Personvern

Publisert: 10. januar 2018

Hva er personvern?

Personvern er en samlebetegnelse for retten til selv å bestemme over hvilken informasjon om sitt eget liv man ønsker å dele med andre. Personvern kan defineres og beskrives på ulike måter, men det sentrale elementet er borgerens ukrenkelighet og respekt for den enkeltes integritet og for privatlivets fred. Personvern er derfor nært knyttet til enkeltindividers muligheter for privatliv, selvbestemmelse og selvutfoldelse.

Personopplysninger

Et vesentlig element i personvernet er at den enkelte skal ha kontroll over og i størst mulig grad kunne bestemme over egne personopplysninger. Det inkluderer retten til å vite hvilke opplysninger andre, både offentlige og private aktører, er i besittelse av, samt retten til å bestemme hva disse opplysningene kan brukes til. Denne retten regnes som en hjørnestein i personvernlovgivningen, nærmere bestemt den delen som omfatter personopplysningsvern. Dette vernet er gjenstand for omfattende lovregulering, hvor de mest sentrale bestemmelsene er å finne i helseregisterloven, personopplysningsloven og i regler om taushetsplikt.

Personvern er videre underlagt rettslig beskyttelse gjennom straffelovens regler om vern av privatlivets fred. Dette hensynet kan komme i konflikt med andre hensyn, og dermed er retten til å bestemme over egne personopplysninger ikke uinnskrenket. Andre interesser kan veie tyngre enn hensynet til borgernes personvern, men i demokratiske samfunn må myndighetene i lovs form formulere grensene for innskrenkninger i borgernes rett til personvern.

Press mot personvernet

Personvernbegrepet og tilhørende lovgivning dreier seg ikke bare om tilgang til informasjon, men også om hvordan informasjonen brukes, og til hvilket formål den skal benyttes. Eksempelvis kan myndighetene kun samle inn informasjon om innbyggerne dersom formålet anses legitimt. Straks formålet er oppfylt, må opplysningene med få unntak destrueres. Utviklingen i retning av Big Data (se Overvåkning) gjør at denne formålsbestemmelsen antagelig kommer til å komme under sterkt press, da store datamengder, som man i dag ikke vet hva kan brukes til, i fremtiden potensielt kan bidra til å øke myndighetens evne til å tilby borgerne gode tjenester. Den fremtidige diskusjonen om personvern i den digitale tidsalderen vil derfor i stor grad komme til å dreie seg om kvaliteten på den digitale infrastrukturen/informasjonsarkitekturen og dens evne til å ivareta borgernes informasjonssikkerhet.