Innledning

Siden regjeringsskiftet i 2021 har det vært mye offentlig debatt om økt utflytting av personer med høye formuer. I Civita-notat nr. 20/2025, Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet, så vi på hvor mange som har flyttet ut av landet. Hensikten med dette notatet er å løfte frem netto virkninger av emigrasjon og innvandring etter formue og hvordan dette relaterer til bedriftseierskap, målt ved aksjeeierskap.

Analysene bygger på datasett fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som inkluderer bedriftsdata, aksjonærdata, arbeidsmarkedsdata, bostedsdata, personlige skattedata og data over emigrasjon og innvandring. Dataene er sammenstilt av professor Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI og bearbeidet av NyAnalyse.

En pdf-versjon av notatet kan lastes ned her:

Hovedfunn

• Under Støre-regjeringen har det vært netto utflytting blant personer med formue over 10 millioner kroner. Dette står i kontrast til utviklingen under Solberg-regjeringen, hvor det samlet var netto tilflytting i alle formuesgrupper, også for de som hadde høye formuer.
• Målt som andel av befolkningen har det skjedd et taktskifte under den sittende regjeringen. 1,35 prosent av alle med formue over 100 mill. kroner flyttet fra Norge i 2022, etter justering for tilflytting. Skulle denne fraflyttingen vare ved over 25 år, tilsvarer det tap av om lag 1/3 av den befolkningsgruppen.
• Det flyttet flere med formuer over 50 mill. kroner i de to årene etter at Støre-regjeringen kom til makten enn samlet under de åtte årene med Solberg-regjeringen. Den årlige utflyttingen for personer med netto formue over 10 mill. kroner viser sterk vekst allerede i 2021, noe som indikerer økt fraflytting rett etter valget.
• Personer som har mer enn 10 mill. kroner i netto formue og har flyttet ut, har mellom 58 og 93 prosent av sin formue i eierskap i aksjeselskaper.

Utflyttingen øker markant når Støre-regjeringen vinner i 2021

Som vist i Civita-notat nr. 20/2025 har utflyttingen av nordmenn med formue økt kraftig under Støre-regjeringen. Det mest slående funnet var at det i gjennomsnitt flyttet ut 17 personer med formue over 50 millioner kroner per år under Solberg-regjeringen, mens tallet under Støre-regjeringen har økt til 77 personer. Også i gruppen med formue mellom 10 og 50 millioner kroner var økningen betydelig. Tallene for disse er et årlig gjennomsnitt på 103 personer mellom 2014 og 2021 og 181 personer mellom 2022 og 2023. Omfanget av utflytting for de med formue under 10 millioner kroner er derimot om lag likt, med 26 000 –27 000 utflyttere i gjennomsnitt under de to regjeringene. Det er altså blant de med høyere formuer at forskjellene mellom regjerings-
periodene er tydelige. Blant personer med formue over 50 millioner kroner er utflyttingen 4,5 ganger høyere under Støre-regjeringen enn under Solberg-regjeringen.

Årlig gjennomsnittlig antall emigrerte fra Norge, alder 17+ per regjeringsperiode, relatert til hverandre, fordelt etter høyeste beregnede netto formue i 2023-kroner i fem år før emigrasjonen. 2014–2023.

Samlet emigrasjon fra Norge for hele perioden 2014–2023 var om lag 269 000 personer. De aller fleste av disse har moderat formue. Om lag 268 000 personer hadde formue under 10 millioner kroner (99,45 prosent). Om lag 1 190 personer emigrerte personer hadde mellom 10 og 50 millioner kroner i beregnet formue (0,44 prosent), og 290 emigrerte personer hadde over 50 millioner kroner i beregnet formue (0,11 prosent). Personene med svært høy formue er få i antall, men deres økonomiske betydning for bedriftsinvesteringer og arbeidsplasser er stor.

