Ideer

Globaliseringen, et stadig mer flerkulturelt samfunn og det banale faktum at mennesker alltid har ulike meninger og oppfatninger, gjør det nødvendig med debatter om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne. Bestill boken her.

Les professor Lars Svendsens innlegg til Rokkansenterets konferanse ”Den nordiske velferdsmodellen – et konkurransefortrinn eller ulempe?”: "Den nordiske modellen er godt i samsvar med hovedstrømmen i den liberale tradisjonen, og nettopp dette er et av våre fremste konkurransefortrinn."

Venstresiden har omfavnet Quentin Skinners frihetsbegrep. Men i norsk historie er det snarere nyliberalismen enn sosialdemokratiet som har begrenset den vilkårlige makten.

Anton Hellesøy skriver i et svar til min kronikk om Bertolt Brecht (14.02) at jeg er fortørnet over at det spilles Brecht i Norge. Det må sies å være vrangvilliglesning. Jeg har kritisert «Brecht-bølgen» som ukritisk raddisreklame, skriver historiker i Civita Bård Larsen i Bergens Tidene.

Se Civita-TV fra frokostmøtet med Gabi Gleichmann, Morten Kinander, Nils Rune Langeland og Eva Sarfi. Tema var Ungarns nyere konstitusjonelle historie, forholdet til antisemittisme og behandlingen av romfolket, samt den bredere politiske konteksten til landet som nå trues med ”konkurs” av EU.

Bård Larsen skriver om utviklingen i Ungarn: "At Ungarn er på vei mot fascisme er nok både en prematur og en overdrevet anklage. Likevel er utviklingen bekymringsverdig, av flere årsaker. Tabuiseringen av den historiske ballasten har ført til en polarisering av samfunnet. I bunnen ulmer antikommunismen, med et påheng av nasjonalistiske og rasistiske tendenser."

"Uansett hvor mye du strever for å bli bedre, hjelper det lite hvis naboen blir enda bedre,” skriver Thomas Hylland Eriksen i Dagbladet. "Eh, nei, Hylland Eriksen. Det hjelper faktisk at du strever. Du kan faktisk bli bedre selv, selv om naboen blir enda bedre. Det er i grunn slik samfunnet går fremover," svarer Kristian Tonning Riise.

Meld deg på frokostmøte tirsdag 14.2. Her vil vi se på Ungarns nyere konstitusjonelle historie, forholdet til antisemittisme og behandlingen av romfolket, samt den bredere politiske konteksten til landet som nå trues med ”konkurs” av EU. I panelet sitter Gabi Gleichmann, Morten Kinander, Nils Rune Langeland og Eva Sarfi.

Gjennom tenketanken Civita samler hun de rivaliserende borgerlige partiene i Norge i håp om at de sammen skal ta over regjeringsmakten, skriver Gerhard Helskog på tv2.no. Se tv-innslaget fra TV2 nyhetene her.

Filmen "The Iron Lady" har aktualisert den politiske arven etter Margaret Thatcher. De økonomiske reformene møtte stor motstand, og konsekvensene er fremdeles omdiskutert. Hvordan bedømmer vi Thatchers politiske ettermæle mer enn 20 år etter at hun gikk av som britisk statsminister? Se video fra frokostmøtet 26.1., der Siv Jensen, Kjetil Wiedswang og Øivind Bratberg deltok.

"Å føle seg krenket, eller å uttale seg på vegne av andres krenkelse, er en drivkraft som er gjenkjennelig for alle, og en uheldig effekt av denne tilstanden er at den kan generere uproposjonal stimuli for enkeltindivider og virker samlende for negativ kollektiv adferd. Å være sint på noen og baksnakke noen kan virke nærmest berusende og oppkvikkende. Flokkmentalitet er krenkelsens foretrukne habitat," skriver Bård Larsen om Spellemann-utdelingen.

Smiths økonomiske analyser var nøye sammenvevd med et humanistisk etisk perspektiv, skriver "The Philosopher's Beard": "Smith’s commitment to a realistic liberalism led him to endorse commercial society over any previous socio-economic system as a social order in which the most people possible could live decent lives. Smith saw capitalism as an ethical project whose success required political commitment to justice and freedom."

