Identitetspolitikk

Antiwoke er farlig fordi konservatisme uten liberalisme er farlig. At en del på høyresiden vil betrakte denne kommentaren som venstrevridd er en del av problemet.

Under all støyen finner vi reelle problemer: Hat, diskriminering, historisk sjåvinisme og hverdagsrasisme. Alt dette finnes og burde være innlysende, på tross av ytre høyres forsøk på å tåkelegge med begrepsbruk.

Woke-bevegelsen slik vi kjenner den fra USA, har gjennom sin aktivisme blitt en trussel mot det liberale samfunn.

Hvis vi er intolerante i møte med vår egen fortid, og som et resultat ignorerer det som engang har vært, kan vi heller ikke lære av erfaringene.

Generasjon Z fremstår skjøre og lettkrenkede. Grunnen kan være at de ble nektet snøballkrig, kongen på haugen og lekeslåssing i oppveksten.

I et interessant innlegg i Fædrelandsvennen (28.10) skriver professor Tor Inge Harbo om hvordan det liberale demokratiet trues av både venstre- og høyresiden.

Det vi aller minst trenger er å skape en offentlighet hvor folk er redde for å delta og uttrykke meningene sine.

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.

Våren er her. 17. mai nærmer seg. Fortellingen om den norske nasjonen og grunnloven, smelter sammen med konfirmasjoner, feiring av ungdom og musikk fra russebusser.

Kristin Clemet om dansk identitetspolitikk og Morten Messerschmidt, den nye formannen i Dansk Folkeparti.

Vi på god vei inn i en tid der det store politiske skillet ikke står mellom høyre – og venstresiden, men mellom sannhet og løgn.

"I alle tilfeller mener jeg at det absolutt viktigste for å motvirke rasisme er å utvikle et mer liberalt samfunn, hvor mantraet til Martin Luther King om ikke å dømme folk på bakgrunn av rase, men å bedømme folk på bakgrunn av deres karakter, kultiveres i kulturen og blant borgerne."

Ved å fjerne, retusjere og omdøpe sporene fra fortiden mister vi av syne at historie er endring. Det er noe reaksjonært over det hele, og det kan man saktens undre seg litt over, skriver Bård Larsen.

"Å bekjempe rasisme gjør vi gjennom å legge vekt på toleranse og mangfold, ikke ved å erstatte liberalisme med en autoritær woke-ideologi", skriver Eirik Løkke.

Vedtaket om gatenavn i Bergen skader likestillingen, både prinsipielt og i praksis. Vanlige folk kan gå lei. Debatten overlates til krefter som verken er særlig moderate eller liberale.

Den nye identitetspolitiske bevegelsen er i mindre grad interessert i god mediekritikk. Det de er interessert i, er å hindre debatt som går på akkord med deres egen virkelighetsforståelse. Det er en oppskrift på mer polarisering og en trangere offentlighet. Skal vi motvirke en slik utvikling, trenger vi å kultivere en liberal forståelse av ytringsfriheten, skriver Eirik Løkke i Nordnorsk debatt.

Så lenge Trump og trumpismen evner å sette fyr på massene – og så lenge den identitetspolitiske kulturkrigen ikke ser ut til å avta - er det lite som tilsier at dette skal gå over, skriver Bård Larsen i Vårt Land.

Hvordan kan vi hindre at krenkelsesretorikk og politisk aktivisme blir styrende for hva det er greit å forske på, hva vi kan tillate oss å undervise om og hvordan vi underviser?

Det som kunne vært en viktig debatt om diskriminering, blir i stedet en kamp om å signalisere egen godhet, skriver Torkel Brekke i Morgenbladet.

Tradisjonen er uløselig knyttet til en amerikansk virkelighet, men virkelighetsforståelsen skal brukes globalt, nærmest uavhengig av kultur, skriver Torkel Brekke.

Identitetspolitikken til venstre og høyre bekrefter hverandres verdensbilder. Men hvem vil komme best ut fra hoppkanten etter koronakrisen, spør Bård Larsen i Minerva.

"Aktivismen for sosial rettferdighet som har vokst frem på USAs universiteter, er i konflikt med de liberale idealene til universiteter i hele den vestlige verden, i likhet med alle fundamentalistiske vekkelsesbevegelser", skriver Torkel Brekke.

Så lenge vi lever i liberale demokratier og har ytringsfrihet og valgmuligheter, kan vi alltid forsøke å ta riktige valg. Å fjerne historien, eller å bidra til polarisering og diskriminering, er ukloke valg, skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

Det er nok dessverre slik at folk i fortiden hadde et gammeldags syn på det meste. Når vi begriper dette, forstår vi også at verden går fremover, skriver Bård Larsen i sitt essay i Minerva.

"Et USA med så mye ulmende konflikt og identitetspolitikk er nødt til å bryte ut i kaos med en president som Donald Trump ved roret", skriver Bård Larsen.

Watch video from the Civitabreakfast here!

Identitetspolitikk er gift for samfunn som er avhengig av gjensidig tillit. Bård Larsen i VG.

Midt i et ordskifte som kanskje mange Minervalesere mener er preget av identitetspolitikk og krenkelseskultur finnes det altså en norsk podcast hvor en liberal ytringskultur forsvares for om lag 100 000 lyttere i uka.

"Skal Amerika gjenoppdage seg selv, trenger vi mer av den type optimisme som Michelle Obama fremmer gjennom nesten 500 sider", skriver Eirik Løkke.

"Debatten illustrerer hovedproblemet med identitetspolitikken. Den dyrker forskjellene mellom folk og grupper, fremfor hva som forener."

La oss aldri akseptere identitetspolitikkens prinsipper til i Norge. Det er gift for et hvert samfunn.

"Hvis man legger til grunn at man må ha direkte kjennskap til et felt eller problemstilling for å kunne ha en mening, blir åpen debatt og et representativt demokrati umulig", skriver Lars Kolbeinstveit.

«Donald Trumps NFL-debatt og fokuset på hvite arbeidere demonstrerer en ekstrem form for identitetspolitikk: hvit identitetspolitikk», skriver Eirik Løkke.

"Det er selvsagt ingen selvfølge at veinavn og statuer av gamle diktatorer og folkemordere blir stående etter at regimene har falt," skriver Bård Larsen.