Ser vi nærmere på den årlige utflyttingen, viser den at utflyttingen av mennesker med formue under 10 millioner kroner har vært forholdsvis stabil. Den toppet seg i årene etter den store emigrasjonsbølgen i 2014 og 2015 og var på det laveste under Covid-pandemien. Forskjellene mellom de enkelte formuesgruppene som har emigrert er også moderat.

Antall emigrerte per år fra Norge, alder 17+ med norsk ID-nummer med formue under 10 mill. 2023-kroner, fordelt etter høyeste beregnede netto formue i 2023-kroner i fem år før emigrasjonen. 2014–2023

For formuer over 10 million kroner, finner man derimot en betydelig økning i emigrasjonen etter at Støre-regjeringen tiltrådte. 2021 hadde høyere emigrasjon enn i noen andre av årene under Solberg-regjeringen, og man kan mistenke at noen av disse tok beslutningen etter at det ble klart at stortingsvalget 2021 ville føre til en Arbeiderparti-ledet regjering.

Det var i årlig gjennomsnitt 122 personer med formue over 10 millioner kroner som emigrerte fra Norge under Solberg-regjeringen. Det står i motsetning til et årlig gjennomsnitt på 258 under Støre-regjeringens to første budsjettår, som tilsvarer 111 prosent økning. Delt ned på formuesgrupper var økningen på 76 prosent for de med formue mellom 10-50 mill. kroner og 328 prosent for de med formue over 50 mill. kroner. Skiller man ut de med formue over 100 mill. kroner, var økningen over 500 prosent.

Antall emigrerte per år fra Norge, alder 17+ med norsk ID-nummer, fordelt etter høyeste beregnede netto formue i 2023-kroner i fem år før emigrasjonen. 2014-2023

Note: Antallet emigrerte i 2014 med formue over 50 mill. kroner er satt til 9 da det reelle antallet var under minste rapporterings-grense på under 10 og avrundet antall personer med formue under 10 mill. kroner er benyttet. Korrekt tall er benyttet ved beregning av endringsprosenter.
Kilde: BI ved professor Amir Sasson, SSB og NyAnalyse

Personer med netto formue over 10 millioner kroner har et stort direkte aksjeeierskap

De aller fleste bedrifter er organisert som aksjeselskaper. Vi har sett på andelen av alle emigrerte som har eierskap i ett eller flere aksjeselskaper, fordelt etter tre formuesgrupper og etter hvilken regjeringsperiode de flyttet ut i.

Tallene viser at andelen som eier aksjer direkte (hvor aksjefond ikke er inkludert) øker kraftig når netto formue overstiger 10 millioner kroner. Allerede i denne gruppen har over halvparten eierandeler i aksjeselskaper. For de som har formuer over 50 millioner kroner, eier rundt 90 prosent aksjer.

Andelene er relativt stabile på tvers av regjeringsperioder, men de viser at andelen som flytter som har personlig aksjeeierskap er noen prosentpoeng høyere i 2022–2023 enn i 2014–2021.

Andelen emigrerte, alder 17+, fordelt etter regjeringsperiode og høyeste beregnede netto formue a i 2023-kroner i fem år før emigrasjonen og om de er identifisert med personlig eierskap i aksjeselskap, eller ikke. 2014–2023

Netto utflytting av næringsformuende etter regjeringsskiftet

Figuren viser årlig gjennomsnittlig netto innflytting til Norge av personer over 17 år med formue over 10 millioner kroner, fordelt etter om flyttingen skjedde under Solberg-regjeringen (2014-2021) eller Støre-regjeringens første budsjettår (2022). Når man skiller mellom personer som eier aksjer og de som ikke gjør det, fremkommer et interessant mønster.

I 2022 var det, etter at innflytting er trukket fra, netto utflytting fra Norge av 106 personer med næringsformue (definert ved eierskap av aksjer) og formue over 10 millioner kroner, fordelt på 49 personer med formue mellom 10 og 50 millioner kroner og 57 personer med formue over 50 millioner kroner, hvor 45 av dem hadde formue over 100 millioner kroner. Samtidig var det i 2022 netto innflytting til Norge av 20 personer med formue over 10 millioner kroner, men som ikke eide aksjer personlig. De aller fleste av disse hadde mellom 10 og 50 millioner kroner i formue.