"Mange har fortsatt tungt for å kalle kommunismen for hva det var. Fortsatt dukker Mao-apologismen opp med jevne mellomrom," skriver Bård Larsen, historiker i Civita, hos Minerva. "I Aftenposten belærer historiker Åsmund Egge med en fornærmet tone Espen Ottesen for historieløshet når sistnevnte sammenligner Mao med Hitler (og Stalin)."

Amartya Sen skriver om David Humes syn på kunnskap, følelser og fornuft, og trekker linjer til dagens debatter; global oppvarming, finanskrise og globalisering: "Great harm has been done by the presumption that reasoning can be given a role only if it is able to resolve every decisional problem. Indeed, understanding the incompleteness of our ordered information about the world is an integral part of human reasoning."

Hvis en vektlegger fellesskap og kollektivisme, står en alltid i en viss fare for å havne i et autoritært spor. Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770 – 1831) er ofte urettmessig blitt beskyldt for å være en slik tenker. Ved en mer fordomsfri lesning av Hegel, vil en oppdage en sosialfilosofi som ser individuell frihet og fellesskap i sammenheng, heller enn som motsetninger.

"From the very beginning and at all the critical moments you can see that what really actuated Thatcher was a feminine impatience with the cosy, clubby, complacent politics of the post-war consensus - a consensus that was held overwhelmingly between men of a certain age and class," skriver den konservative ordføreren i London, Boris Johnson, om Margaret Thatcher og filmen The Iron Lady.

"Det var de liberale som frigjorde Egypt fra det autoritære styret. Det ga legitimitet til liberalisme og skapte økt nasjonalfølelse. Ett resultat er at ønsket om sharia-lovgivning er mindre, og den nasjonale identiteten sterkere," konkluderer Mansoor Moaddel, forfatter av boken Islamic Modernism, Nationalism, and Fundamentals: Episode and Discourse, fra meningsmålingene gjort etter den arabiske våren.

"The left has not been able to make a plausible case for an agenda other than a return to an unaffordable form of old-fashioned social democracy. This absence of a plausible progressive counter­narrative is unhealthy, because competition is good for intellectual ­debate just as it is for economic activity. And serious intellectual debate is urgently needed," skriver Francis Fukuyama i Foreign Affairs.

Civita inviterer til Fleslandseminaret 14.-15. april 2012. Fleslandseminaret er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia i alderen 20-40. Vi hadde mange kvalifiserte søkere i år og ser frem til vårt femte Fleslandseminar på rad.

Hvem har vært de viktigste tenkerne i 2011? Magasinet Foreign Policy har kåret de 100 mest innflytelsesrike tenkerne i verden. På topp kommer de som har inspirert og gjennomført den arabiske våren. FP intervjuer også tenkerne om deres ideer og inspirasjon.

Mannen bak David Camerons politiske program, Phillip Blond, innledet tirsdag om hvordan reformer i offentlig sektor kan løse flere av samfunnets problemer. Se Civita-TV fra frokostmøtet med en av de viktigste premissleverandørene for tenkningen om "Big Society".

NRK-programmet Livssynsdirektoratet intervjuer Kristin Clemet om kapitalisme: "Er det mulig å klare seg uten penger i dagens samfunn, og kan kapitalisme være et livssyn i seg selv? Hvilket livssyn er best hvis du skal låne penger?" Les også Clemets Civita-notat fra 2010, Et forsvar for kapitalismen.

I norsk offentlighet hersker det en idé om nasjonalisme som noe negativt og irrasjonelt. Hvordan kan vi gi nasjonalismebegrepet et moderne innhold? Og hvordan har 22/7 og avdekking av fremvoksende høyreekstreme miljøer endret vårt syn på nasjonalisme? Er et positivt nasjonalismebegrep mulig etter 22/7? Se film fra Minerva og Civitas frokostmøte med professor i sosiologi, Sigurd Skirbekk, leder i Unge Venstre, Sveinung Rotevatn og debattant og blogger Bjørn Stærk.

