Politikk og samfunn

"Kommentator i Vårt Land, Berit Aalborg, skrev før samtalemøtet mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i Nydalen en kommentar om jakten på det borgerlige. Hun skriver om KrF som ikke vil kalle seg borgerlig, men et sentrumsparti. Men hvis vi et øyeblikk legger partipolitikken til side: Er kristendemokratisk ideologi, og dermed også kristendemokrater, likevel borgerlige?", skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.

"Sett ned et offentlig utvalg som skal drøfte konsekvensene av norsk ruspolitikk, og som kan foreslå alternativer", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Alle alternativene til dagens politikk har uheldige konsekvenser, men det er ikke utslagsgivende. Spørsmålet er om vi har grunn til å tro at de vil ha dårligere konsekvenser enn dagens politikk." Les Lars Fr. H. Svendsens foredrag om narkotikapolitikken.

"Sett i lys av dagens politiske virkelighet, er det ikke vanskelig å se at «House of Cards» reflekterer mistroen amerikanske borgere har til egne politikere og institusjoner. Serieskaperne har åpenbart ønsket å beskrive en lovgivende forsamling som oversvømmes av særinteresser, store penger og ambisiøse politikere," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

"Antisemittisme er igjen i ferd med å bli en ­sivilisatorisk utfordring. Foruten solide innslag av klassisk antisemittisme, har en variant av antisemittismen med utspring i den arabiske og muslimske verden også vunnet innpass," skriver Bård Larsen i Vårt Land.

"Logikken, ifølge disse analysene, er at en regjering som møter motstand, må gi seg, eller at den må unnlate å fremme forslag som den fornemmer kan føre til «bråk». Men idealet for politisk lederskap kan ikke være at vi til enhver tid skal ha et minimalt konfliktnivå," skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

"En kirke kan tro og mene hva den vil, også i politiske spørsmål. I et liberalt demokrati er kirken en uavhengig ­institusjon. Religionsfrihet forutsetter både frihet fra staten og frihet til å tro og ytre seg slik man vil. Men hvis dette er selvsagt, hvorfor er det så mange som reagerer når Den norske kirke inntar et politisk standpunkt?" Kristin Clemet skriver i Vårt Land.

"De av oss som støtter Israel, har et særlig ansvar for ikke å misbruke begrepet antisemittisme. Dessverre er det nettopp å misbruke begrepet Wiborg gjør seg skyldig i, når han retter de urimelige anklagene mot Willoch. Det er foruroligende, fordi det gjør det vanskeligere å adressere reell antisemittisme. Det faktum alene burde få Wiborg til å beklage uttalelsene," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Cannabis-saken mot Erik Skutle viser hvor urimelig lovverket er med hensyn til hvordan vi behandler cannabisbrukere og alkoholkonsumenter. Det burde føre til en mer omfattende diskusjon om hvor rasjonell dagens narkotikapolitikk faktisk er. Men det fordrer at politikerne kommer på banen. Foreløpig er det dessverre lite som tyder på at det vil skje," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød i BT.

"En avkriminalisering vil antakeligvis påvirke forbruket minimalt. Gulliksen hevder at hun er «for debatt». I så fall kunne hun kanskje støtte oss i vårt forslag om å nedsette et uavhengig utvalg som får i mandat å evaluere i hvilken grad dagens politikk lykkes etter målsettingene, og å utrede konkrete alternativer til dagens strenge strafferegime," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød i Avisa Nordland.

"Det hadde vært en fordel om narkotikadebatten var litt mindre styrt av følelser, og i stedet hadde litt større plass for argumenter," skriver Eirik Løkke i Vårt Land, i et svar til Støttegruppa for rusomsorg.

"Et ruspolitisk utvalg kan gjøre det mulig for norske politikere å delta i en opplyst diskusjon om forbudet mot narkotika. Det ser nemlig ikke ut til å være mulig i dag," skriver Torstein Ulserød hos Minerva. "Og for alle som i dag er helt trygge på at forbudspolitikken er en suksess, må det jo være fint å få et utvalg som kan bekrefte dette."

