Næringsliv

"Korrupsjon er skadelig. Det er derfor viktig å etterleve nulltoleransen mot korrupsjon. Hvor lenge vil Norge ha det teknologiske og økonomiske fortrinnet som legges til grunn for at nulltoleransen skal kunne kombineres med fortsatt konkurransedyktighet? Kan nulltoleranse føre til at kun de store, etablerte norske bedriftene drister seg ut på det globale markedet?," spør Julie Haugli hos Minerva.

Dette notatet tar for seg korrupsjon i utenlandsinvesteringer og noen essensielle spørsmål rundt korrupsjons-debatten i Norge: Er norske investorer mindre korrupte enn andre investorer i utenlandsinvesteringer? Hvorfor blir ikke Norge rangert som verdens minst korrupte land? Hva kan bli bedre?

"Vi må akseptere private eiere og private formuer dersom vi vil ha privat eierskap. Staten i Norge er mer en rik nok, balansen er skjev", skriver Mathilde Fasting i Magma, Econas tidsskrift for økonomi og ledelse.

"Passasjerskip av Titanics type hadde mange flere livbåter før myndighetene påbød skipene et visst antall, og at Titanic fulgte kravene til punkt og prikke. Den samme effekten gjelder størrelsen på kjernekapitalen til banker før kapitalkravsreglene. Banker var altså mer solide før myndighetene påbød dem et visst soliditetsnivå. Å påby og forby er ikke alltid det mest hensiktsmessige virkemidlet mot uønsket atferd her i verden," skriver Morten Kinander i DN.

"Språk læres ved å praktisere, men da må innvandreren få sjansen. Selvsagt, men vanskelig? Mer krevende enn å ansette en nordmann? Ikke nødvendigvis, bak et vanskelig navn og litt ubehjelpelig språk, kan det skjule seg store jobbferdigheter og dyktige ansatte," skriver Mathilde Fasting.

Er næringslivet offer for en økende vilkårlig maktutøvelse? Har næringslivet gode nok muligheter til å klage på feilaktige og urimelige vedtak og inngrep? Bør staten underlegges strengere kontroll, eller er slike inngrep nødvendige for å holde næringslivet i sjakk? Se film fra frokostmøtet med Berit Reiss-Andersen, Morten Eriksen og Michael Tetzschner her.

"Både Langemyhr-saken og Arbeidstilsynets anmeldelse av Ole Martin Siem viser oss en mektig forvaltning som innimellom strekker sine hjemler for langt og utøver et dårlig skjønn. Norsk forvaltning får stadig flere tvangshjemler og sanksjonsmuligheter, uten at det utvikles tilsvarende rettssikkerhetsgarantier for dem som blir rammet. Er det på tide at også Norge får etablert forvaltningsdomstoler?" Morten Kinader skriver i Advokatbladet.

"Det kan være utfordrende å være gründer. I dag spør jeg meg selv, hadde jeg gjort dette på nytt? Jeg er ikke sikker. Sjansene for å lykkes er ikke store når 1/3 av alle nystartede bedrifter ikke overlever fem år. Dessuten påtar man seg som arbeidsgiver et stort ansvar, av og til mye større enn man er klar over på forhånd," skriver Mathilde Fasting i det første av flere innlegg om arbeidsgiverens rolle.

"Jeg ser ingen grunner til at den statens makt skal øke enda mer på bekostning av grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, selv om hensynet til effektivitet er viktig. Men effektivitet er vel ikke viktigere på dette området enn på den rene kriminalitetens områder? Så hvorfor skal det da være en slik forskjell på forvaltningssanksjonene og straffesanksjonene?," skriver Morten Kinander til Fornyingsdepartementet.

"Når staten opptrer som forvaltningsmyndighet overfor næringslivet kan den gjennomføre handlinger som ellers ville vært klare menneskerettsbrudd, og som ville ført til store erstatningskrav. Forvaltningens maktutøvelse må være underlagt de samme kravene som politiets maktutøvelse," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i Dagens Næringsliv.

Norske selskaper har virksomhet i mange land hvor det forekommer brudd på menneskerettighetene. Hvilke etiske problemstillinger reiser dette? Se film fra frokostmøtet med konsernsjef i Telenor Jon Fredrik Baksaas, administrerende direktør i Norfund Kjell Roland, stortingsrepresentant Jan Tore Sanner (H) og generalsekretær i Amnesty Norge John Peder Egenæs.