"Forestillingen om at fascismen nærmer seg, lever godt på deler av venstresiden. Men så lenge man deler noen grunnleggende, liberale prinsipper, må det være lov å være dystop," skriver Bård Larsen, historiker i Civita, om kritikken mot Niall Ferguson.

"Skal man forstå friheten, må man ha en bred tilnærming. Frihet manifesterer seg gjennom mangfold, toleranse, forskjeller og alternative livsformer. Men hvem er det, og hvilken politikk er det, som støtter opp om disse manifestasjonene av frihet? Her er ikke det åpenbare svaret høyresiden. Hvorfor er det blitt slik?" Lars Gauden-Kolbeinstveit skriver i Minerva.

En forkortet versjon av innledningen om Francis Fukuyama, fra antologien Konservatisme, er publisert hos Minerva: "Både i sin kritikk av neo-konservatismen, betoningen av kulturens verdi og kritikken av den doble frigjøringen, baserer Fukuyama seg på det vi kan kalle konservative elementer. Men Fukuyama har samtidig en optimistisk diagnose av vestlige samfunn. Demokratiske og åpne kulturer er i stor grad selvkorrigerende."

"Dersom SV ønsker å bli oppfattet som et parti for individets frihet, må det reflekteres i deres politiske valg. Alt for ofte aksepterer SV å begrense borgernes frihet for å forbedre statistikk og strukturer," skriver Eirik Vatnøy i Minerva om Bård Vegar Solhjells bok "Solidaritet på ny".

Eirik Løkke, rådgiver i Civita, skriver om Mario Vargas Llosas bok Kelterens drøm: "Tradisjonen tro er det de store spørsmålene som drøftes: Kolonialisme, idealisme, nasjonalisme og internasjonalisme. Vargas Llosa ønsker å si noe sant om menneskenes behov for frihet, men ikke uten at det gis rom både for tro og tvil."

"Det er en stund siden jeg hørte om et forsøksprosjekt i en by i Nederland. Der hadde man fjernet alle trafikklys og skilt, innført flere rundkjøringer og ellers overlatt trafikantene til seg selv. Den oppsiktsvekkende nyheten var at trafikkulykkene ble færre enn de var før," skriver Kristin Clemet i en bloggartikkel om lover, regler og ansvarsfølelse.

"Viktigere enn å diskutere et nytt økonomisk system er hvordan mange av landene i Europa, som ikke opplever samme vekst som tidligere, skal opprettholde sine velferdsordninger, siden velferdsordningene er basert på at vi skaper noe. Det er dette som blir politisk utfordrende fremover, ikke arbeidet med å finne opp et nytt økonomisk system," skriver Eirik Løkke og Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Det væsentlige i et retfærdighedsperspektiv må være, hvordan vi har tjent vores penge. Er den måde, vi har tjent pengene på, retfærdig? I givet fald bør vi selvfølgelig have lov til at beholde det tjente, eller i hvert fald størstedelen. Overvejelser om dette bør gå forud for enhver snak om omfordeling," skriver filosof Eva Agnete Selsing i Berlingske.

Nobelprisvinner i litteratur, Mario Vargas Llosa, skriver i Wall Street Journal: "The blessings of freedom and the perils of its opposite can be seen the world over. It is why I have so passionately adhered to advancing the idea of individual freedom in my work."

Hvem er de sanne konservative, og hva er moderne konservatisme? Det canadiske tv-programmet The Agenda with Steve Paikin sender her er en debatt med blant annet Phillip Blond, leder av den britiske tankesmien ResPublica og forfatter av boken Red Tory, og David Frum fra FrumForum.com, forfatter av Comeback: Conservatism That Can Win Again. Se programmet her.

"Det er Wealth of Nations som i flere hundre år har formet vårt bilde av Adam Smith, og som dannet grunnlaget for utviklingen av samfunnsøkonomien," skriver Mathilde Fasting. Her kan du se video fra frokostmøtet der Nasjonenes velstand på norsk ble lansert.