Årlig gjennomsnittlig netto innflytting til Norge, personer med beregnet formue over 10 mill. 2023-kroner, alder 17+ med norsk ID-nummer, fordelt etter regjering. 2014-2022.

Analysen foretar ikke en kausalanalyse, men funnene gir en sterk indikasjon på at den skjerpede eierbeskatningen under Støre-regjeringen, som i størst grad rammet næringsformue, er en sentral faktor for emigrasjon av de mer formuende med næringsinvesteringer. Dette støttes også av medieomtaler, hvor flere utflyttere har pekt på økt eierbeskatning som en fremtredende faktor for utflytting.

Vi kan ikke observere et skille i netto tilflytting mellom eierskap av næringskapital og høyere formue under Solberg-regjeringen. Den årlige gjennomsnittlige netto innflyttingen til Norge, etter at utflytting er trukket fra, deler seg nesten 50/50 for personer med formue over 10 millioner kroner som eier og ikke eier aksjer.

Under Solberg-regjeringens periode fra 2014–2021 innvandret det årlig i netto gjennomsnitt om lag 63 personer med formue mellom 10 og 50 millioner kroner (33 eier aksjer og 30 eier ikke aksjer) og om lag 3 personer med formue over 50 millioner kroner (1,8 eier aksjer og 1,3 eier ikke aksjer, målt over tid).

Netto innflytting og utflytting som andel av befolkningen viser et taktskifte for personer med høy formue under Støre-regjeringen

Måler man netto innflytting og netto utflytting som andel av befolkningen, fordelt på formuesgrupper, finner man et interessant taktskifte etter at Støre-regjeringen overtok. Under Solberg-regjeringen var det netto innflytting i alle grupper med formue under 50 millioner kroner. Dette er også tilfellet under Støre-regjeringen for gruppen som har formue under 10 millioner kroner, mens det er netto utflytting for de som har formue mellom 10 og 50 millioner kroner. Målt som andel av befolkningen er utflyttingen lav (0,25 promille), men det er det første året i hele perioden 2014–2022 med netto utflytting fra Norge for denne gruppen.

For personer med formuer over 50 millioner kroner var det enkeltår med netto utflytting under Solberg-regjeringen, men dette kompenseres med høyere netto innflytting i andre år, slik at det er netto innflytting over perioden 2014–2021.

I Støre-regjeringens første budsjettår er det en tydelig netto utflytting av personer med formue over 50 millioner kroner, etter at det er justert for innflytting for personer i denne gruppen. Målt som andel av befolkningen, var det 0,17 prosent av de med formue mellom 50 og 100 millioner kroner som valgte å flytte i 2022.

Den virkelig store endringen finner vi for de med formue over 100 millioner kroner. Det var i 2022 om lag 3 400 personer i denne gruppen, og netto utflytting, etter justering for innflytting, viser at 46 av dem valgte å flytte. Det utgjør 1,35 prosent av denne befolknings-gruppen. Det kan er en lav andel, men indikerer et betydelig trendskifte.

Netto innflytting (utflytting ved negative verdier) per år for personer 17 år eller eldre for perioden 2014–2022 fordelt etter beregnet formue målt ved 2023-kroner

Endringene etter stortingsvalget blir tydeligere når det settes opp i en graf under.

Skulle utflyttingen holde seg på 2022-nivået, ville om lag 1/3 av alle som i dag har formue over 100 millioner kroner flytte ut over en 25-årsperiode. Gitt omfanget disse har av næringsinvesteringer, og skaperkraften denne formuesgruppen står for i økonomien, ville en slik årelating av norsk eierskap ha klare negative virkninger for økonomien over tid.

Vi har ikke tall for netto innflytting i 2023, men antallet med formue over 100 millioner kroner som flyttet ut i 2023 var om lag det samme som i 2022, henholdsvis 55 og 50 personer.

