Ideer

Lars Gauden-Kolbeinstveit har lest Audun Lysbakkens bok Frihet, likhet og farskap: "Jeg er tilhenger av at fedre tar ut permisjon og er alene med barna. Jeg synes barselgrupper for både menn og kvinner er bra. Babysvømming er koselig. Men alt dette og mye annet her i livet er ikke dypt politiske spørsmål. De er dype sivile, familiære og private spørsmål. Det er nettopp ved å definere områder i livene våre som ikke-politiske at vi skaper grunnlag for et godt samfunn hvor vi tar vare på hverandre."

"Eit falskt omgrep om rettferd dominerer i sjukelønsdebatten. Dei som ønskjer kutt i sjukelønsordninga, må difor verta flinkare til ikkje berre å hevda at kutt er naudsynt av samfunnsøkonomiske grunnar. Skal ein vinna denne debatten, må ein få fram at kutt i seg sjølv er rettvis og god politikk, i tillegg til at kutt er naudsynt for ei meir berekraftig ordning," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.

"Det er Wealth of Nations som i flere hundre år har formet vårt bilde av Adam Smith, og som dannet grunnlaget for utviklingen av samfunnsøkonomien," skriver Mathilde Fasting. Her kan du se video fra frokostmøtet der Nasjonenes velstand på norsk ble lansert.

Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania torsdag 3. november kl. 8.00-9.30. The Wealth of Nations kom ut i 1776. Verket fikk raskt stor betydning, også i Norge. Nå kommer det på norsk, utgitt på Sonstad forlag. Hvilken betydning har boken i dag, mer enn 200 år etter lanseringen?

Arbeidslivet er i endring. I dag er arbeidsplassen ofte en sosial møteplass og en viktig ramme om livene våre. Samtidig er det flere enn noen gang som faller ut av arbeidslivet. Se film fra frokostmøtet med professor ved UiB, filosof i Civita og forfatter av boken Arbeidets filosofi, Lars Fr. H. Svendsen, professor i sosiologi ved UiO, Ivar Frønes og professor i sosialantropologi ved UiO Tian Sørhaug.

"Filosofer og samfunnsforskere har ofte vært så opptatt av å beskrive arbeidets elendighet at de har glemt hvor tilfredsstillende det kan være. Det er vanskelig å forestille seg en jobb som ikke har noen ”indre goder”, for eksempel en jobb som ikke gir annen belønning enn penger," heter det i et utdrag fra Lars Fr. H. Svendsens bok "Arbeidets filosofi".

"Dersom man bevisst søker å appellere til kristenfolket, bør man legge vekt på mer ideologisk bevisst og sammenhengende politikk. I tillegg tyder mye på at mange vil være tiltalt av en helhetlig borgerlig politikk, ikke kun fokus på enkelte kristne hjertesaker," skriver stipendiat Eilev Hegstad i Dagen.

"Konrad Adenauers kristendemokrati var mer vitalt og moderne enn det norske kristendemokratiet. Norske kristendemokrater på jakt etter ideologisk retning og forankring bør derfor se til Tyskland og Adenauer," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

Etter flere års suksess med både Oscarsborg- og Fleslandseminaret ønsker vi nå å utvide til Trondheimsregionen og inviterer med dette til årets Værnesseminar 5.-6. november. Seminaret er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia og er en arena for læring, idédebatt og dialog på tvers av interesser og politiske meninger. Les mer om hvordan du kan søke her.

Det er Wealth of Nations som i flere hundre år har formet vårt bilde av Adam Smith, og som dannet grunnlaget for utviklingen av samfunnsøkonomien og den politiske økonomien. Nicholas Phillipsons biografi gir et litt annet og mer nyansert inntrykk av Smith. "Ikke minst viser Phillipson at samfunnsøkonomiens far først og fremst var moralfilosof," skriver Mathilde Fasting om boken for Minerva.

Høsten 2011 er det ti år siden Tidsskriftet Minerva ble relansert som det eneste liberalkonservative tidsskriftet i Norge, og fem år siden minervanett.no ble etablert. I den anledning inviterer Minerva til debatt om norsk borgerlig offentlighet anno 2011.

"Politisk filosofi må bygge på etikk, og etikken må bygge på religionens sannhet, så det er bare ved å finne tilbake til sannhetens evige kilder at mennesket kan ha håp om å bevare et samfunn som ikke fører til dets egen ødeleggelse. Av natur spiller politikken annenfiolin. Det er hva som skjer i den prepolitiske sfære – innenfor kunst, tenkning og særlig religion – som avgjør samfunnets reelle tilstand," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit og Torbjørn Røe Isaken i denne artikkelen om T.S. Eliot.

"Konservativ skepsis til endringer er fornuftig. Men den kan ikke være grunnlaget for politikk, den må begrenses til å være en holdning til politisk arbeid," skriver rådgiver i Civita, Marius Doksheim, hos Minerva.

"Det er en nær sammenheng mellom tillit og gode resultater. Og tillit er ikke bare et spørsmål om økonomisk likhet, men kanskje vel så mye om mulighetslikhet, likebehandling og likhet for loven. Så kanskje er det slik at det først og fremst er en del av den politikken SV har vært i mot, som har gjort Norge til et så tillitsfullt land," skriver Kristin Clemet og Marius Doksheim i et svar til Audun Lysbakken i BT.

Studentersamfunnet i Bergen inviterer til konservativt dypdykk og samtale om konservatismen med Torbjørn Røe Isaksen, Cathrine Holst og Gunnar Skirbekk. Les mer om arrangementet her.

Hva er liberalismens og nyliberalismens filosofiske og historiske røtter? Holder dagens liberalister de gamle klassikerne i hevd? Og finnes det et enhetlig liberalistisk program? Salongen inviterer til debatt med Civitas filosof Lars Fr. H. Svendsen og idéhistoriker Håvard Nilsen.

Mannen som nedkjempet Hitler var også en av dem som bidro til å skape den moderne velferdsstaten, skriver George Watson om Winston Churchill. En del britiske sosialister fryktet det nye helsesystemet NHS, og arbeidet aktivt mot det. Den liberal-konservative Churchill kjempet for et velferdssystem som støttet opp om det frie markedet.

Civita inviterer med dette til årets Oscarsborgseminar. Seminaret avholdes for åttende året på rad for unge fra politikk, næringsliv og akademia. Sentralt i år er blant annet arbeid og velferd, oljefondet, politisk kommunikasjon, ideologi og det globale kunnskapssamfunnet.

Hva var årsaken til den helt enestående økonomiske utviklingen i vesten etter renessansen? Deirdre McCloskeys "Bourgeois Dignity" er et forsvar for entreprenøren, for individets frihet og for betydningen av holdninger og ord for samfunnsutviklingen. Mathilde Fasting skriver om den på Minervanett.no.

"Det er ingen hjemme i denne teksten, bare en lang rekke poseringer, innfall og utfall," skriver filosof Lars Fr. H. Svendsen om Breiviks manifest. "Med tanke på at Breivik oppfatter seg selv som en frihetskjemper, er det slående hvordan friheten betraktes som en selvoppløsende størrelse."

Vi er opptatt av at statsminister Stoltenberg må få rett i sine ønsker om at ugjerningene skal føre til mer åpenhet og mer demokrati. I respekt for de som er savnet eller døde må debatten fortsette. Her har vi samlet noe av det vi har lest de siste dagene, og som har fått oss til å tenke om hvordan demokratiet og den politiske debatten nå skal gjenopprettes og videreutvikles.

"Det finnes ingen objektiv målestokk for hva som er et akseptabelt risikonivå – det er et pragmatisk spørsmål. Problemet er at det ikke fins noen øvre grense for hvor mye sikkerhet man kan kreve. Men vil alltid kunne ta enda flere sikkerhetsforanstaltninger, men disse vil igjen ofte redusere vår frihet og handlingsrom, med konsekvenser for livskvaliteten," skriver filosof Lars Fr. H. Svendsen i Statens Vegvesens blad Vegen og vi.

