Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Store fordeler med markedsøkonomi

De som hevder at vi ikke trenger økonomisk vekst, tar feil. Markedsøkonomien gjør det mulig å få til grønn vekst, skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

Mathilde Fasting

Publisert: 7. mars 2020

Det er noen som hevder at vi trenger et helt nytt økonomisk system. Men markedsøkonomien er det beste økonomiske systemet vi kjenner. Markedsøkonomien gjør det mulig å ha sjenerøse velferdsordninger. Den bidrar til at vi får produsert varer og tjenester som vi trenger og ønsker oss. Og vi trenger markedsøkonomien, dersom vi skal løse klimaproblemet.

Markedsøkonomi, eller det noen kaller kapitalisme, gjør det mulig å skape nye verdier, blant annet gjennom spesialisering og arbeidsdeling, konkurranse, handel, innovasjon og bruk av ny teknologi.

De to mest sentrale forutsetningene for markedsøkonomien er privat eiendomsrett og frivillig bytte av varer og tjenester.

En velfungerende markedsøkonomi krever et lovverk som gir riktige rammer og gode insentiver til å starte og drive bedrifter. For å få til en god fordeling av det som skapes, bruker vi også skattesystemet, trepartssamarbeidet og velferdsordninger. Det er gjennom politiske beslutninger at vi påvirker alt dette.

Det er en klar sammenheng mellom demokrati og markedsøkonomi, og likheten er særlig at både markedsøkonomien og demokratiet forutsetter frie valg. En fri markedsøkonomi bidrar også til tillit i befolkningen, mindre skattesnyteri og korrupsjon. Det fins ingen velutviklede demokratier som ikke også har markedsøkonomi.

Markedsøkonomien er fleksibel og er hele tiden i endring som følge av kriser eller nye utfordringer, men de grunnleggende premissene for selve systemet består. De som hevder at vi ikke trenger økonomisk vekst, tar feil. Markedsøkonomien gjør det mulig å få til grønn vekst.

De som hevder at en form for planøkonomi eller demokratisk sosialisme, der alle eier sine egne arbeidsplasser, er bedre, tar også feil. Det er dessuten ingenting i veien for at vi kan eie våre egne arbeidsplasser i et markedsøkonomisk system. Problemet er bare at det da også er risiko for at vi taper penger.

Det er ikke et nytt økonomisk system vi trenger. Det som er viktig, er å satse på at flest mulig gode prosjekter realiseres, slik at det blir flest mulig gode og solide bedrifter, at vi har færrest mulig monopoler, og at vi velger politikere som både spiller på lag med de økonomiske aktørene og ser til at markedet fungerer på en best mulig måte.

Innlegget var publisert i Dagbladet 5. mars 2020.

Publisert: 24. januar 2023
Klima Markedsøkonomi Økonomisk vekst
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Jan Erik Grindheim

Immigration does not resemble a zero-sum game

This does not look like a zero-sum game.
Innvandring og integrering
Kristin ClemetMathilde Fasting

Intet nytt fra Stensbak

Vil man diskutere virkningene av ulikhet, må presisjonsnivået være langt høyere.
Formuesskatt
Utsnitt fra EU flagget
Eirik Løkke

Norge kan neppe ro seg unna realitetene i EU-debatten

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) uttrykker i Klassekampen (22. juli) et håp om at den norske roingen under fotball-VM kan gjøre nordmenn mer motstandsdyktige mot EU. 
EU og EØS
EU norge
Kjetil Wiedswang

Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?

EØS-avtalen risikerer en langsom og smertefull død. Island kan bidra med barmhjertighetsdrap.
EU og EØS
fotball stadium
Eirik Løkke

Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap 

Venstrelederen argumenterer for at det er viktig med visjoner og drømmer; det kan jeg være enig i. Men enda viktigere er det, særlig for politikere, å vektlegge økonomisk edruelighet når de skal håndtere skattebetalernes penger. 
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.
EU og EØSNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo