Politikk og samfunn

"Ketil Solvik-Olsen kalte Arbeiderpartiets landsmøte for en «hjemme alene-fest». Aps nye leder åpnet i hvert fall barskapet på vidt gap. Festen blir alltid bedre når de voksne har flyttet ut," skriver Mats Kirkebirkeland hos Minerva.

"Når Arbeiderpartiet anklager regjeringen for å være «unorsk» og «selge landet», skjer ikke det i et historisk vakuum. Partiet har forsøkt å sette likhetstegn mellom Norge og sosialdemokratisk politikk siden andre verdenskrig," skriver Mathilde Fasting og Paul Joakim Sandøy i Aftenposten.

"Det er en blandet fornøyelse å stikke den kritiske nesa inn i kunstens verden hvis man ikke sitter på kunstens teoretiske kompetanse. Det er fort gjort å få smekk på fingrene," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Vår utfordring til Regjeringen er at den bør støtte SVs forslag om å sette ned et utvalg som får i oppdrag på fritt grunnlag å vurdere effektene av dagens politikk og foreslå alternativer. Et slikt utvalg kunne muligens danne grunnlag for en mer konstruktiv og opplyst debatt der flere politikere tør å delta," skriver Torstein Ulserød og Eirik Løkke i Aftenposten.

"Jeg vil hevde at Skavlan, i intervjuet med Åkesson, i større grad viste frem sine antipatier enn han har gjort under andre intervjuer," skriver Eirik Løkke i et svar til Hans Petter Sjøli i VG.

"Kims Lek er obligatorisk lesing for alle som er interessert i den koreanske halvøyas historie og Kim-dynastiets absurde beskaffenhet," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Frp vil, ifølge eget program, gjøre større (men ikke systembrytende) inngrep i asylpolitikken enn andre partier. Dette kunne Frp utmerket meislet inn i sin retorikk uten å gå over den usynlige streken. Men språket sprer altså usikkerhet: Er det også andre, «mindre aktverdige» årsaker til Frps innvandringspolitiske engasjement? Bård Larsen skriver på VG Nett.

"Selv syns jeg den største svakheten ved intervjuet er at det i liten grad får frem hva Åkesson egentlig står for, fordi det blir så viktig for Skavlan å få frem hva han står for. Men et godt intervju er, etter min mening, et intervju som avdekker og avslører intervjuobjektets holdninger og meninger," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

2015 is set to be an interesting year for Africa both in terms of economic and political development. What are the main challenges for the continent? Can 2015 really be a year of transformation for African economies? Watch video from the meeting here!

Kristin Clemet svarer Kjell Magne Bondevik i Vårt Land: "Det er interessant at Bondevik her fremhever den økonomiske aksen som den relevante. Man skulle kanskje tro at det var spenningen omkring verdispørsmålene i Høyre som var mest interessant for KrF."

"Skavlan gjorde et ganske godt intervju. Det gjorde Åkesson også. Taperne er alle som jublet foran TV-en på fredagskvelden," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva.

"Den borgerlige offentligheten oppstod for over 300 år siden og var selve premissleverandøren for den opplyste liberale rettsstat. Hvis mediene skal være arena for den offentlige samtalen, må de også vise frem hele og ikke bare deler av denne," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

"Rapporten om NRK gir gode argumenter for hvorfor NRK ikke skal være et alternativ til andre nettaviser som VG, Dagbladet eller Aftenposten," skriver Kristian Meisingset hos Minerva. "Det meste av endringen bør komme gjennom at det foregår en kontinuerlig debatt og at NRK både nasjonalt og regionalt selv velger å posisjonere seg på måter som optimaliserer mediemangfoldet."

Regjeringen ønsker mer helhetlig planlegging innen samferdselssektoren. Men greier Regjeringen å prioritere de riktige investeringene? Hvordan skal Norge lykkes med å ruste opp landets samferdselsnett, slik at det blir moderne? Se video fra frokostmøtet her!

"Med all denne mangelen på drøfting og nyanser plasserer Lysbakken SV på mange måter der det skal være: ute – på venstrefløyen," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Audun Lysbakkens bok "Frihet sammen: En ny sosialisme for en ny tid".

"Jeg er ikke i posisjon til å gi KrF råd om veivalg, men det hadde vært interessant å vite om en klarere ideologisk profil som et liberalt kristendemokratisk parti ville appellert til flere", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Det borgerlige fundamentet den liberale rettsstaten bygger på, må vedlikeholdes. Borgerlige verdier er knyttet til individet, til initiativ, til ansvar og til deltakelse. Det handler først og fremst om å sette enkeltmennesket i sentrum", skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Kommentator i Vårt Land, Berit Aalborg, skrev før samtalemøtet mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i Nydalen en kommentar om jakten på det borgerlige. Hun skriver om KrF som ikke vil kalle seg borgerlig, men et sentrumsparti. Men hvis vi et øyeblikk legger partipolitikken til side: Er kristendemokratisk ideologi, og dermed også kristendemokrater, likevel borgerlige?", skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.

"Sett i lys av dagens politiske virkelighet, er det ikke vanskelig å se at «House of Cards» reflekterer mistroen amerikanske borgere har til egne politikere og institusjoner. Serieskaperne har åpenbart ønsket å beskrive en lovgivende forsamling som oversvømmes av særinteresser, store penger og ambisiøse politikere," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

"Antisemittisme er igjen i ferd med å bli en ­sivilisatorisk utfordring. Foruten solide innslag av klassisk antisemittisme, har en variant av antisemittismen med utspring i den arabiske og muslimske verden også vunnet innpass," skriver Bård Larsen i Vårt Land.

"Logikken, ifølge disse analysene, er at en regjering som møter motstand, må gi seg, eller at den må unnlate å fremme forslag som den fornemmer kan føre til «bråk». Men idealet for politisk lederskap kan ikke være at vi til enhver tid skal ha et minimalt konfliktnivå," skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

"En kirke kan tro og mene hva den vil, også i politiske spørsmål. I et liberalt demokrati er kirken en uavhengig ­institusjon. Religionsfrihet forutsetter både frihet fra staten og frihet til å tro og ytre seg slik man vil. Men hvis dette er selvsagt, hvorfor er det så mange som reagerer når Den norske kirke inntar et politisk standpunkt?" Kristin Clemet skriver i Vårt Land.

"De av oss som støtter Israel, har et særlig ansvar for ikke å misbruke begrepet antisemittisme. Dessverre er det nettopp å misbruke begrepet Wiborg gjør seg skyldig i, når han retter de urimelige anklagene mot Willoch. Det er foruroligende, fordi det gjør det vanskeligere å adressere reell antisemittisme. Det faktum alene burde få Wiborg til å beklage uttalelsene," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Jon Rognlien drodler (Dagbladet 22.1) over Civitas tanketomhet i møte med Andrey Zvyagintsevs mangefasetterte film Leviatan. Civita og Manifest viste filmen på samme tid i forskjellige saler på Cinemateket. Dette faktum er - i følge Rognlien - megetsigende. Her ble nemlig kunsten satt i propagandistenes tjeneste. Premisset hans er nesten litt konspiratorisk, men på en søt måte," skriver Bård Larsen.

"Filmens kritikk av maktkonsentrasjon kunne for så vidt passet på en rekke forskjellige samfunn. Mennesket mot systemet er ikke en dikotomi som kun passer dagens Russland. Men selv om filmen formidler en universell fortelling, er det åpenbart at Zvjagintsev hovedsakelig ytrer en skarp kritikk av nepotismen som gjennomsyrer dagens Russland," skriver Eirik Løkke om "Leviathan".

"Viktige institusjoner og organisasjoner i sivilsamfunnet er i dag helt avhengige av offentlig støtte og tilpasser seg signaler og ønsker fra en stat som ofte har et instrumentelt syn på sivilsamfunnets rolle. Det kunne kanskje vært annerledes - dersom KrF ikke hadde tapt," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

Mathilde Fasting refererer fra dagens frokostmøte: "Utenriksminister Børge Brende brukte dagens Civitafrokost til å annonsere sine fem hovedlinjer for utenrikspolitikken fremover: Skjerpet bevissthet om grunnleggende verdier, fremtidssikre Norge, fremme norske økonomiske interesser, resultatorientere utviklingspolitikken og satning på klima, miljø og energi."

Utenriksminister Børge Brende gjør opp status etter ett år i regjering. Hvor står vi – og hvor går vi? Se video fra frokostmøtet her.

"Erik Poppe må gjerne insistere på å lage filmer som hverken krenker eller utfordrer offentligheten. Mye kan sies om en slik tilnærming, men noe stort forsvar for ytringsfriheten er det ikke," skriver Eirik Løkke på Aftenposten.no.

"Det er tydelig at mediene syns det kvalifiserer som en «nyhetssak» at noen påstår noe, tror noe eller tipper noe. Men hvilket ansvar har de samme mediene for selv å forsøke å bringe fakta på det rene - eller å bringe tilsvarende nyhetssaker om fakta når slike foreligger?" Kristin Clemet skriver i Dagsavisen.

"Det er mange muligheter til å få sagt sin mening og bidra med sine personlige erfaringer i den offentlige debatten i Norge. Følelser skaper engasjement, men skal enkeltopplevelser og erfaringer bidra til politisk endring, kreves det at også fornuftsargumenter blir hørt og at man forsikrer seg om at enkeltopplevelsene ikke er kun det, men del av et større bilde," skriver Mathilde Fasting.

"Akademisk boikott av Israel er altså urettferdig, dobbeltmoralsk og ineffektivt. Men for mange oppstår nok ikke kravet om boikott av rent rasjonelle hensyn, men snarere i behovet for å føle at man gjør noe moralsk riktig," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

Eirik Løkke skriver om Vinterkrigen: "I dag er det 75-år siden Stalin gikk til angrep på Finland. Den tilsynelatende umulige oppgaven å forsvare landet, ble overlatt til den finske nasjonalhelten, Carl Gustav Emil Mannerheim. Han løste oppgaven på imponerende vis."

"Enkelte mener alternativ behandling og religion er to sider av samme sak. Det er mye sant i det – i alle fall når det kommer til lovgivningen: Alle må få lov til å tro på det man vil. Men staten skal ikke ha noen religion. Valget om å benytte seg av alternativ behandling skal være fritt, men det faller utenfor helsevesenets ansvarsområde," skriver Paul Joakim Sandøy hos NRK Ytring.