“Som ufullkomne vesener vil det samfunnet vi skaper aldri være helt fritatt fra meningsløshet og konflikt” skriver tidligere student ved Civita-akademiet Sirianne Dahlum i en kronikk om den britiske filosofen John Gray.

Fra koffeinindusert søvnforstyrrelse til depresjon og sosial angst. - Stadig flere menneskelige fenomener betraktes som medisinske fenomener. Problemet er at vi ikke evner å skille ut de med virkelig alvorlige lidelser, sier Lars Fr. Svendsen til Minerva.

"Phillip Blond er en annerledes konservativ. Blond kritiserer høyresiden fordi de er for lite opptatt av “social justice” og i den grad de er det, foreskriver feil medisin. Blonds hovedkritikk av venstresiden er deres ønske om å sentralisere, standardisere og utforme en “one size fits all”, hvilket verken er ønskelig eller hensiktsmessig i et samfunn som består av ulike individer, grupper og småsamfunn."

"Pierre Nicole var den første som introduserte begrepet opplyst egeninteresse til fellesskapets nytte. Han mente dyder og moral er en sosial maskerade, mens egeninteressen holder samfunnet sammen," skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita, hos Minerva.

"Kristendemokrater og konservative forenes i troen på at samfunnet bygges nedenfra. Det er når vi legger det ansvarsbevisste individ til grunn for samfunnet, at vi i best mulig grad utvikler og ivaretar det moralske individ som selv ser sin neste. Den barmhjertige samaritan var ingen offentlig finansiert institusjon," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.

I dag lanseres Civitas nye hjemmeside. Vi har lagt inn ny funksjonalitet og ny design, men innholdet er det samme. Det har blant annet vært et mål å gjøre siden bedre for sosiale medier, og vi håper det kan bli gode debatter i kommentarfeltet, som nå går via Facebook. Det er også ryddet i antall kategorier, noe som forhåpentligvis vil gi en bedre oversikt. Søkefunksjonen er betydelig bedre, og det bør derfor være lettere å finne tilbake til saker og tema i arkivet vårt. Vi er ikke helt i mål - det vil i den nærmeste tiden bli gjort små justeringer, da en slik side, slik Hayek påpekte, selvsagt ikke kan planlegges i detalj, men må vokse frem gjennom små tilpasninger og prøving og feiling. Vi håper du setter pris på de nye sidene.

"I den siste tiden har det vært fremvist større interesse for ideene som ligger bak politikken. Men hvordan kan ideer påvirke politikk? På hvilke samfunnsområder kan vi dra nytte av mer idemessig tenkning?", spør filosof Lars Gauden-Kolbeinstveit i Bergens Tidende.

Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet skriver om antologien Konservatisme i Dag og tid: "At politiske einskildsyn vert freista grunngjevne i meir prinsipielle synsmåtar, kan berre vera av det gode. Gjennom ei slik styrkjing av politisk argumentasjon kan det offentlege ordskiftet verta meir djuptgåande og meir interessant, og det kan få kontrastane i menneskebiletet, i synet på representasjon og metodar, til å framstå skarpare." Redaktører for boken har vært Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse.

"Europa er også inne i en fundamental diskusjon om sin egen identitet og posisjon i verden. Kanskje er det nettopp derfor mange synes de ser en konservativ renessanse i Europa, med en retning i politikken som ønsker å fokusere på menneskelige verdier, rettigheter og fellesskap snarere enn systemer og abstrakte mål." Det skriver Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse, redaktører av Civita-boken Konservatisme, i Aftenposten.

I alle europeiske land diskuteres nå spørsmål om kulturell identitet, nasjonale fellesskap og sivilsamfunnet. Har konservatismens understrekning av den ikke-politiske sfære en særegen relevans i vår tid? I antologien Konservatisme presenteres 21 konservative tenkere og politikere. Hva er forskjellene og likhetene i deres tenkning? Se CIVITA-TV fra frokostmøtet med Lars Roar Langslet, Bernt Hagtvet, Cathrine Holst og redaktørene for boken Henrik Syse og Torbjørn Røe Isaksen.