Jan Erik Grindheim svarer.

På mange måter speiler særmerknadene i EØS-utredningen viktige uenigheter i den norske befolkningen om Norges forhold til EU.

BREV nr. 35

Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?

Neste helg skal det velges nytt Europaparlament. Hvorfor er ikke norske medier opptatt av hvordan det vil kunne gå? Dette er et valg som har direkte betydning for hvilke lover og regler som kan bli gjeldene her til lands i årene som kommer.

BREV nr. 25

Demokratiet i Norge fungerer godt, men kan likevel forbedres. Norge må i EØS følge EUs lovgivning, som vi bare i liten grad kan påvirke. Ved norsk EU-medlemskap ville Norge derimot delta i EUs demokrati. 

Om det er én ting som kommer ut av EØS-utredningen, må det være at Norge har to alternativer: Beholde EØS-avtalen eller melde seg inn i EU.

BREV nr. 23

Den første folkeavstemning om norsk EU-medlemskap fant sted i 1972. Søknaden skapte stor strid og seier for nei-siden. Norge fikk i stedet en frihandelsavtale for industrivarer.

BREV nr. 22

Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer. 

BREV nr. 21
Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem. 

BREV nr. 19

Sveits har valgt sin egen vei overfor EU. Den tosidige tilknytning har vært strevsom, tatt tid og er ennå ikke stabil. Forholdet er snarere preget av motsetninger på flere felt. 

Rogaland er Norges fjerde største eksportfylke, og det er til EU eksporten av varer og tjenester går.

EU representerer et stadig bredere, dypere og tettere samarbeid på områder Norge er interessert i.

Er Norge bedre tjent med å stå utenfor enn innenfor det politiske samarbeidet i EU?

Dersom Donald Trump blir valgt til president i USA i november, vil vi måtte ta av silkehanskene og for alvor vurdere hva det innebærer for Norge å stå utenfor EU-samarbeidet. Det er synd at det et sikkerhetspolitisk jordskjelv må til for å realitetsorientere oss.

Europa, og verden ellers, har endret seg svært mye siden Senterpartiet (Sp) tok standpunkt mot norsk medlemskap i EU, eller EEC som det het den gangen.

Det var mange gode grunner til å melde seg inn i EU da det norske folk sa nei til EU for 30 år siden. Det gjelder fortsatt. Men det handler ikke først og fremst om økonomi.

Verden preges av en politisk og økonomisk fragmentering som utfordrer Norge som nasjon og Agder som region. Hva gjør vi med det?

EU er ikke det samme EU som vi sa nei til i 1994. Det er heller ikke den postkommunistiske tornerosesøvnen vi befant oss i den gang. Det nytter ikke å ta OL-floka når Europa er i krig og forbereder seg på mer krig.

I praksis har ikke noen nordmenn under 47 år fått si sin mening om Norges forhold til EU, men enda viktigere er det at debatt om Norges forhold til EU har vært nærmest fraværende siden 1994. En slik debatt trengs.

BREV nr. 1

Kan synet på ‘hvor jeg hører til’ ha fått et annet innhold i dag enn når Norges forhold til EU ble bestemt i forrige århundre? Om så, bør en ny generasjon av velgere snart få si sin mening.

EU blir viktigere for Norge på stadig flere politikkområder. Det er på tide med en ny norsk EU-debatt. I en slik verden burde det kanskje være åpenbart at vi fra norsk side ville være best tjent med å være medlem av EU.

Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?

I noen tilfeller vil det være greit å ikke vite om det som er ubehagelig, men når det gjelder EU og Norges forhold til EU, er det skadelig å ikke vite.

Det grønne skiftet i Europa venter ikke på Norge. Norge trenger både kjernekraft og EU-medlemskap.

Dagsavisen mener at brexit-avtalen britene har fått med EU viser at EØS er en bedre løsning for Norge. Absolutt, men et norsk medlemskap i EU ville vært enda bedre., skriver Jan Erik Grindheim i Dagsavisen.

"Trump- og Brexit-kaoset som har rammet våre tradisjonelt to nærmeste allierte, synes å ha påvirket nordmenns holdninger til EU."

"Folket blir aldri modent for en EU-debatt uten at noen gjør et forsøk på å modne det." Jan Erik Grindheim i DN.

"Mens våre nordiske naboer, med samfunnssystemer som ligner det norske, klarer seg utmerket i EU selv uten et oljefond, og er med på å bestemme Europas og sin egen fremtid, sitter ikke norske politikere engang på gangen i EU."

"Hvis partiet ønsker å redde Distrikts-Norge og skape flere arbeidsplasser gjennom privat sektor, er det viktig å forsvare EØS-avtalen, men politisk innflytelse i EU ville heller ikke ha vært av veien."