Ideer

"Er det genetisk hvor man ender opp i det politiske landskapet?" Bård Larsen skriver i Dagbladet om politisk ståsted, holdninger, psykologi og gener.

"Er Jonas Gahr Støre konservativ? Kanskje. Og i hvert fall når han er på sitt beste," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva.

"Den klassiske liberale tradisjonen av politisk filosofi hadde en dyp skepsis mot at forskning kan styres politisk, og at denne skepsisen bunnet i et kunnskapssyn som vi ofte tar som en selvfølge når vi snakker om politisk styring av økonomiske markeder," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Menneskelige handlinger drives av egeninteresse i det profesjonelle og av ønsket om å være elsket i privatlivet. Et godt menneske vil ikke kunne skille de to, uten å bli ulykkelig." Mathilde Fasting i Minerva.

"I det siste har jeg begynt å lure på om jeg i stedet for å stemme etter politisk overbevisning, kunne finne et parti som gjør meg lykkeligere", skriver Torkel Brekke i Vårt Land.

"SVs støtte til Hugo Chavez og andre revolusjonære ledere peker mot deres hjemlige ideologi. Ifølge deres eget program ønsker partiet å avskaffe kapitalismen og innføre sosialisme. Men hva slags sosialisme?" Bård Larsen i VG:

Civita inviterer med dette til årets Oscarsborgseminar 24.-25. september. Søknadsfrist mandag 24. august. Les mer om årets program og hvordan du kan søke her!

"Den siste omdreiningen i lesingens historie kom for bare rundt 20 år siden. Da ble internett tilgjengelig for alle. Hva har det gjort med lesingen vår? Klarer vi å fordype oss i en tekst, lese uten forstyrrelser, finne tiden til lesing?" Mathilde Fasting blogger.

Civita deltar med to egne kveldsmøter under Arendalsuka i august. Torsdag 13. august inviterer vi til britisk aften med Lahlum og Hustad og fredag 14. august blir det politisk aften med Kåre Willoch. Les mer om møtene her!

"Den høye tilliten er noe av det beste vi har i Norge og i de andre nordiske land. Det bør være et mål å bevare den. Men dersom man tror at tilliten kan måles med millimetermål etter innslagspunktet på skatten eller antall kvoteflyktninger, har man misforstått tillitens karakter," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Civita inviterer med dette til årets Oscarsborgseminar 24.-25. september. Seminaret er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia i alderen 20-40 år. Les mer om årets foredragsholdere og hvordan du kan søke her!

"De unge og idealistiske sabotørene som mest av alt ønsket handlekraft, har nærmest blitt desimert av et forskjønnende ettermæle fra en mann som sto langt fra tanken om et fritt, selvstendig og demokratisk Norge. Osvald-monumentet er ikke bare et norsk minnesmerke, men også forlengelsen av en evigvarende kamp om historien," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Debatten om Osvald-monumentet viser hvor vanskelig det er å diskutere med vidt forskjellige premisser og forståelser lagt til grunn," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva.

"Det er neppe veldig kontroversielt å hevde at datidens kommunister ikke var særlig åpne for pluralisme og frihet - enn si nasjonal suverenitet. På den annen side blir det helt urimelig å hefte Stalin ved alle som var del av Osvald-gruppens aktiviteter. Derfor burde både det propagandistiske uttrykket og inskripsjonen fra Sunde vært utelatt," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

"Borgersrud klarer heller ikke denne gang å dy seg fra å trekke paralleller mellom antikommunisme og nazisme. Han kjenner igjen «nazistenes propagandaspøkelse om at «jødebolsjevismen» skulle innføres i Norge». Men man må altså ikke være brun for å betrakte stalinismen som totalitær," skriver Bård Larsen i VG.

"Lars Borgersrud mener tilsynelatende at min kritikk av minnesmerket til Osvald-gruppen er i god McCarthy-ånd. Det er ord til å bli usikker på," skriver Bård Larsen i VG.

"Dette fremstår som parodisk og på grensen til historieforfalskende. I de kommunistiske landene ble friheten knust, klassefiendene arkebusert, mennesker redusert til statsklienter og sinnet stampet gjennom den totalitære støpeformen," skriver Bård Larsen om Osvald-monumentet.

"Kjell Magne Bondevik og jeg har hatt en liten debatt i Vårt Lands spalter etter at jeg skrev om KrF og kristen­demokratiet 23. mars. I sitt siste innlegg tar Bondevik opp et par spørsmål som jeg gjerne vil besvare til slutt," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

Kristin Clemet svarer Kjell Magne Bondevik i Vårt Land: "Det er interessant at Bondevik her fremhever den økonomiske aksen som den relevante. Man skulle kanskje tro at det var spenningen omkring verdispørsmålene i Høyre som var mest interessant for KrF."

"Den borgerlige offentligheten oppstod for over 300 år siden og var selve premissleverandøren for den opplyste liberale rettsstat. Hvis mediene skal være arena for den offentlige samtalen, må de også vise frem hele og ikke bare deler av denne," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? Det primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren og borgerlige den plassen de fortjener i den norske samfunnsutviklingen.

"Med all denne mangelen på drøfting og nyanser plasserer Lysbakken SV på mange måter der det skal være: ute – på venstrefløyen," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Audun Lysbakkens bok "Frihet sammen: En ny sosialisme for en ny tid".

"Jeg er ikke i posisjon til å gi KrF råd om veivalg, men det hadde vært interessant å vite om en klarere ideologisk profil som et liberalt kristendemokratisk parti ville appellert til flere", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Det borgerlige fundamentet den liberale rettsstaten bygger på, må vedlikeholdes. Borgerlige verdier er knyttet til individet, til initiativ, til ansvar og til deltakelse. Det handler først og fremst om å sette enkeltmennesket i sentrum", skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Kommentator i Vårt Land, Berit Aalborg, skrev før samtalemøtet mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i Nydalen en kommentar om jakten på det borgerlige. Hun skriver om KrF som ikke vil kalle seg borgerlig, men et sentrumsparti. Men hvis vi et øyeblikk legger partipolitikken til side: Er kristendemokratisk ideologi, og dermed også kristendemokrater, likevel borgerlige?", skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.

Fleslandseminaret avholdes for åttende året på rad og er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia i alderen 20-40 år. Søknadsfrist mandag 23. februar. Les mer om hvordan du kan søke her!

Et intellektuelt portrett kaster nytt lys over Edmund Burke, konservatismens far. Har vi misforstått ham? Fagrådsmedlem i Civita, Terje Osmundsen, skriver i Morgenbladet.

Civita søker økonomer med interesse for klima og/eller skatt og for norsk økonomi generelt. Vi ser etter økonomer som kan kombinere faglig dyktighet, tverrfaglig samarbeid og aktiv deltakelse i samfunnsdebatten. Også statsvitere med kunnskap om kvantitative metoder er av interesse.

"Det er mange muligheter til å få sagt sin mening og bidra med sine personlige erfaringer i den offentlige debatten i Norge. Følelser skaper engasjement, men skal enkeltopplevelser og erfaringer bidra til politisk endring, kreves det at også fornuftsargumenter blir hørt og at man forsikrer seg om at enkeltopplevelsene ikke er kun det, men del av et større bilde," skriver Mathilde Fasting.

Mangler liberalismen en forståelse av fellesskap? Er konservatismens grunnprinsipp at endringer skal gå sakte? Filosof Lars Gauden-Kolbeinstveit og jurist Ove Vanebo brevveksler hos Minerva om likheter og spenninger i liberalismen og konservatismen.

"I debatten om islam hevdes det fra tid til annen at jihadisme og religiøs begrunnet vold ikke har noe med islam å gjøre. Men henger det på greip, dersom religioner er et spørsmål om tolkning (og det mener vel de fleste av oss) og ikke absolutte siste instanser? Vil noen hevde at inkvisisjonen ikke hadde noe med kristendom å gjøre?" Bård Larsen skriver på Aftenposten.no.

"Noe av det viktigste arbeidet Civita gjør, er å drive skolering og være en møteplass for unge, samfunnsengasjerte mennesker. Den store interessen for vårens akademi viser betydningen av det arbeidet Civita gjør", sier leder i Civita, Kristin Clemet.

"I våre dager, hvor politikken er mye mer institusjonalisert og konsensuspreget enn «før i tida», fremstår Pax’ forlagshistorie som en herlig ideologisk nostalgitripp," skriver Bård Larsen hos VG.