Velferdstjenester

"Det vi diskuterer i Norge er om vi skal ha et system der det offentlige både finansierer, har asvar for og tilbyr tjenestene, eller et system der det offentlige fremdeles finansierer og har ansvaret, men hvor både private og offentlige aktører kan tilby tjenester," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Svarene i Unios undersøkelse kan tyde på at den massive skremselskampanjen mot privatisering ikke treffer så godt. Det kan hende det skyldes at de fleste vet at det stort sett går bra, selv om kommersielle aktører får spille en rolle, eller til og med når de får dominere," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød hos NRK Ytring.

"Det er viktig med individuell tilpasning og kort ventetid. Disse to målsetningene står ofte i konflikt, da best mulig individuell tilpasning krever at mer tid brukes på utredninger og fordrer at det finnes ledige plasser på det tiltaket som vurderes som best," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Nord­menn er bed­re i stand til å vel­ge enn noen gang tid­li­ge­re. Mu­lig­he­te­ne som lig­ger for­an oss, har ald­ri vært stør­re. Ut­ford­rin­gen frem­over blir der­med å sør­ge for at valg­fri­he­ten blir best mu­lig iva­re­tatt. Valg­fri­het har en egen­ver­di og gir oss makt over egne livs­valg og egne mid­ler, også når vi blir eld­re og tren­ger pleie og om­sorg," skriver Mathilde Fasting i Magma.

"Uansett hva en eventuell borgerlig regjering går inn for, er det viktig å ta med seg at barnetrygden er den viktigste støtteordningen for barn som lever i lavinntektsfamilier. En eventuell reform bør sørge for en oppjustering av barnetrygden for lavinntektsfamilier. Om oppjusteringen skal komme alle barnefamilier til gode eller om den skal behovsprøves, blir opp til Stortinget å avgjøre," skriver Mathilde Fasting.

"Familiepolitikken bør treffe dem som trenger det mest, nemlig barn som lever i familier med lav inntekt. KrFs forslag til familiepolitiske endringer vil løfte mange lavinntektsfamilier. Det er bra, for det trengs", blogger Mathilde Fasting.

"Når antallet som kommer ut i arbeid gjennom arbeidsavklaringstiltak er såpass lite, er det behov for å vurdere hvilke tiltak som fungerer og hva NAV realistisk kan få til med de ressursene de har", skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg på Nettavisen.

"Foreldrene er langt på vei disiplinert til å velge barnehageplass for ett-åringen, kanskje i mangel av gode alternativer?", skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.

"I dag startet jeg dagen med Civitafrokost med elseminister Jonas Gahr Støre, Bent Høie fra Høyre, Anne-Kari Bratten fra Spekter og forfatter av boken Sykt bra, Morten Eriksen-Deinoff. De fikk spørsmålet: Kan sykehusene styres? Dagens paneldeltakere svarte ja, heldigvis. Spør man heller hvordan sykehusene skal styres, blir det straks mer uenighet," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Hvorfor er det så store problemer med sykehusene i Norge? Er det mangel på penger, dårlige rammebetingelser, organiseringen eller ledelsen som er problemet? Eller er problemet overdrevet og medieskapt? Hva skal til for at vi kan få enda bedre sykehus, som både pasienter og ansatte er mer fornøyd med? Se film fra frokostmøtet her!

"For å få mer nytenkning og større spredning av de gode løsningene i eldreomsorgen, må private aktører inkluderes", skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

"For tiden behandler Stortinget en melding om de teknologiske mulighetene som finnes for at eldre skal kunne bli boende lenger i sine hjem. I vårt notat går vi lenger og ser på hvordan vi også kan skaffe flere menneskelige ressurser, slik at flere eldre kan bli boende lenger i sine hjem. GPS og fallsensorer er bra, men varme hender trengs også," skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

"Så mange som mulig bør få muligheten til å bo hjemme så lenge de ønsker det. Det er ikke bare ut fra et bekvemmelighetsmål om å slippe å bygge sykehjem, men fordi det er et uttrykt ønske fra svært mange nordmenn," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Det vi trenger nå, er konkrete tiltak for å løse utfordringene den stadig økende andelen eldre medfører. Vi bør vurdere økonomiske incentiver, våge å satse på innovasjon, og tilrettelegge slik at de eldre kan bo lenger hjemme. Og ikke minst, invitere alle med, også private," skriver prosjektleder i Civita, Mathilde Fasting, i Dagbladet.

Det er behov for nytenkning innen både arbeidslivet og omsorgssektoren. Får man flere i arbeid, og flere til å arbeide lenger, vil det bidra både til bedre bruk av arbeidskraft, bedre liv for de eldre, og økt bærekraft i velferdsstaten. Dette notatet tar for seg mulige løsninger og tiltak.

"Eldremeldingen ser mye til Danmark. Danskene oppmuntrer til konkurranse. Støres eldremelding peker på mangfold i behov, men følger ikke opp med mangfold i løsninger. Det er synd, for skal vi utvikle kvalitet i eldreomsorgen behøver vi alle gode krefter, også de private," skriver Mathilde Fasting og Karine Skaret i BT.

Mens Norge har et tilnærmet heloffentlig system, der markedslignende mekanismer i begrenset grad anvendes for å fremme effektivitet, har Nederland gått mye lenger i retning styrt konkurranse. De foreløpige resultatene er lovende, men potensialet for konkurranse er langt større. Dette notatet gjennomgår den nederlandske ordningen: bakgrunnen, hva den inneholder, hvilke resultater den har gitt og om den har noen relevans for norsk helsepolitikk.

"Det nye Civita-notatet "Fremtidens eldre" legger frem konkrete tiltak for å løse utfordringene den stadig økende andelen eldre medfører. Vi må innføre økonomiske insentiver, ta oss råd til å satse på innovasjon og tilrettelegge slik at de eldre kan bo lenger hjemme," skriver stipendiat Karine Skaret hos Minerva.

"Morgendagens omsorgspolitikk må ta høyde for at vi lever lenger, og at vi vil bo hjemme så lenge som mulig. Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg, som kom for noen uker siden, oppfordrer ikke til private løsninger. Det gjør vi i notatet Fremtidens eldre, som lanseres i dag," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.

OECD anbefaler i en ny rapport reform av den norske sykelønnsordningen, siden den kan fungere som en "felle for utsatte mennesker". Rapporten anbefaler blant annet styrkede økonomiske incentiver for alle parter, inkludert arbeidsgivere og arbeidstakere, styrket kontroll og bedre samarbeid mellom helsearbeidere og NAV. Her kan du lese noe av det Civita tidligere har gitt ut om temaet.

"Det er bare et tidsspørsmål før kutt i sykelønnen blir vedtatt. Hvem som sitter med regjeringsmakten da, er underordnet", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagens Næringsliv.

Forventer vi mer av medisinen fordi vi forventer mindre av oss selv, og kan jakten på god helse gjøre mer skade enn gagn? Se film fra frokostmøtet med generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Frode Jahren, fastlege og forfatter Elisabeth Swensen, tidligere stortingsrepresentant og professor, Inge Lønning og professor i filosofi Lars Fr. H. Svendsen.

"I et svar til min kronikk om små forskjeller i norsk politikk hevder Tore Nyseter 11. mai at jeg later som jeg «ikke kjenner de politiske skillelinjene i velferdspolitikken». Jeg kan betrygge ham med at det gjør jeg, men de går på andre ting enn velferdstjenestenes omfang," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.

"Den rødgrønne regjeringen skryter av at den høye sysselsettingen, den lave arbeidsløsheten og forslaget til ny uføretrygdordning vil redusere antallet som havner på uføretrygd. Men er det nok?," spør Mathilde Fasting i Dagbladet. Civita har nettopp lansert et nytt notat om årsakene til uføretrygding.

"At aktivisering er viktig for at uføre skal kunne komme seg i jobb, har lenge vært anerkjent og tanken er god. Men for at det skal fungere, er man avhengig både av at tiltakene som tilbys er av god kvalitet, og at NAV har ressurser nok til å gi en god, individuell oppfølging," skriver Haakon Riekeles i Civita.

"Kvinners sykefravær er omlag 60 prosent høyere enn menns. Det er både et samfunnsproblem og et individuelt problem. Ironisk nok er kvinner som arbeider med å pleie og å behandle andre syke, også de som er sykest selv. Er kvinner dårligere til å passe på egen helse? Eller nedprioriteres HMS ved kvinnearbeidsplassene?" Mathilde Fasting skriver for Minerva.

Hvis den historiske utviklingen i kvaliteten på velferdstjenestene fortsetter, står velferdsstaten de kommende tiårene overfor store utfordringer – både finansielt og bemanningsmessig. Det er ikke realistisk å legge til grunn at dagens kvalitet i offentlig sektor skal ligge fast. Dette notatet tar for seg velferdsstatens utfordringer de neste femti årene.

Lars Gauden-Kolbeinstveit har lest Audun Lysbakkens bok Frihet, likhet og farskap: "Jeg er tilhenger av at fedre tar ut permisjon og er alene med barna. Jeg synes barselgrupper for både menn og kvinner er bra. Babysvømming er koselig. Men alt dette og mye annet her i livet er ikke dypt politiske spørsmål. De er dype sivile, familiære og private spørsmål. Det er nettopp ved å definere områder i livene våre som ikke-politiske at vi skaper grunnlag for et godt samfunn hvor vi tar vare på hverandre."

Det er nå ti år siden avtalen om Inkluderende arbeidsliv ble inngått, og det konkluderes i disse dager med at den ikke har fungert like godt som man håpet. I den anledning kan det minnes om Civita-rapporten "Den norske syke", som argumenterer for reduksjon i sykepengene, noe Regjeringens ekspertutvalg mente ville gi effekt på fraværet.

"Eit falskt omgrep om rettferd dominerer i sjukelønsdebatten. Dei som ønskjer kutt i sjukelønsordninga, må difor verta flinkare til ikkje berre å hevda at kutt er naudsynt av samfunnsøkonomiske grunnar. Skal ein vinna denne debatten, må ein få fram at kutt i seg sjølv er rettvis og god politikk, i tillegg til at kutt er naudsynt for ei meir berekraftig ordning," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.

"Det er ikke opplagt hvorfor yrker i helsesektoren er så mye mindre populære enn mange andre yrker. Kanskje ligger noe av svaret i hvordan vi snakker om dem," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

I Oslo har de borgerlige partiene hatt flertall i 16 år. Mye er bra, men det er også utfordringer – bl.a. i eldreomsorgen, med integreringen og med rus. Hva vil de borgerlige partiene gjøre for byen, hvis de får fire nye år? Hva skiller dem, og hva forener dem? Civita inviterte fire fremtredende representanter for de borgerlige partiene i Oslo til valgfrokost for å svare på disse spørsmålene og for å diskutere borgerlig samarbeid. Se film fra valgfrokosten her.