Personvern

Toleranse er grunnlaget for vårt demokrati. Men hvordan bør toleransen praktiseres i situasjoner hvor politikere utsettes for hets og sjikane?

Hva er digitalisering og hvordan påvirker det samfunnet? På hvilken måte kan digitalisering forbedre livene våre? Og hva er nedsiden ved økende digitalisering? Se ny episode av Civitasamtalen med professor Olav Lysne.

Uavhengig av koronakrisen er digitalisering en global megatrend som kun vil forsterke seg fremover. Sannsynligvis vil koronakrisen forsterke digitaliseringen, med store konsekvenser for privatliv og personvern.

Se ny episode av Civitasamtalen med direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon.

Vi vet med stor grad av sikkerhet at koronaviruset ikke blir vår siste pandemi, og vi vet også at teknologien om få år kommer til å være enda mer treffsikker. Hvorvidt det er positivt eller negativt, avhenger av hvordan mulighetene kombineres med sikkerhet og personvern, skriver Eirik Løkke i Minerva.

Se video fra frokostmøtet her!

"En bedre og mer liberal regel, som tar hensyn til privatliv og integritet, sier derfor at alt bør kunne snakkes om, men i fortrolige rammer", skriver Lars Kolbeinstveit.

"Det er selvsagt Helmich Pedersens privilegium å velge sine politiske kamper, men med tanke på at Assange har blitt en stor trussel både mot personvernet og demokratiet, burde han ikke bli forundret over at han ikke får støtte fra oss på den liberale høyresiden." Eirik Løkke i Vårt Land.

Anne Siri Koksrud Bekkelund kritiserer forslaget fra Frp og KrF om å lagre alle IP-adresser i minst 6 måneder.

"Dersom vi ikke evner å finne gode løsninger på disse problemene, kan internettrevolusjonen, snarere enn å styrke demokratiet og demokratiske prosesser, ende opp med å bli folkestyrets undergang," skriver Eirik Løkke.

"Norge er sårbart for digitale trusler, men masseovervåkning er neppe løsningen," skriver Eirik Løkke i VG.

Ingen bør være i tvil om at Trump kommer til å utgjøre en tydelig trussel mot retten til privatliv – både i USA og verden for øvrig. Eirik Løkke i VG.

"Det er verken nøytralt eller tilfeldig hva du finner av informasjon på nettet," skriver Eirik Løkke hos Nettavisen.

«Frykten for terrorisme er et dårlig utgangspunkt for prinsipiell debatt om privatliv.» Eirik Løkke i Dagbladet.

Etter Edward Snowdens avsløringer: Hvordan skal vi forsvare retten til vårt privatliv i det 21. århundre? Eirik Løkke i Aftenposten:

«Et menneske må ikke bli et middel.» Dette sitatet kan stå som en oppsummering av Apenes’ viktige gjerning. Kristin Clemet i Aftenposten.

Facebook, Google og andre nettselskaper tilbyr gratistjenester, i bytte mot brukernes data. Forretningsmodellene er geniale, men hva er egentlig konsekvensene? Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

Regjeringens siste forslag om videre fullmakter til politiet kan ende opp med å virke mot sin hensikt. Anne Sirik Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Watch video from the breakfast meeting Friday May 22nd with the panelists David Kirkpatrick, Eirik Newth, Berit Svendsen and Eva Jarbekk.

"Denne uken ble det kjent at justisministeren gir grønt lys for å søke om innsyn i de såkalte Rosenholz-kartotekene som CIA har råderett over. Forskere mener at over 30 norske borgere var agenter og at mer enn 300 Stasi-agenter rapporterte om norske forhold. Historiefaglig handler innsyn i arkiver om noe ganske annet enn snever verdikamp," skriver Bård Larsen i VG.

"Konklusjonen er at samlet gir disse ufarlige, enkle opplysningene et komplett og interessant bilde. Det eneste man trenger å gjøre er å analysere dataene; alle svarene ligger der for dem som har evne og mulighet til å se etter dem. Nettselskapet vet om du er hjemme eller ikke. Hva er vel ikke den opplysningen verdt for riktig aktør," spør Mathilde Fasting hos Minerva.

"En svekkelse av personvernet er en svekkelse av den personlige friheten, men på en måte som ikke nødvendigvis merkes helt uten videre. Den legger ikke opplagte fysiske begrensninger på handlingsrommet ditt, og du står tilsynelatende like fritt som før til å handle slik du måtte ønske. Men bare tilsynelatende, for du begynner å legge nye bånd på hva du sier og gjør," skriver Lars Svendsen.

Argumentene for et sterkt personvern er igjen aktuelle. Truslene mot personvernets stilling i Norge er blitt så omfattende og alvorlige at mange nå ønsker å ta sterkere til motmæle. Boken "Til forsvar for personvernet", som Civita og Universitetsforlaget ga ut i 2010, presenterer og diskuterer disse argumentene. Boken er redigert av Kristin Clemet og John O. Egeland.

"Vi må kunne være kritisk til USAs massive overvåkning av telefoner, internett og sosiale medier, uten samtidig å måtte hylle Edward Snowden som en helgen. Det er han ikke", skriver Kristian Tonning Riise i Minerva.

"Et fritt liv kan ikke realiseres uten en privatsfære. En slik sfære er en forutsetning både for negativ og positiv frihet, både for hvilke handlingsalternativer som står åpne og for at aktøren skal kunne leve sitt liv i samsvar med sine verdier. Hvis en person skal kunne leve fritt, er det avgjørende at vedkommende har et visst mål av kontroll over sine omgivelser," skriver Lars Fr.H. Svendsen i Morgenbladet.

"Noen må vokte vokterne, for også PST gjør feil, men at Bjørnar Moxnes forsøker å dra veksel på dette, fremstår muligens som ad hoc", skriver historiker i Civita, Bård Larsen, på Minervanett.no.

""DDR var den mest perfekte overvåkingsstat til alle tider. I hele DDR bodde det på slutten 17 millioner mennesker. Øst-Tysklands ministerium for statlig sikkerhet (Stasi) hadde 97 000 ansatte og 173 000 angivere," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Iverksettelsen av datalagringsdirektivet i Norge ble nylig utsatt med tre måneder. Det er bra, for da blir det mer tid til arbeidet med norsk forskrift for datalagring, som pågår nå. Forskriften må diskuteres politisk, ikke bare byråkratisk, fordi den vil ha politiske følger," skriver Anne Siri Koksrud, stipendiat i Civita, i VG.

Stortinget vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk rett i april 2011. Den nyoppstartede foreningen Digitalt personverns mål er "at de prinsipielle spørsmålene som implementeringen av datalagringsdirektivet reiser i en demokratisk rettsstat, får en ordentlig og uavhengig behandling i uavhengige domstoler." Les også Anne Siri Koksruds notat om datalagringsdirektivet og dets status i dag.

"Det europeiske datasikkerhetstilsynet konkluderte i evalueringen av datalagringsdirektivet at det ikke oppfyller formålet eller krav til personvern og datasikkerhet. Den norske implementeringen bør derfor strekke seg så langt det er mulig for å sikre at verdier som personvern, ytringsfrihet og rettssikkerhet bevares," skriver Anne Siri Koksrud i dette notatet, som tar for seg historien, hvor direktivet står i dag, samt implementeringen.