Store fordeler med markedsøkonomi
De som hevder at vi ikke trenger økonomisk vekst, tar feil. Markedsøkonomien gjør det mulig å få til grønn vekst, skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.
Publisert: 7. mars 2020
Det er noen som hevder at vi trenger et helt nytt økonomisk system. Men markedsøkonomien er det beste økonomiske systemet vi kjenner. Markedsøkonomien gjør det mulig å ha sjenerøse velferdsordninger. Den bidrar til at vi får produsert varer og tjenester som vi trenger og ønsker oss. Og vi trenger markedsøkonomien, dersom vi skal løse klimaproblemet.
Markedsøkonomi, eller det noen kaller kapitalisme, gjør det mulig å skape nye verdier, blant annet gjennom spesialisering og arbeidsdeling, konkurranse, handel, innovasjon og bruk av ny teknologi.
De to mest sentrale forutsetningene for markedsøkonomien er privat eiendomsrett og frivillig bytte av varer og tjenester.
En velfungerende markedsøkonomi krever et lovverk som gir riktige rammer og gode insentiver til å starte og drive bedrifter. For å få til en god fordeling av det som skapes, bruker vi også skattesystemet, trepartssamarbeidet og velferdsordninger. Det er gjennom politiske beslutninger at vi påvirker alt dette.
Det er en klar sammenheng mellom demokrati og markedsøkonomi, og likheten er særlig at både markedsøkonomien og demokratiet forutsetter frie valg. En fri markedsøkonomi bidrar også til tillit i befolkningen, mindre skattesnyteri og korrupsjon. Det fins ingen velutviklede demokratier som ikke også har markedsøkonomi.
Markedsøkonomien er fleksibel og er hele tiden i endring som følge av kriser eller nye utfordringer, men de grunnleggende premissene for selve systemet består. De som hevder at vi ikke trenger økonomisk vekst, tar feil. Markedsøkonomien gjør det mulig å få til grønn vekst.
De som hevder at en form for planøkonomi eller demokratisk sosialisme, der alle eier sine egne arbeidsplasser, er bedre, tar også feil. Det er dessuten ingenting i veien for at vi kan eie våre egne arbeidsplasser i et markedsøkonomisk system. Problemet er bare at det da også er risiko for at vi taper penger.
Det er ikke et nytt økonomisk system vi trenger. Det som er viktig, er å satse på at flest mulig gode prosjekter realiseres, slik at det blir flest mulig gode og solide bedrifter, at vi har færrest mulig monopoler, og at vi velger politikere som både spiller på lag med de økonomiske aktørene og ser til at markedet fungerer på en best mulig måte.
Innlegget var publisert i Dagbladet 5. mars 2020.
Relatert
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
