Økonomiske systemer og modeller

Når ingen vil kapitalismen vel, taper alle

Markedet er i dag venneløst, og ses ikke på som en god tjener. Det har mistet sin legitimitet fordi venstresiden har lyktes med å fremstille det som grådig og asosialt. Det vil vi alle tape på.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 1. januar 2023

I forrige spalte skrev jeg om at markedsøkonomien mister legitimitet når den ikke leverer gode resultater. Men markedsøkonomien mister også legitimitet når den fremstilles som asosial og drevet av egeninteresser. Det store ankepunktet fra både venstresiden og konservative er at markedsøkonomien ikke anerkjenner menneskets sosiale karakter. Forfølgelse av egeninteresse harmoniserer ikke med menneskets sosiale karakter. Hegel ville snudd dette på hodet og sagt at marked og handel ikke er spesielt individualistisk. Marked og handel er snarere sosialt – en koordineringsmekanisme hvor vi anerkjenner at vi er avhengige av hverandre.

Poenget mitt er ikke at markedsøkonomien er perfekt. Jeg er konservativ. Reguleringer trengs, og mye kan gå galt. Vi bør ikke ha en naiv tro på markedet. Men der venstresiden og konservative skiller lag, er når venstresiden til stadighet viser at de har en svært naiv tro på styring av markedet. 

Nyliberaleren Jens Stoltenberg er blitt hyllet for å si at markedet er en god tjener, men ingen god herre. Det var kanskje politisk nødvendig av Stoltenberg å si dette. Tolket i beste mening kan sitatet forstås som en støtte til regulert og fri markedsøkonomi med omfordeling. Og det var en slik tolkning Stoltenberg sto for. Han var i prinsippet imot aktiv næringspolitikk. Markedet skal avgjøre hvilke næringer som er lønnsomme og overlever. Staten bør regulere utslipp med avgifter, men markedet er en god tjener til å avgjøre hvilke løsninger som vinner frem. 

Men Stoltenberg har tapt. Det er ikke hans tolkning som dominerer dagens Arbeiderparti, og heller ikke i store deler av næringslivet, særlig det «grønne». Man forfølger egeninteressen og underdriver at poenget med markedsøkonomi er å støtte kapitalismen, ikke kapitalister. De som ikke ser forskjellen, må lese Adam Smith på ny. Kapitalister både til høyre og venstre har fått for sterk politisk innflytelse i Norge. Det er ikke bare arbeidsgivere som kan forringe konkurransen og stikke av med urimelig gevinst. I fagbevegelsen og en stadig større offentlig sektor kan man se det samme. 

Stoltenberg burde formulert seg kortere: «markedet er en god tjener», hadde holdt. Ved å si at markedet ikke er en god herre, åpnes det for andre mektige politiske herrer: styringsivrige politikere og mektige intresseorganisasjoner. Markedet er i dag venneløst, og ses ikke på som en god tjener. Det har mistet sin legitimitet fordi venstresiden har lyktes med å fremstille det som grådig og asosialt. Det vil vi alle tape på.

Artikkelen er publisert i Minerva nr. 4-2022.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter