Andre ideologier

"Margaret Thatcher vil gå inn i historien som en splittende personlighet. En politiker man ikke forholder seg likegyldig til. Det er mulig man fremdeles finner slike politikere, men de tilhører i så fall sjeldenhetene," skriver rådgiver i Civita, Eirik Løkke, hos Minerva.

Frilansjournalist og tidligere NRK-korrespondent Arnt Stefansen lar på NRK Ytring sin vrede går utover Civita-medarbeider og forfatter Kristian Tonning Riise. Bakgrunnen er Tonning Riises kronikk om Hugo Chavez' bortgang. "Bortsett fra utskjellingene fremstår Stefansens kritikk lite substansiell. Tonning Riise bruker ifølge Stefansen ikke de rette ord og vendinger," skriver Bård Larsen hos Minerva.

Venezuelas president Hugo Chavez er død. Civitas Kristian Tonning Riise ga i januar ut boken "Diktator i forkledning", der han tar opp skyggesidene ved Chavez' regime. I den forbindelse avholdt Civita også frokostmøte om mannen og landet, som kan sees her.

"Romantiseringen og fascinasjonen for Cuba lever i beste velgående i Norge," skriver Bård Larsen hos Minerva: "Nå kan den reiselystne gripe dagen og oppdage "Castros karibiske perle" med selveste Vigdis Hjort."

"Om modellen skulle ha et alternativt politisk-ideologisk ladet navn måtte det bli ’liberal-konservativ-sosialdemokratisk modell’ eller ’sosialdemokratisk-liberal-konservativ modell’", skriver Stein Kuhnle.

"Under Chavez har Venezuela opplevd en voldseksplosjon som mangler sidestykke i historien. Vold, kriminalitet og drap er så omfattende at den kun har sin ekvivalens i det vi ellers omtaler som ”failed states”, eller i land som herjes av borgerkrig", skriver prosjektmedarbeider Kristian Tonning Riise på Minervanett.no.

"Rødt har programfestet revolusjon, avvæpning av borgerskapet og kontroll over militærmakten. Dette har vi den siste tiden problematisert. Mange har spurt hvorfor vi gidder å ta debatten, all den tid Rødt er et marginalt parti. Den mest opplagte grunnen er selvsagt at partiprogrammet til et lovlig parti, som også mottar støtte fra fellesskapet, må tas alvorlig," skriver Kristin Clemet og Bård Larsen i VG.

Bård Larsen svarer igjen Leiv Olsen i debatten i Rødt: "Vi snakker ikke samme språk, Olsen og jeg. At Rødt foreslår folkeavstemninger og mer demokrati ned til den minste detalj, er å finne i forlengelsen av gamle forestillinger om allmennviljen. Flertallet har alltid rett i alle saker til alle tider. Ingen skal skjermes fra det politiske domenet."

"Om avstanden til AKP er så avklart innad i Rødt som Innset og Moxnes hevder, hvorfor har de et kommunistisk program som oppfordrer til væpna revolusjon? Det er åpenbart at sentrale medlemmer har problemer med eget partiprogram og krefter i sitt eget parti," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"I Norge har vi grunnlovsfestet det vi kaller representativt demokrati. Det er ikke Rødt fullt ut fortrolige med. De vil heller ha revolusjon, avvæpne borgerskapet og legge beslag på militærmakten. Det er i alle fall det som står i partiprogrammet. Men det er det ingen grunn til revolusjon. Hvis folk deler Olsens syn så vil Rødt få mange stemmer. Men som vi vet er er det nesten ingen som deler Olsens syn," svarer Bård Larsen Leiv Olsens leserinnlegg.

"Det er Leraands parti som vil bruke militærmakten som redskap i det politiske arbeidet - ikke meg. Ikke Civita. Ingen partier i det normalpolitiske landskapet heller. Bare Rødt (og RV/AKP og så videre). Rødt er sant å si ikke et «normalt» parti. Rødt befinner seg i et helt annerledes univers enn de av oss som i det minste er litt praktisk og pragmatisk anlagt," svarer Bård Larsen Rødts nestleder i Klassekampen.

"Ethvert samfunn har utfordringer, og ingen samfunn er perfekte. Heller ikke et sosialkapitalistisk samfunn som det norske. Men Rødts alternativ er som å kurere hodepine med hammerslag. Problemet er at de vil erstatte noe de oppfatter som grunnleggende urettferdig med et allerede godt utprøvd tyranni," skriver Bård Larsen og Morten Kinander i Aftenposten.

"Det er kun i Rødts konstruerte forestillingsverden at et konstant fiendebilde - med ytre og til og med indre fiender - kan vokse seg så svangert at partiprogrammet i realiteten er et militært program basert på marxistiske kampmyter. Rødts prinsipprogram er en konflikt­orientert, paranoid pamflett skrevet for en annen tid og et annet kontinent," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts nestleder Marielle Leraand.

"Ingen i dette landet er noe særlig bekymret for Rødt. Det er ståket rundt som er spennende. Det som virkelig er interessant er hvordan mange på den radikale venstresiden flokker seg i slappe ryggmargsinitierte forsvar av dem. Venstrefascismen kjennes ikke igjen. Og dette går som en rød (!) tråd gjennom store deler av den venstreorienterte minnekulturen: eufemismer og bortforklaringer," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

Bård Larsen og Morten Kinander skriver hos Aftenposten: "Rødts ønske om revolusjon bunner i vissheten om at maktfordeling og parlamentarisme ikke gir den ønskede gevinst: Det brysomme mindretallet, beskyttet av grunnloven, vil alltid stå i veien for å innføre en bestemt ideologi som statsdoktrine. Ute blant folket selges partiet som et Ole Brumm-parti. Men er de så fromme?"

Ml-rørsla har aldri ligget an til å bli større. Nyslått leder Bjørnar Moxnes er kjekk og flink. Men de står fremdeles for en autoritær, mindretallsfiendtlig statssosialisme, skriver historiker i Civita, Bård Larsen, på Minervanett.no.

På mange måter representerer Batman en konservativ kjerne. Han vil opprettholde ro og orden, mens skurkene han kjemper mot i Nolans filmer vil omvelte samfunnsordenen, skriver rådgiver Ove Vanebo.

"Man kan le av Rødts program. Det er livsfjernt, dogmatisk og totalitært i tanken, og det vil, hvis det gjennomføres, føre til mindre og ikke mer demokrati. Men den dagen partiet eventuelt begynner å vokse, må også dette partiet få noen kritiske spørsmål," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Fotograf Tomas Van Houtryve tar bilder av dagens kommunistiske samfunn. Under årets Oslo Freedom Forum viste han bildene han har tatt i Kina, Cuba, Laos, Moldova, Nepal, Nord-Korea og Vietnam. Se hans foredrag her.

"Å antyde at marxister best kan gjenkjennes ved sin utrettelige kamp for mangfold er nesten absurd – tatt i betraktning de kommunistiske statenes absolutte og voldelige konformitet. Saken mot Breivik viser oss at totalitære ideologier er farlige. Det er synd at Moxnes bruker saken i et forsøk på å sette en av disse ideologiene i et bedre lys enn den fortjener," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes.

Hvorfor tiltrekkes så mange intellektuelle av sosialismen? Roger Kimball i New Criterion forsøker å svare med Hayek: "the reason, Hayek suggests, lies in the peculiar rationalism to which a certain species of intellectual is addicted. The “fatal conceit” lay in believing that, by exercising his reason, mankind could recast society in a way that was at once equitable and prosperous, orderly and conducive to political liberty."

"Sosialdemokratene trenger ikke røve Adam Smith tilbake. Det er Adam Smith som har røvet sosialdemokratene – og godt er det," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof i Civita, i Morgenbladet. Innlegget er et svar til Gudmund Hernes, som spør om Adam Smith var sosialdemokrat.

Venstresiden har omfavnet Quentin Skinners frihetsbegrep. Men i norsk historie er det snarere nyliberalismen enn sosialdemokratiet som har begrenset den vilkårlige makten.

Anton Hellesøy skriver i et svar til min kronikk om Bertolt Brecht (14.02) at jeg er fortørnet over at det spilles Brecht i Norge. Det må sies å være vrangvilliglesning. Jeg har kritisert «Brecht-bølgen» som ukritisk raddisreklame, skriver historiker i Civita Bård Larsen i Bergens Tidene.

Se Civita-TV fra frokostmøtet med Gabi Gleichmann, Morten Kinander, Nils Rune Langeland og Eva Sarfi. Tema var Ungarns nyere konstitusjonelle historie, forholdet til antisemittisme og behandlingen av romfolket, samt den bredere politiske konteksten til landet som nå trues med ”konkurs” av EU.

Bård Larsen skriver om utviklingen i Ungarn: "At Ungarn er på vei mot fascisme er nok både en prematur og en overdrevet anklage. Likevel er utviklingen bekymringsverdig, av flere årsaker. Tabuiseringen av den historiske ballasten har ført til en polarisering av samfunnet. I bunnen ulmer antikommunismen, med et påheng av nasjonalistiske og rasistiske tendenser."

Meld deg på frokostmøte tirsdag 14.2. Her vil vi se på Ungarns nyere konstitusjonelle historie, forholdet til antisemittisme og behandlingen av romfolket, samt den bredere politiske konteksten til landet som nå trues med ”konkurs” av EU. I panelet sitter Gabi Gleichmann, Morten Kinander, Nils Rune Langeland og Eva Sarfi.

Filmen "The Iron Lady" har aktualisert den politiske arven etter Margaret Thatcher. De økonomiske reformene møtte stor motstand, og konsekvensene er fremdeles omdiskutert. Hvordan bedømmer vi Thatchers politiske ettermæle mer enn 20 år etter at hun gikk av som britisk statsminister? Se video fra frokostmøtet 26.1., der Siv Jensen, Kjetil Wiedswang og Øivind Bratberg deltok.

"Mange har fortsatt tungt for å kalle kommunismen for hva det var. Fortsatt dukker Mao-apologismen opp med jevne mellomrom," skriver Bård Larsen, historiker i Civita, hos Minerva. "I Aftenposten belærer historiker Åsmund Egge med en fornærmet tone Espen Ottesen for historieløshet når sistnevnte sammenligner Mao med Hitler (og Stalin)."

Hvis en vektlegger fellesskap og kollektivisme, står en alltid i en viss fare for å havne i et autoritært spor. Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770 – 1831) er ofte urettmessig blitt beskyldt for å være en slik tenker. Ved en mer fordomsfri lesning av Hegel, vil en oppdage en sosialfilosofi som ser individuell frihet og fellesskap i sammenheng, heller enn som motsetninger.

"From the very beginning and at all the critical moments you can see that what really actuated Thatcher was a feminine impatience with the cosy, clubby, complacent politics of the post-war consensus - a consensus that was held overwhelmingly between men of a certain age and class," skriver den konservative ordføreren i London, Boris Johnson, om Margaret Thatcher og filmen The Iron Lady.

Mannen bak David Camerons politiske program, Phillip Blond, innledet tirsdag om hvordan reformer i offentlig sektor kan løse flere av samfunnets problemer. Se Civita-TV fra frokostmøtet med en av de viktigste premissleverandørene for tenkningen om "Big Society".

"Forestillingen om at fascismen nærmer seg, lever godt på deler av venstresiden. Men så lenge man deler noen grunnleggende, liberale prinsipper, må det være lov å være dystop," skriver Bård Larsen, historiker i Civita, om kritikken mot Niall Ferguson.

En forkortet versjon av innledningen om Francis Fukuyama, fra antologien Konservatisme, er publisert hos Minerva: "Både i sin kritikk av neo-konservatismen, betoningen av kulturens verdi og kritikken av den doble frigjøringen, baserer Fukuyama seg på det vi kan kalle konservative elementer. Men Fukuyama har samtidig en optimistisk diagnose av vestlige samfunn. Demokratiske og åpne kulturer er i stor grad selvkorrigerende."