"Jon Rognlien drodler (Dagbladet 22.1) over Civitas tanketomhet i møte med Andrey Zvyagintsevs mangefasetterte film Leviatan. Civita og Manifest viste filmen på samme tid i forskjellige saler på Cinemateket. Dette faktum er - i følge Rognlien - megetsigende. Her ble nemlig kunsten satt i propagandistenes tjeneste. Premisset hans er nesten litt konspiratorisk, men på en søt måte," skriver Bård Larsen.

Torstein Ulserød og Eirik Løkke svarer kommentator Erling Rimehaug: "Rimehaug spør retorisk om det er feigt å følge overbevisningen sin. Nei, selvsagt ikke. Men den type argumentasjon bidrar til å tåkelegge hva dette dreier seg om. Det interessante spørsmålet er om måten denne debatten føres på i Norge, gjør det vanskelig for stortingspolitikere å argumentere for sin egen overbevisning."

"Filmens kritikk av maktkonsentrasjon kunne for så vidt passet på en rekke forskjellige samfunn. Mennesket mot systemet er ikke en dikotomi som kun passer dagens Russland. Men selv om filmen formidler en universell fortelling, er det åpenbart at Zvjagintsev hovedsakelig ytrer en skarp kritikk av nepotismen som gjennomsyrer dagens Russland," skriver Eirik Løkke om "Leviathan".

"Vi foreslår et utvalg som får i oppgave å dokumentere effektene av narkotikapolitikken, samt å vurdere alternative reguleringsmåter. Dette bør det være mulig å gå inn for, uavhengig av hva man mener om dagens narkotikapolitikk. Det vil være et viktig første skritt i retning av en mer kunnskapsbasert narkotikapolitikk," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød hos Dagbladet.

"Viktige institusjoner og organisasjoner i sivilsamfunnet er i dag helt avhengige av offentlig støtte og tilpasser seg signaler og ønsker fra en stat som ofte har et instrumentelt syn på sivilsamfunnets rolle. Det kunne kanskje vært annerledes - dersom KrF ikke hadde tapt," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Et første skritt i retning av en mer kunnskapsbasert ruspolitikk kan være å sette ned et utvalg som får i oppgave å dokumentere effektene av ruspolitikken, samt å vurdere og ta stilling til alternativer til forbudspolitikken, deriblant avkriminalisering og en regulert legalisering," skriver Eirik Løkke og Torstein Ulserød hos NRK Ytring.

Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig. Notatet skisserer noen alternative måter å regulere narkotikamarkedet på, og ser på erfaringer fra land som fører en annen og mindre strafferettsorientert politikk.

Mathilde Fasting refererer fra dagens frokostmøte: "Utenriksminister Børge Brende brukte dagens Civitafrokost til å annonsere sine fem hovedlinjer for utenrikspolitikken fremover: Skjerpet bevissthet om grunnleggende verdier, fremtidssikre Norge, fremme norske økonomiske interesser, resultatorientere utviklingspolitikken og satning på klima, miljø og energi."

Utenriksminister Børge Brende gjør opp status etter ett år i regjering. Hvor står vi – og hvor går vi? Se video fra frokostmøtet her.

"Erik Poppe må gjerne insistere på å lage filmer som hverken krenker eller utfordrer offentligheten. Mye kan sies om en slik tilnærming, men noe stort forsvar for ytringsfriheten er det ikke," skriver Eirik Løkke på Aftenposten.no.

"Det er tydelig at mediene syns det kvalifiserer som en «nyhetssak» at noen påstår noe, tror noe eller tipper noe. Men hvilket ansvar har de samme mediene for selv å forsøke å bringe fakta på det rene - eller å bringe tilsvarende nyhetssaker om fakta når slike foreligger?" Kristin Clemet skriver i Dagsavisen.

