke i veien for klimamålene, det er viljen til å bruke systemet som gjør det. Det vil være uheldig dersom en læringseffekt av Covid-19-krisen blir at det miljøindustrielle kompleks får et oppsving og troen på markedsøkonomien svekkes, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Gudmund Hernes karikering av markedsøkonomien er alt annet enn folkeopplysning, skriver Lars Kolbeinstveit i Morgenbladet.

Linn Stalsbergs påstand om at markeder forårsaker angst, uro og depresjoner er tvilsom.

"Fremfor å kreve et nytt økonomisk system som vi ikke engang kan se konturene av, burde flere være opptatt av å forbedre det gode systemet vi har", skriver Kristin Clemet.

"Hadde ikke Norge holdt seg med en åpen og fri økonomi, hadde vi vært betraktelig mye fattigere."

"Mitt poeng er at hvis vi ønsker lav ulikhet og en effektiv regulering av markedsøkonomien, så er kvaliteten på den politiske styringen avgjørende for å lykkes."

Nettopp i en krise som setter store krav til både sosialt samhold og tillit, demokratisk legitimitet, samt en tilpasningsdyktig og produktiv økonomi, vil den moderne nordiske modellens liberale og inkluderende egenskaper, med en unik kombinasjon av trygghet og frihet, vise seg å tilby verden en systemisk lærdom som det blir vanskeligere å overse for ettertiden.

For Civita er ikke «friest mulig marked» en talemåte som gir så mye mening. En velfungerende markedsøkonomi er et resultat av god politikk – en politikk som neppe lar seg utforme i samfunn som ikke er sterke liberale demokratier.

I Norge har vi hverken en uregulert markedsøkonomi eller ideologisk tro på at markedet løser alt, og vi har trolig den beste samfunnsmodellen per dags dato til å håndtere korona og gi våre barn en verdig fremtid, skriver Aslak Versto Storsletten i sitt svar i Klassekampen.

Det er ikke tidspunktet for å begynne å bygge om en båt når vannet fosser inn, og den holder på å synke. Oppgaven er da å tette hull og stabilisere skuta. Når situasjonen er stabilisert, er tiden inne for ytterligere tiltak for å vri markedsøkonomien i mer grønn retning.

"Med historien som guide er det heller ikke dristig å spå at omfattende forsøk på å erstatte privateide bedrifter med arbeiderkollektiv vil ende i en ny økonomisk og politisk tragedie, med kjennetegn som peker i stikk motsatt retning av de forespeilede."

"I sin artikkel introduserer ikke Joakim Møllersen noe nytt økonomisk system, men kun et ønske om en «ny» organisasjonsform."

"Den nye rapporten som kritiserer dagens økonomiske system, viker unna alle vanskelige spørsmål, og legger til grunn en antiliberal forståelse av politikk og demokrati."

De som hevder at vi ikke trenger økonomisk vekst, tar feil. Markedsøkonomien gjør det mulig å få til grønn vekst, skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.