Ideer

"Det nye praktverket fra idéhistorisk institutt gir en gjenkjennelig presentasjon av historien. Kvinnene har fått større plass, men økonomien er fortsatt fraværende", skriver idéhistoriker og siviløkonom i Civita, Mathilde Fasting på minervanett.no.

"Vi må akseptere at det finnes hindringer i livet som ikke er frihetens motsetning, men dens forutsetning", skriver filosof i Civita, Lars Fr. H. Svendsen, i Morgenbladet.

"Totalitarisme brukes stadig oftere som et nedsettende ord i norsk debatt. Det er direkte feil. Vi skylder ofrene for totalitære regimer ikke å relativisere historien," skriver Civita-historiker Bård Larsen hos Minerva.

"Selv om forskjellene mellom Obama og Lincoln åpenbart er store, deler de viktige egenskaper, deriblant evnen til å formulere seg visjonært. Obama og Lincoln har også det til felles at de overtok presidentembetet i et splittet land", skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

Er vi friere enn før, eller ser vi tegn på at friheten blir truet i det norske samfunnet i dag? Har vi for mye valgfrihet? I panelet var Audun Lysbakken, Guri Melby, Gunnar C. Aakvaag og filosof i Civita Lars Fr. H. Svendsen. Se film fra boklanseringen og debatten her!

Civita-akademiet pluss, et helgekurs i politikk og ideologi, arrangeres i år 13. -14. april. Er du over 35 år og synes dette høres spennende ut? Les mer om hvordan du kan søke her. Søknadsfrist 15. februar.

En liberal religionspolitikk bør ha to overordnede mål: frihet og likhet. Det bør være religionsfrihet, slik at borgere kan utøve den religion de ønsker, og delta eller la være å delta i religiøst liv. Det bør også være likhet i den forstand at alle tros- og livssynssamfunn behandles så likt som mulig.

"Frihet er ikke noe vi får, det er noe vi har. Derfor er det viktig at de som vil innføre nye forbud og påbud – eller som ikke vil fjerne de vi har – har begrunnelsesbyrden. Det er altså de som vil ha eller opprettholde et forbud som må forklare hvorfor det er viktig", skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.

Se film fra frokostmøtet og lanseringen av boken "Kultur for kulturens skyld: En skisse til liberal kulturpolitikk". I panelet var Olemic Thommessen, Turid Birkeland, Christian Ringnes og medforfatter Kristian Meisingset.

"NRKs vekst svekker innovasjon og konkurranse i mediebransjen og ødelegger for private mediehus. Store endringer må til", skriver forfatterne av Civita-boken Kultur for kulturens skyld i Dagbladet.

Er synd et relevant begrep for å forstå mennesker i et moderne, sekulært samfunn? Se film fra Minerva og Civitas frokostmøte med Espen Ottosen, Elisabet Thorsen, Hanne Grasmo og Didrik Søderlind.

"Det er på tide å la kvinnene ”tenke sjæl”", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no. "Statslikestillingen har lenge nok hatt hegemoni. En liberal tilnærming vil måtte være å stille spørsmål ved hovedhensikten og målsettingen: Er det resultatlikhet som til syvende og sist er det saliggjørende? Eller er det slik at valgfrihet og autonomi, uansett kjønn, er viktigst?"

Tankesmien Civita arrangerte høsten 2012 Civita-akademiet i politisk filosofi for sjette året på rad. Som tidligere år var det foredrag fra framstående forskere og politikere fra Norge og utlandet som belyste sentrale temaer i politisk filosofi.

""Den største utfordringen for Obama i den neste fireårsperioden vil være å finne tonen med Kongressen og få gjennomslag for politikk som kan møte morgendagens utfordringer", skriver økonomisk historiker i Civita Marius Gustavson hos E24.

Mina Gerhardsen burde se til Sverige, hvor de har åpnet for å likebehandle tv med andre medier. Det er lite som tyder på at det svenske demokratiet er blitt vesentlig svekket av den grunn, snarere tvert imot, skriver rådgiver Eirik Løkke.

"Det finnes flere grunner til å glede seg over Maud Nycander og Kristina Lindstrøms dokumentar om Olof Palme, som har Norges premiere fredag 26. oktober", skriver Eirik Løkke i VG.

At «social security» må reformeres er helt åpenbart, enten ved høyere skatter eller kutt, men nøyaktig hvordan dette skal skje er fremdeles i det blå.

"Sigurd Skirbekk vil knuse femti politisk korrekte myter, men tilfredsstiller neppe småbrune taxisjåfører på bygda. Til det er han for nyansert og saklig", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.

"Om modellen skulle ha et alternativt politisk-ideologisk ladet navn måtte det bli ’liberal-konservativ-sosialdemokratisk modell’ eller ’sosialdemokratisk-liberal-konservativ modell’", skriver Stein Kuhnle.

Hele samfunnet nyter godt av at borgerne har høye moralske standarder som de evner å etterleve.

I Dagsavisen (27. september) beskylder skribent Attiq Sohail filmen «The innocence of muslims» for å være en provokasjon og skriver at ytringsfriheten ikke kan brukes til å latterliggjøre andres tro. Men Sohail tar grunnleggende feil, en av ytringsfrihetens viktigste elementer er nettopp retten til å fortelle folk det de ikke vil høre, skriver Eirik Løkke i Dagsavisen.

"Struensee var en helt, og han var så effektiv at det måtte gå galt. En ny film setter ham tilbake på den liberale opplysningstronen," skriver idéhistoriker i Civita, Mathilde Fasting, på Minervanett.no. "Det måtte en film til for å se hvilke utrolige hendelser som utspant seg i Danmark rundt 1770. Vi kan være glade for at det samfunnet Struensee så for seg, i dag har blitt mer enn virkelighet."

"Norske muslimer trenger å reflektere kritisk over de elementene de velger ut for å fortelle historien om seg selv. Jeg synes det var fantasiløst av Islamsk Råd Norge å organisere demonstrasjon mot filmen. Det er ingen ting galt ved å erkjenne at man blir lei seg av en film. Men man kan faktisk gjøre mer konstruktive ting, enn å ta i mot rollen man blir tildelt," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

Valgordningen gjør at det er meget krevende å starte nye partier og få plass i nasjonalforsamlingen i Norden. Men i Danmark har det lyktes: Liberal Alliance fikk ved siste valg ni representanter i Folketinget. Se video fra frokostmøtet mandag 24. september med partileder i Liberal Alliance, Anders Samuelsen.

"Rødt har programfestet revolusjon, avvæpning av borgerskapet og kontroll over militærmakten. Dette har vi den siste tiden problematisert. Mange har spurt hvorfor vi gidder å ta debatten, all den tid Rødt er et marginalt parti. Den mest opplagte grunnen er selvsagt at partiprogrammet til et lovlig parti, som også mottar støtte fra fellesskapet, må tas alvorlig," skriver Kristin Clemet og Bård Larsen i VG.

Bård Larsen svarer igjen Leiv Olsen i debatten i Rødt: "Vi snakker ikke samme språk, Olsen og jeg. At Rødt foreslår folkeavstemninger og mer demokrati ned til den minste detalj, er å finne i forlengelsen av gamle forestillinger om allmennviljen. Flertallet har alltid rett i alle saker til alle tider. Ingen skal skjermes fra det politiske domenet."

Etter flere års suksess med både Oscarsborg- og Fleslandseminaret inviterer med dette til vårt andre Værnesseminar i Trondheimsregionen. Seminaret er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia og er en arena for læring, idédebatt og dialog på tvers av interesser og politiske meninger. På programmet står blant annet Kristin Clemet, Nils August Andresen, Dag Inge Fjeld og Sverre Diesen.

"Om avstanden til AKP er så avklart innad i Rødt som Innset og Moxnes hevder, hvorfor har de et kommunistisk program som oppfordrer til væpna revolusjon? Det er åpenbart at sentrale medlemmer har problemer med eget partiprogram og krefter i sitt eget parti," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Mitt utgangspunkt er at færrest mulige forbud er å foretrekke, især forbud knyttet til egen livsførsel, som ikke kan sies å skade andre. Diskusjonen rundt kandidaturet til Thor Erik Forsberg i Østfold Arbeiderparti har aktualisert debatten på nytt. Forbudet mot cannabis er ett eksempel og her er fem gode grunner til at forbudet mot cannabis burde oppheves," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Kan man forene Hayek og Keynes, liberalister og sosialdemokrater, i en omforent politisk-filosofisk teori?," skriver Marius Doksheim hos Minerva: "John Tomasi, har med boken «Free Market Fairness» satt seg fore å fusjonere to av de filosofiske hjørnestenene i henholdsvis liberalismen og sosialdemokratiet, ved å kombinere Friedrich Hayeks økonomiske frihet og John Rawls’ sosiale rettferdighet, i et program han kaller «markedsdemokrati»."

Kristin Clemet blogger om Dagbladets lederartikkel: "Dagbladet står altså frem som en prinsipiell motstander av merkelappklistring og tar avstand fra "fordummende merkelappreduksjon". Det er nesten så man ikke tror sine egne øyne. For lederen er jo ikke bare et oppgjør med alle som bruker denne debattteknikken. Den er også et oppgjør med utallige ledere og kommentarer som Dagbladet selv har publisert."

"Det er Leraands parti som vil bruke militærmakten som redskap i det politiske arbeidet - ikke meg. Ikke Civita. Ingen partier i det normalpolitiske landskapet heller. Bare Rødt (og RV/AKP og så videre). Rødt er sant å si ikke et «normalt» parti. Rødt befinner seg i et helt annerledes univers enn de av oss som i det minste er litt praktisk og pragmatisk anlagt," svarer Bård Larsen Rødts nestleder i Klassekampen.