Netto innflytting (positive verdier) eller utflytting (negative verdier) for personer med formue mellom 50–10 mill. 2023-kroner og over 100 mill. 2023-kroner, målt som andel av befolkningen i formuesgruppen i det enkelte år. 2014–2022

Om prosjektet, datagrunnlaget og metoden

NyAnalyse gjennomfører, på oppdrag av Civita, et prosjekt som har som mål å gi et empirisk grunnlag for å forstå betydningen av norsk eierskap for verdiskapingen i næringslivet, sett opp mot andre eiergrupper, herunder utenlandsk og offentlig eierskap. Prosjektet tar også for seg betydningen som eierskap har for kapitaltilgang til næringslivet. Arbeidet er basert på registerdata og dokumenterer utviklingen over tid. Datagrunnlaget er primært sammenstilt av SSB og inkluderer bedriftsdata, aksjonærdata, arbeidsmarkedsdata, bostedsdata, personlig skattedata og data over emigrasjon og innvandring.

NyAnalyse er et analyseselskap med hovedfokus på problemstillinger relatert til bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og næringspolitikk. Partner og seniorøkonom Villeman Vinje i Ny Analyse AS er prosjektleder og hovedansvarlig for tallgrunnlaget i dette notatet. Han har over to tiår jobbet med rammevilkår for norsk eierskap og verdiskaping.

I tillegg trekker prosjektet på kompetanse i to akademiske kunnskapsmiljøer. Professor ved NHH, Karin Thorburn, og førsteamanuensis ved NHH, Jøril Mæland, er sparringspartnere rundt den faglige innretningen av prosjektet og har i tillegg en kvalitetssikringsrolle. Professor Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI er hovedansvarlig for datahåndtering, i tillegg til faglige bidrag. Mathilde Fasting har deltatt som prosjektleder fra Civita.

Denne delrapporten i prosjektet viser hvordan netto innflytting var det normale for alle formues-grupper under forrige regjering, mens det under Støre-regjeringen har vært netto utflytting blant
de mer formuende. Det presenteres også data som viser et skille i flyttemønster mellom de som eier aksjer og de som ikke gjør det. Det er ikke gjennomført en kausalanalyse, men det er hentet ut
en stor mengde grunnlagsdata på et område hvor det ikke publiseres offentlige data.

Analysen omfatter alle personer med norsk personnummer som har flyttet ut av Norge i perioden 2014–2023 eller inn til Norge i perioden 2014–2022. Disse personene er delt opp i grupper etter beregnet formue, målt i inflasjonsjusterte 2023-kroner, og analysert på gruppenivå etter formue og eierskap av aksjer. For å fange opp de mer formuende personene som har flyttet, har hver person blitt plassert i den høyeste formuesgruppen som de har tilhørt i løpet av en femårsperiode.

Analysen omfatter personer på 17 år eller eldre, med offentlig ID-nummer. Det er ikke foretatt justeringer i formuesgruppene etter endret innslagspunkt i formuesskatten eller justert verdsetting av ulike aktiva i formuesskatten, men det er benyttet faste inflasjonsjusterte 2023-kroner formuesgrupper, basert på SSBs estimat på beregnet formue for hver person. Dette estimatet på beregnet formue fra SSB svinger i liten grad med endringer i formuesskattens innretning, siden den forsøker å måle de underliggende verdiene.
 
Professor Amir Sasson på BI har stått for aggregering av registerdata. For enkeltår vil det i flere formuesgrupper være færre utflyttede og innflyttede enn minstekategorien de har lov til å lage aggregerte data på, som er «under 10». Dette er spesielt relevant i enkeltår i Solberg-regjeringens perioder.

En pdf-versjon av notatet kan lastes ned her:

Civita er en liberal tankesmie, som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Den enkeltes publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nzødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemeldinger, slik at vi kan rette opp eller justere.

Ta kontakt med forfatteren på [email protected] eller [email protected].