Demokrati og rettigheter
Big Tech har blitt en trussel mot demokratiet
Big Tech er, som følge av sin forretningsmodell, en trussel mot demokratiet. I en verden hvor data er den viktigste råvaren, blir leverandøren av slike data — borgerne, det vil si du og jeg — den viktigste ressursen.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Trenger alle hjertesaker et eget parti?
Kalenderen viser valgår, og kampen for gjennomslag og posisjoner er allerede i gang.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Det liberale demokratiet trues av mer enn krig
Regjeringer på vårt eget kontinent bygger ned det demokratiet som har gitt dem makt.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Uheldige tiltak for å heve valgdeltakelsen
Vi trenger mer deltakelse, men vi trenger det i større grad mellom valg. Dette skaper et mer dynamisk demokrati og reduserer avstanden mellom folk og de folkevalgte.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Liberalt demokrati eller autokrati. Det er vår tids største utfordring.
For mange i Norge er det selvinnlysende at det er bedre å leve i et liberalt demokrati enn i et autokrati. Men er det så selvinnlysende at vi tar det for gitt?
DemokratiLiberalismeDemokrati og rettigheter
Folket har alltid rett, bortsett fra når de tar feil
Vi var mange som forestilte oss at fremdriften mot mer demokrati, mer velstand og større frihet, knapt kunne reverseres. Men noe har åpenbart skjedd.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Det amerikanske demokratiet er fremdeles i fare
FBI har advart mot en eskalering av politiske trusler. Flere mener at det kun er et spørsmål om tid før det materialiserer seg i politisk vold.
USADemokrati og rettigheter
Lars Fr. Svendsen om sannhet og demokrati
Sannheten er ikke demokratisk, men demokratiet behøver sannhet. Hør ny episode av Civita-foredraget.
IdeerDemokrati
publikasjoner
Folket har rett, bortsett fra når det tar feil – tanker rundt Donald Trumps andre valgseier
Det strides om årsakene til Trumps andre valgseier. Er det feilene til liberale som har åpnet døren for trumpismen, eller er det demagogiske fortellinger som har tatt over?
USADemokrati og rettigheter
(Anti)Antiwoke?
Hvordan har begrepet woke fått så stor oppmerksomhet? Er debatter om woke avsporinger fra det som virkelig burde bekymre oss? Les essay fra Bård Larsen om antiwoke og den amerikanskdominerte kulturkrigen.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Valgdeltakelse i Norge – hva er godt nok?
Burde alle med stemmerett alltid stemme? Og er valgdeltakelsen i Norge så lav som mange skal
ha det til? Demokratier trenger deltakelse, men som dette notatet viser, er det også andre former enn valgdeltakelsen som er viktige. Disse trenger det norske demokratiet mer av.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Hva truer det liberale demokratiet?
Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.
Demokrati og rettigheter
Ikke godt ment – Om Rødt og holdningen til Ukraina
Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.
DemokratiUtenrikspolitikkNorsk politikkKommunisme
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
Valg i Brasil: Hva står på spill?
Valget i oktober får mye oppmerksomhet, da man frykter at Brasil kan bevege seg i en mindre demokratisk retning.
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Meloni og post-fascismen vinner valget i Italia
Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati
De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?
Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter
Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender
Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
YTRINGSFRIHET
Truer medieutviklingen ytringsfriheten?
Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Ytringsfrihet
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt liberale demokrati. Samtidig er ytringsfriheten omstridt, og med jevne mellomrom oppstår det debatter om dens begrunnelse og dens grenser. Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne.
DemokratiDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Nr. 5 2009: Ytringsfrihetens grenser og begrunnelse
Enhver diskusjon av ytringsfrihet forutsetter at friheten har visse grenser. Dette notatet tar for seg hvilke grenser ytringsfriheten skal ha.
IdeerDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Mer innen Demokrati og rettigheter
Fem grunner til å legalisere cannabis
"Mitt utgangspunkt er at færrest mulige forbud er å foretrekke, især forbud knyttet til egen livsførsel, som ikke kan sies å skade andre. Diskusjonen rundt kandidaturet til Thor Erik Forsberg i Østfold Arbeiderparti har aktualisert debatten på nytt. Forbudet mot cannabis er ett eksempel og her er fem gode grunner til at forbudet mot cannabis burde oppheves," skriver Eirik Løkke hos Minerva.
Politikk og samfunnRettsstat
Frokostmøte 14.september: Hvor går Europa?
Minerva og Civita inviterer til frokostmøte om Europas fremtid. På møtet lanseres Minerva nr. 3/2012: ”Krise”. Med en tapt generasjon unge, et svekket demokrati og usikker økonomisk fremtid, hvor går Europa? Har krisen avdekket hvor håpløst det europeiske integrasjonsprosjektet har vært, eller er den en liten hindring på veien mot stadig sterkere integrasjon? Ine Marie Eriksen Søreide, Kjetil Wiedswang og Nils Rune Langeland innleder.
Demokrati og rettigheter
Et politisk smertepunkt?
"Det er Leraands parti som vil bruke militærmakten som redskap i det politiske arbeidet - ikke meg. Ikke Civita. Ingen partier i det normalpolitiske landskapet heller. Bare Rødt (og RV/AKP og så videre). Rødt er sant å si ikke et «normalt» parti. Rødt befinner seg i et helt annerledes univers enn de av oss som i det minste er litt praktisk og pragmatisk anlagt," svarer Bård Larsen Rødts nestleder i Klassekampen.
DemokratiNorsk politikkKommunisme
Alvoret i politikken
Kristin Clemet blogger: "Verdsetter vi de rette egenskapene hos en politiker? Verdsetter vi litt "kjedelige" politikere, som har den erfaring og kompetanse som skal til - ikke bare for å komme med utspill og være synlig i mediene, men for faktisk å organisere og styre staten og gjennomføre politikk? Jeg er i tvil. Jeg tror statsministre og andre politiske ledere fristes til å velge statsråder som er vellykkede utad, men som ikke fungerer så godt innad."
Institusjoner og forvaltningNorsk politikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Rødt vil kurere hodepine med hammerslag
"Ethvert samfunn har utfordringer, og ingen samfunn er perfekte. Heller ikke et sosialkapitalistisk samfunn som det norske. Men Rødts alternativ er som å kurere hodepine med hammerslag. Problemet er at de vil erstatte noe de oppfatter som grunnleggende urettferdig med et allerede godt utprøvd tyranni," skriver Bård Larsen og Morten Kinander i Aftenposten.
DemokratiNorsk politikkKommunisme
En annen, egen verden
"Det er kun i Rødts konstruerte forestillingsverden at et konstant fiendebilde - med ytre og til og med indre fiender - kan vokse seg så svangert at partiprogrammet i realiteten er et militært program basert på marxistiske kampmyter. Rødts prinsipprogram er en konfliktorientert, paranoid pamflett skrevet for en annen tid og et annet kontinent," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts nestleder Marielle Leraand.
DemokratiNorsk politikkKommunisme
Ytringsfrihet og sensur anno 2012
Hvordan skal vi begrunne ytringsfrihet i Norge anno 2012? Det skal blant annet Civitas Morten Kinander og Michael Tetzschner, som skrev i Civita-antologien Ytringsfrihet: 10 essays, diskutere på Nasjonalbiblioteket 10. september. Meld deg på her.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Friheten står sterkest på høyresiden
Kristin Clemet skriver i Stavanger Aftenblad: "Statens makt over borgerne skal være begrenset. Samtidig forutsetter demokratiet at borgerne har makt over staten, og at alle har noen absolutte rettigheter som ingen kan krenke. Det er individets frihet som er det sentrale. Kan vi ut fra slike overordnede betraktninger om frihet øyne noen forskjeller mellom høyre- og venstresiden i Norge i dag?"
