Hva slags markedsmuligheter finnes i Arktis? Hva betyr dette for Kina og Russlands interesser og motiver? Hva betyr et NATO-omringet Arktis for Russland og verdenssikkerheten? Og hva betyr alt dette for Norge?

Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.

Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.

Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.

Hvordan finansieres de norske partiene? Spiller det noen rolle hvem som får mest? Er det på tide å innføre maksgrenser på pengebidrag til partiene?

Nye tiltak for å endre kulturen i Forsvaret har ikke effekt så lenge ledere med dårlige holdninger får være en del av organisasjonen.

Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?

Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.

Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge. Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.

Må dagens politikere være med i underholdningsprogrammer for å lykkes? Hva har denne utviklingen å si for politikken og demokratiet?

Dette notatet ser nærmere på utviklingen i det norske arbeidslivet, og hvilke tiltak som kan føre til et mer inkluderende arbeidsliv.

Hvordan har khomeinismen medvirket til situasjonen i Iran i dag? Kan vi håpe på et fremtidig demokratisk Iran?

The Clash of Civilizations er en omfattende og krevende bok. Den fortjener å bli diskutert og kritisert. Den fortjener at man fortsetter å utlede forskningsspørsmål fra den. Og den fortjener utvilsomt status som klassiker i studiet av internasjonal politikk.

Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.

Hva skyldes problemene? Hvordan er samspillet mellom statlige, kommunale og private aktører i dag? Og hva vil de private aktørenes rolle være i fremtidens barnevern?Dette notatet ser nærmere på barnevernet.

Når norske politikere skal ta stilling til liberaliseringer innen medisinsk bioteknologi, kan det være lurt å ha innsikt i hva som er praksis i andre europeiske land. I dette notatet sammenlignes norsk lovgivning med lovgivningen i europeiske land på noen sentrale saker.

Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?

Will we manage the rapid transition to climate neutrality and at the same time preserve the achievements of liberal modernity?

Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.

Dette notatet ser nærmere på hvilke implikasjoner omstillingen til MDG, med sakseierskap på flere områder enn klima og miljø, kan ha for partiets velgermobilisering de neste årene.

Regjeringens forslag til statsbudsjett vil føre til at all realavkastning vil gå til å betale skatt. Det vil ikke gi rom for verken levekostnader eller investeringer i norskeide bedrifter.

If ever an era confirmed why it is both right and important to be a classical liberal – or at the very least to understand and learn from classical liberalism – it is the time we are living through right now.

Valget i oktober får mye oppmerksomhet, da man frykter at Brasil kan bevege seg i en mindre demokratisk retning. 

Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?

En mye omtalt strategi de siste årene er sportsvasking, der stater bruker idrett som et instrument for å dekke over menneskerettighetsbrudd eller andre kritiske forhold. Dette notatet ser nærmere på sportsvasking med fokus på investeringer i internasjonal fotball.

Hva kjennetegner de sosialdemokratiske partiene i Europa i dag? Hvilke prinsipper legger de til grunn? Og hva vil det si å være sosialdemokratisk?

Kjønnsforskjellene øker idet elevene går fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette notatet presenterer innspill og tiltak til den kommende ungdomsskolereformen.

Dette notatet ser på de tre prinsipielle debattene rundt valgloven; sperregrensen, valgdistrikter og stemmerettsalder.

Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.

Konservative og kristendemokratiske partier har spilt en nøkkelrolle i utviklingen av det Europa vi kjenner i dag. Men hva slags partier er dette? Og hvilke fellestrekk deler de?

Dette notatet har som mål å styrke faktagrunnlaget i debatten om norsk privat eierskap og betaling av skatt. I notatet presenteres nytt empirisk materiale over bedriftsdata fra 2016.

Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?

Høye kraftpriser har skapt politisk debatt om Norges energipolitikk og kraftsystem. Kommer de høye kraftprisene oss alle til gode? Eller stemmer ikke dette? Les nytt notat av Mats Kirkebirkeland om kraftutbytter og kraftpriser.

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.