"Det er mange muligheter til å få sagt sin mening og bidra med sine personlige erfaringer i den offentlige debatten i Norge. Følelser skaper engasjement, men skal enkeltopplevelser og erfaringer bidra til politisk endring, kreves det at også fornuftsargumenter blir hørt og at man forsikrer seg om at enkeltopplevelsene ikke er kun det, men del av et større bilde," skriver Mathilde Fasting.

"Akademisk boikott av Israel er altså urettferdig, dobbeltmoralsk og ineffektivt. Men for mange oppstår nok ikke kravet om boikott av rent rasjonelle hensyn, men snarere i behovet for å føle at man gjør noe moralsk riktig," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

Eirik Løkke skriver om Vinterkrigen: "I dag er det 75-år siden Stalin gikk til angrep på Finland. Den tilsynelatende umulige oppgaven å forsvare landet, ble overlatt til den finske nasjonalhelten, Carl Gustav Emil Mannerheim. Han løste oppgaven på imponerende vis."

"Enkelte mener alternativ behandling og religion er to sider av samme sak. Det er mye sant i det – i alle fall når det kommer til lovgivningen: Alle må få lov til å tro på det man vil. Men staten skal ikke ha noen religion. Valget om å benytte seg av alternativ behandling skal være fritt, men det faller utenfor helsevesenets ansvarsområde," skriver Paul Joakim Sandøy hos NRK Ytring.

10 år har gått siden den omdiskuterte kvaksalverloven ble avskaffet og erstattet med lov om alternativ behandling. Siden da har ulike behandlingsformer blitt diskutert heftig i mediene, på nettet og rundt kafébord over hele landet. Den politiske debatten har derimot stått i ro. Målet med denne rapporten er å løfte den politiske debatten om alternativ behandling. Hvordan bør politikerne forholde seg til alternativ behandling?

"Det er foruroligende at bare et fåtall partimedlemmer bestemmer Stortingets sammensetning. Det burde være i alles interesse å motvirke utviklingen av et oligarki, der en liten politikerelite bestemmer stadig mer," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

Utviklingen i Ungarn henger sammen med en autoritær utvikling i flere andre stater, særlig eksemplifisert ved Putins styre i Russland. Forskjellen er imidlertid at Ungarn er EU-medlem, og at Orbáns parti Fidesz er medlem av Den internasjonale demokratiske union. Vi har altså å gjøre med et autoritært styresett i vår midte.

"Det er på tide at Høyre og KrF tar en kikk på om Viktor Orbán og Fidesz er skikket til å være med i en forening, hvis politiske plattform skal fremme politisk og personlig frihet, liberale rettstatsprinsipper der makten er spredt vidt blant frie institusjoner, frihet til å organisere effektiv parlamentarisk opposisjon til regjeringen og retten til frie og uavhengige medier", skriver Bård Larsen og Morten Kinander i VG.

"Det er 25 år siden kommunismen trakk sitt siste, triste åndedrag. Derfor er jeg helt enig i at Brecht omsider må kunne forstås som et helt menneske og kunstner, som et produkt av sin tid. Kontekstuell forståelse er nemlig ikke det samme som ansvarsfraskrivelse," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"NSF bør være ærlige og erkjenne sin posisjon, som i praksis betyr at av to onder, militær bistand eller ikke (og her er fred intet alternativ) velger de å la kurderne kjempe på egenhånd. Med NSFs oppskrift vil Kobane falle og Kurdistan lide," skriver Bård Larsen i VG.

Vi drøfter hvorvidt kommunismens sammenbrudd og murens fall medførte det liberale demokratiets paradeseier. Har avviklingen av den kalde krigen ført til varige endringer i internasjonal politikk – eller er vi nå tilbake igjen til utgangspunktet? Helge Ole Bergesen, Bernt Hagtvet, Ingrid Brekke og Bård Larsen diskuterer.