IdeerLiberalismeNorsk politikkDemokrati og rettigheter
Hvem eier friheten?
Kristin Clemet blogger: "Selv om alle partier unntatt Rødt nå er tuftet på det liberale demokratiet, er det fortsatt forskjeller. Instinktene trekker ofte i ulik retning. Venstresiden er mer tilbøyelig til å mene at de vet bedre enn folk flest og er derfor også mer tilbøyelig til å ville regulere våre liv. Venstresiden er også mer opptatt av likhet. Men strenge krav om likhet vil pr definisjon stå i veien for vår frihet."
DemokratiNorsk politikkDemokrati og rettigheter
Civita-notat: Straff i norsk rett – en kritikk
I dette notatet argumenterer Morten Kinander for at prevensjonstanken ikke klarer å redegjøre for grunnleggende strafferettslige begreper eller praksis. Særlig har prevensjonsteoriene problemer med å gjøre rede for den rollen ansvaret spiller i strafferetten. De alvorligste forbrytelsene kan nemlig ikke håndteres i et prevensjonsperspektiv. Dermed må vi søke andre begrunnelser.
Rettsstat
Den lange røde tråden
"Ingen i dette landet er noe særlig bekymret for Rødt. Det er ståket rundt som er spennende. Det som virkelig er interessant er hvordan mange på den radikale venstresiden flokker seg i slappe ryggmargsinitierte forsvar av dem. Venstrefascismen kjennes ikke igjen. Og dette går som en rød (!) tråd gjennom store deler av den venstreorienterte minnekulturen: eufemismer og bortforklaringer," skriver Bård Larsen i Klassekampen.
DemokratiNorsk politikkDemokrati og rettigheterKommunisme
Revolusjon i Norge
Bård Larsen og Morten Kinander skriver hos Aftenposten: "Rødts ønske om revolusjon bunner i vissheten om at maktfordeling og parlamentarisme ikke gir den ønskede gevinst: Det brysomme mindretallet, beskyttet av grunnloven, vil alltid stå i veien for å innføre en bestemt ideologi som statsdoktrine. Ute blant folket selges partiet som et Ole Brumm-parti. Men er de så fromme?"
DemokratiNorsk politikkDemokrati og rettigheterKommunisme
Revolusjon i Norge
Ml-rørsla har aldri ligget an til å bli større. Nyslått leder Bjørnar Moxnes er kjekk og flink. Men de står fremdeles for en autoritær, mindretallsfiendtlig statssosialisme, skriver historiker i Civita, Bård Larsen, på Minervanett.no.
DemokratiNorsk politikkDemokrati og rettigheterKommunisme
Godt lederskap i forvaltningen
"Det viktigste skillet mellom det som gikk bra, og det som gikk dårlig 22.juli fjor, er, ifølge 22. julikommisjonen, knyttet til holdninger, kultur og lederskap, særlig i departementene og i politiet. Skal man gjøre noe med det, som alle ser ut til å ville, er det dermed særlig avgjørende hva slags holdninger, kultur og lederskap lederne nå demonstrerer," skriver Kristin Clemet.
Institusjoner og forvaltning
Politi uten tillit
"Konklusjonene (til 22. juli-kommisjonen) samsvarer med det inntrykk som ganske mange av oss over lengre tid har sittet med, nemlig at politiet sviktet fundamentalt både taktisk og operativt. Det finnes ikke nok milliarder i verden til å kompensere for manglende kultur og holdninger. Norsk politi har i så måte en alvorlig utfordring foran seg. Det første de burde gjøre er å vise at de faktisk skjønner alvoret," skriver rådgiver Eirik Løkke hos Minerva.
Institusjoner og forvaltning
22. juli-kommisjonen
Kristin Clemet blogger om 22. juli-kommisjonen og lederansvar: "Etter min mening må det av og til settes en standard. Det må settes en standard for hva som kan skje under en regjerings ledelse uten at det får konsekvenser. Selv for en flertallsregjering skulle man tro det var en grense for hva den kan tåle å gjøre av feil uten at den selv eller noen av dens statsråder velger å tre tilbake."
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
En utfordring for folkestyret
"Kommunestrukturen har en pris: Den demokratiske kostnaden er mer bruk av interkommunale samarbeid, som politikerne har liten kontroll på. En annen kostnad er problemer med rekruttering og kompetente fagmiljøer. Både Utdanningsdirektoratet og Barneombudet har ytret bekymring for manglende fagpersonell i mindre kommuner. Det bør bekymre flere enn liberale tankesmier på høyresiden," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
I Marte Michelets verden
Marte Michelet raljerer igjen over høyrepopulisme og anti-feminisme og oser av ukledelig arroganse, skriver rådgiver Eirik Løkke.
DemokratiMenneskerettigheterDemokrati og rettigheterPopulisme
Feil om kommunesammenslåing
Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.
Institusjoner og forvaltning
Gamle lover for nye medier
Det er ikke første gang en taper på kjønnsmarkedet går amok med nye kommunikasjonsmidler. Selv om Eivind Berge burde straffes, er det ikke dommeres ansvar å rette på utdatert lovgivning, skriver Morten Kinander på Minervanett.
RettsstatYtringsfrihet
CIVITA-RAPPORT: Kommunesammenslåing
Ny Civita-rapport: Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner. Rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare.
Institusjoner og forvaltning
Opphev forbudet mot politisk tv-reklame
Forbudet mot politisk tv-reklame bør oppheves av både praktiske og prinsipielle grunner, skriver rådgiver i Civita Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Forbud og skade
"Passasjerskip av Titanics type hadde mange flere livbåter før myndighetene påbød skipene et visst antall, og at Titanic fulgte kravene til punkt og prikke. Den samme effekten gjelder størrelsen på kjernekapitalen til banker før kapitalkravsreglene. Banker var altså mer solide før myndighetene påbød dem et visst soliditetsnivå. Å påby og forby er ikke alltid det mest hensiktsmessige virkemidlet mot uønsket atferd her i verden," skriver Morten Kinander i DN.
IdeerRettsstatNæringsliv
Et forsvar for forhudslinja
Morten Kinander, jurist og filosof i Civita, skriver for Minerva: "Vi bør stramme til lovgivningen noe også når det gjelder inngrep i gutters underliv. I det minste må kjønnene likebehandles av loven. Som det er nå, er det tross alt fritt fram for skalpell og saks-eksperimentering med gutters underliv av religiøse grunner. Det går ikke alltid bra. Det må også tilhengere av omskjæring erkjenne."
Demokrati og rettigheter
Trygghetsmullaer i Venstres søsterparti
Kristin Clemet blogger: "Legaliseringsdebatten i Dagens Næringsliv har sin utløper også i mitt liberale ferieland, Danmark. Her dreier det seg for tiden om et forslag fra Radikale Venstre, Venstres søsterparti, som vil gjøre det straffbart for personer under 15 år å sykle uten hjelm. Det har fått Peter Kurrild-Klitgaard til å reagere. I dag skriver han et debattinnlegg i Berlingske Tidende om "trygheds-mullaherne" i Radikale Venstre, og det er ikke småtteri han serverer."
IdeerRettsstat
Hva bør være straffbart?
"Å straffebelegge selvskading eller umoralske handlinger representerer statlig formynderi. Det holder ikke å vise at man ”tar avstand fra” noe; man må bevise at det fører til skade på noe eller noen. Vår straffelov er full av formynderi, der man forsøker å beskytte borgeren mot seg selv, og av moralistisk symbollovgivning, der konsekvenser av lovgivningen ser ut til å ha liten interesse," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Dumme politikere
"Det er forstemmende å se hvordan mange skriver nedsettende om dumme politikere, fordi de er blitt forledet til å tro at politikerne er arbeidstakere som oss andre. Derfor er det nesten enda dummere at enkelte politikere bidrar til å bygge opp under inntrykket fremfor å holde fast ved den demokratiske tradisjonen vi har. Stortingsrepresentantene er valg av folket, ikke ansatt i staten," skriver Kristin Clemet på sin blogg.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Riksrevisjonen på ville veier
"Riksrevisjonen burde bruke sine ressurser på å gjøre det offentlige Norge bedre, og ikke blande seg inn i pågående politiske reformprosesser. For her har nemlig departementet gjort jobben sin. At Riksrevisjonen likevel lanserer en kritikk, tyder på at de ser seg selv som en blanding av et statlig tilsyn og en politikkens overdommer, noe som ikke tjener det offentlige Norge," skriver Morten Kinander i Bergens Tidende.
Institusjoner og forvaltning
Skal psykiatrien avgjøre?
"I løpet av 1800-tallet endres synet på straff og straffelovgivning betydelig. Hva disse endringene består i, hvilken betydning de har for fremveksten av kriminalantropologien som vitensfelt på 1800-tallet og hvordan strafferetten fungerer i dag, kan være verdt å reflektere over i lys av etterkrigstidens mest alvorlige rettssak som snart får sin avgjørelse," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Hvor dramatisk er tomtefestedommen?
"Det er altså ikke snakk om å gi grunneier all rett til all avkastning, men kun en liten exit-mulighet ved utløpet av kontrakten på nærmere vilkår. Den som for alvor har gått på en smell i dette tilfellet, er altså ikke festerne, men norsk Høyesterett, som mente at tomtefesteloven overhodet ikke kunne være i strid med menneskerettighetene eller Grunnloven," skriver Morten Kinander om EMDs dom.
Menneskerettigheter
Om å vokte Riksrevisjonen
"Riksrevisjonen tar utgangspunkt i mål, ambisjoner og visjoner, og behandler disse som realistiske mål. Avvik fra 100 % oppnåelse medfører kritikk. Dette fører til en nedjustering av målene, med de konsekvenser dette måtte ha for det offentlige. Og her er vi inne på det som er kritikkverdig ved Riksrevisjonen; den fører ikke uten videre til at forvaltningen blir bedre. Den kan føre til at den blir dårligere," skriver Morten Kinander i Dagbladet.
Institusjoner og forvaltning
Tomtefesten er ikke over
"Etter Menneskerettsdomstolens avgjørelse om tomtefesteloven § 33 er mange bekymret for drastiske endringer. Frykten er overdrevet," skriver Ove Vanebo hos Minerva: "Det er viktig å merke seg at EMD ikke avviser en forlengelse av avtaler som løper ut, men det er den disproporsjonale reguleringen – med urimelig fordeling av byrder – som er det kritiske."
Menneskerettigheter
Trenges nye verktøy i arbeidskampen?
"Streik er et verktøy i arbeidskampen som fremdeles bør aksepteres og anerkjennes. Spørsmålet er om det fremdeles er like treffsikkert. De siste ukenes erfaringer viser at vi trenger en skikkelig gjennomgang av hvilke virkemidler som kan supplere de tradisjonelle tiltakene," skriver Ove Vanebo.
Institusjoner og forvaltningArbeid og sysselsetting
Vaktbikkje uten bånd?
"Riksrevisjonens oppgave med å kontrollere forvaltningen er nødvendig i et demokratisk samfunn, og borgerne har krav på å få vite om ressursene brukes effektivt og i tråd med politiske vedtak. Spørsmålet er om rollen Riksrevisjonen har tiltatt seg, er godt nok hjemlet i Stortinget, og om Riksrevisjonen har de nødvendige faglige forutsetningene for å forstå et høyst spesialisert og komplekst forvaltningslandskap," skriver Morten Kinander i Aftenposten.
Institusjoner og forvaltning