Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
atomkraft
Økonomi

Ja til kjernekraft og ja til norsk EU-medlemskap

Det grønne skiftet i Europa venter ikke på Norge. Norge trenger både kjernekraft og EU-medlemskap.

Mathilde Fasting

Publisert: 26. april 2023

Nylig var jeg på biltur i Portugal og Spania. Spania har fjerde største andel av solenergi sin energimiks i EU. Portugal ligger midt i feltet, men øker betydelig. Hvor du enn kjører, særlig nordvest i Spania, er det vindparker.

Ny vindenergi vokste mest i Spania i 2022, og vind er nå Spanias nest største energikilde, rett etter kjernekraft. Portugal har over 50 prosent av sitt energibehov dekket av fornybar energi, med vind som størst og vannkraft som nummer to. Landene har bare en energiforbindelse til resten av det europeiske kontinentet, men det er flere forbindelser på gang. Både Portugal og Spania har store muligheter til å bygge ut mer vind- og solenergi. 

Europas ulike energimikser

De 27 EU-landene har alle ulike energimikser. Noen land har mer vannkraft, som Sverige, noen bygger nye atomkraftverk, som Finland, mens andre bygger ut fornybar energi, som sol og vind. I tillegg spares det på energien og satses på energieffektivisering. Det går fort.

Det grønne skiftet som pågår i Tyskland har vist at selv om tyskerne har vært flinke til å bygge ut vind og solenergi, var de altfor avhengige av russisk gass før krigsutbruddet. Dessuten stengte Tyskland ned sine siste atomreaktorer for noen uker siden. Likevel er det ingen som tviler på at Tyskland arbeider hardt for å nå klimamålene.  

I Frankrike er det kjernekraft som er hovedenergikilden. EU klassifiserer i dag kjernekraft som en grønn investering, og Frankrike satser etter en lang periode med lite utbygging. I april lanserte Frankrike den konkrete fremdriftsplanen for fornyelse av kjernekraftkapasiteten. To kraftverk planlegges i Nord-Frankrike, og ytterligere to er tenkt lengre syd. Det første anlegget skal være klart til produksjon i 2035. Selv om det pågår en diskusjon om kjernekraft i EU, og da særlig mellom Tyskland og Frankrike, viser utviklingen at ulike energimikser er mulig innen EU.  

Ambisiøse aktører

EU oppfattes som spydspissen i klimapolitikken, ikke som «rikmannsklubben» som bare tenkte på økonomisk vekst. I 1994 var EU-landene de vesteuropeiske, og i dag er EU 27 land over hele det europeiske kontinentet.

Dessuten har krigen i Ukraina for alvor gjort det klart at energi og klimaomstilling henger tett sammen. I januar 2023 var vind og solenergi for første gang i historien EUs viktigste energikilder, nærmere 20 prosent av hele energibehovet i EU ble dekket av fornybar energi, litt mer enn atomkraften. I lys av at russisk gass forsvant fra energimiksen, at tørke førte til lavere vannkraftinndekking og at Frankrike i hele 2022 måtte stenge atomkraftverk for vedlikehold, er dette ganske imponerende. 

Det grønne skiftet i Europa venter ikke på Norge. Nylig ble Net-Zero Industry Act vedtatt, som en reaksjon på den amerikanske IRA – Inflation Reduction Act – som er det litt misvisende navnet på den store grønne subsidiepakken som er vedtatt. Det vil øke tempoet på utbygging av fornybar energi enda mer. Innen 2030, som ikke er lenge til, skal EU-landene produsere minimum 40 prosent av den teknologien som trengs for å oppnå klima- og energimålene sine. EU er ambisiøst fordi EU-landene er ambisiøse. 

MDG har snudd

Klima og energi er også svært viktige politikkområder i Norge. Vi er Europas største gassleverandør, og gass vil Europa trenge lenge, selv om fornybarutviklingen går fort. 

Fremover vil vi ha mange av de samme utfordringene EU-landene har med å produsere mer ren energi og det blir nok en ny EU-debatt i Norge.  

EUs klimapolitikk er den viktigste årsaken til at MDG har snudd i spørsmålet om et mulig norsk medlemskap i Norge. I mai har MDG landsmøte, og der vil EUs klimapolitikk bli diskutert. Selv om MDG ikke er et stort parti i Norge, kan standpunktet om EU få ringvirkninger, og selv om KrF heller ikke er et stort parti, bør diskusjonene om kjernekraft også få ringvirkninger. Norge er, som KrFs Lars Korvald sa for mange år siden, «et land i verden» – eller i alle fall et land i Europa. 

Innlegget er publisert hos Altinget 24.4.2023.

Publisert: 26. april 2023
Europa Kjernekraft EU-medlemskap
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin ClemetMathilde Fasting

Aps Frode Jacobsen går i ring

Arbeiderpartiets fremste skattepolitiker har avslørt at han ikke aner hvordan norsk næringsliv ser ut.
FormuesskattSkatt og avgifter
skole lærer
Kristin Clemet

Tiltak mot lærermangel

Takk til professor emeritus Karl Øyvind Jordell for en interessant artikkel om årsakene til dagens lærermangel (10. mai).
Utdanning og forskning
Omsorg, eldre, lege, hender
Hege MoenMathilde Fasting

Kan trykket på fastlegeordningen lettes fra utsiden?

Dagens velferdssystem utnytter ikke de positive ressursene som ligger til den enkelte bruker. Vi tror at en enklere velferdsmodell kan forebygge helseplager, frigjøre flere offentlige ressurser – og avlaste fastlegene.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Aslak Versto Storsletten

Det offentlige klarer ikke la være å sløse penger.

Subsidiekulturen fører gang på gang til økte kostnader på offentlige prosjekter. Det grønne skiftet er et godt eksempel.
Økonomisk politikk
Jan Erik Grindheim

Vil Arbeiderpartiet endre arbeidslinja?

Agder har flest uføretrygdede i hele landet og prosentvis færrest sysselsatte. Har ikke sørlendingene forstått poenget med arbeidslinja?
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Skjalg Stokke Hougen

Kina er en dårlig handelspartner

Kinas bruk av sanksjoner mot vestlige selskaper og stater gir grunn til årvåkenhet. Likevel er det vanskelig, om ikke umulig, å koble seg av den kinesiske økonomien.
Totalitære og autoritære regimerHandelØkonomiGlobalisering

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo