Demokrati og rettigheter
Det liberale demokratiet trues av mer enn krig
Regjeringer på vårt eget kontinent bygger ned det demokratiet som har gitt dem makt.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Uheldige tiltak for å heve valgdeltakelsen
Vi trenger mer deltakelse, men vi trenger det i større grad mellom valg. Dette skaper et mer dynamisk demokrati og reduserer avstanden mellom folk og de folkevalgte.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Liberalt demokrati eller autokrati. Det er vår tids største utfordring.
For mange i Norge er det selvinnlysende at det er bedre å leve i et liberalt demokrati enn i et autokrati. Men er det så selvinnlysende at vi tar det for gitt?
DemokratiLiberalismeDemokrati og rettigheter
Folket har alltid rett, bortsett fra når de tar feil
Vi var mange som forestilte oss at fremdriften mot mer demokrati, mer velstand og større frihet, knapt kunne reverseres. Men noe har åpenbart skjedd.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Det amerikanske demokratiet er fremdeles i fare
FBI har advart mot en eskalering av politiske trusler. Flere mener at det kun er et spørsmål om tid før det materialiserer seg i politisk vold.
USADemokrati og rettigheter
2
sep
fredag 2 september 2022 kl. 15:00
Demokratiet på tre timer med Bernt Hagtvet
Nobels Fredssenter og Civita inviterer til en ettermiddag om demokratiet fra antikken til Donald Trump. Se direktesendingen her fra kl. 15.00!
Demokrati
Anne Applebaum on the future of the liberal world order
What are the benefits of a liberal world order? And how will the war in Ukraine impact the future order? Is it democracy or autocracy that will dominate the 21st century?
IdeerDemokrati og rettigheter
Lars Fr. Svendsen om sannhet og demokrati
Sannheten er ikke demokratisk, men demokratiet behøver sannhet. Hør ny episode av Civita-foredraget.
IdeerDemokrati
publikasjoner
(Anti)Antiwoke?
Hvordan har begrepet woke fått så stor oppmerksomhet? Er debatter om woke avsporinger fra det som virkelig burde bekymre oss? Les essay fra Bård Larsen om antiwoke og den amerikanskdominerte kulturkrigen.
Identitetspolitikk
Valgdeltakelse i Norge – hva er godt nok?
Burde alle med stemmerett alltid stemme? Og er valgdeltakelsen i Norge så lav som mange skal
ha det til? Demokratier trenger deltakelse, men som dette notatet viser, er det også andre former enn valgdeltakelsen som er viktige. Disse trenger det norske demokratiet mer av.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Hva truer det liberale demokratiet?
Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.
Demokrati og rettigheter
Ikke godt ment – Om Rødt og holdningen til Ukraina
Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.
DemokratiUtenrikspolitikkNorsk politikkKommunisme
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
Valg i Brasil: Hva står på spill?
Valget i oktober får mye oppmerksomhet, da man frykter at Brasil kan bevege seg i en mindre demokratisk retning.
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Meloni og post-fascismen vinner valget i Italia
Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati
De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?
Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter
50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes
Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.
IdeerPolitikk og samfunn
Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender
Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.
DemokratiPopulismeDemokrati og rettigheter
YTRINGSFRIHET
Truer medieutviklingen ytringsfriheten?
Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Ytringsfrihet
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt liberale demokrati. Samtidig er ytringsfriheten omstridt, og med jevne mellomrom oppstår det debatter om dens begrunnelse og dens grenser. Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne.
DemokratiDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Nr. 5 2009: Ytringsfrihetens grenser og begrunnelse
Enhver diskusjon av ytringsfrihet forutsetter at friheten har visse grenser. Dette notatet tar for seg hvilke grenser ytringsfriheten skal ha.
IdeerDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Mer innen Demokrati og rettigheter
Opphev forbudet mot politisk tv-reklame
Forbudet mot politisk tv-reklame bør oppheves av både praktiske og prinsipielle grunner, skriver rådgiver i Civita Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.
Demokrati og rettigheter
Etikk og politikk
"Liberalismen er ikke en komplett teori om frihet, bare om dens politiske aspekter. Det liberale frihetsbegrepet angir politikkens og rettens grenser, ikke etikkens. Vi har en lovlig adgang til å utføre en rekke umoralske handlinger, men handlingene er like fullt umoralske. Derfor kan man med god grunn fordømme en rekke handlinger moralsk uten at man av den grunn mener at de bør forbys," skriver Lars Svendsen i DN.
Demokrati og rettigheter
Et forsvar for forhudslinja
Morten Kinander, jurist og filosof i Civita, skriver for Minerva: "Vi bør stramme til lovgivningen noe også når det gjelder inngrep i gutters underliv. I det minste må kjønnene likebehandles av loven. Som det er nå, er det tross alt fritt fram for skalpell og saks-eksperimentering med gutters underliv av religiøse grunner. Det går ikke alltid bra. Det må også tilhengere av omskjæring erkjenne."
Demokrati og rettigheter
Sosial jumping
"De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har mulighet til i sitt hjemland, og i Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. Det bedrer deres livssituasjon. Det er berikende for dem, for alle norske arbeidsplasser som mottar arbeidsinnvandrere, og for den norske økonomien," skriver Mathilde Fasting i DN.
Demokrati og rettigheter
Hva bør være straffbart?
"Å straffebelegge selvskading eller umoralske handlinger representerer statlig formynderi. Det holder ikke å vise at man ”tar avstand fra” noe; man må bevise at det fører til skade på noe eller noen. Vår straffelov er full av formynderi, der man forsøker å beskytte borgeren mot seg selv, og av moralistisk symbollovgivning, der konsekvenser av lovgivningen ser ut til å ha liten interesse," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv.
Demokrati og rettigheter
Dumme politikere
"Det er forstemmende å se hvordan mange skriver nedsettende om dumme politikere, fordi de er blitt forledet til å tro at politikerne er arbeidstakere som oss andre. Derfor er det nesten enda dummere at enkelte politikere bidrar til å bygge opp under inntrykket fremfor å holde fast ved den demokratiske tradisjonen vi har. Stortingsrepresentantene er valg av folket, ikke ansatt i staten," skriver Kristin Clemet på sin blogg.
Demokrati og rettigheter
Civita-notat: Multikulturalisme og liberale verdier
I integreringsdebatten både hylles og kritiseres det multikulturelle samfunn. Finnes det en motsetning mellom det multikulturelle samfunn og et samfunn med liberalt demokrati? Dette notatet trekker opp noen liberale linjer og ideer med tanke på utviklingen av et mer flerkulturelt samfunn. I tillegg er notatet ment som en liberal kritikk av multikulturalismen som ideologi.
Demokrati og rettigheter
Riksrevisjonen på ville veier
"Riksrevisjonen burde bruke sine ressurser på å gjøre det offentlige Norge bedre, og ikke blande seg inn i pågående politiske reformprosesser. For her har nemlig departementet gjort jobben sin. At Riksrevisjonen likevel lanserer en kritikk, tyder på at de ser seg selv som en blanding av et statlig tilsyn og en politikkens overdommer, noe som ikke tjener det offentlige Norge," skriver Morten Kinander i Bergens Tidende.
Demokrati og rettigheter
Om å vokte Riksrevisjonen
"Riksrevisjonen tar utgangspunkt i mål, ambisjoner og visjoner, og behandler disse som realistiske mål. Avvik fra 100 % oppnåelse medfører kritikk. Dette fører til en nedjustering av målene, med de konsekvenser dette måtte ha for det offentlige. Og her er vi inne på det som er kritikkverdig ved Riksrevisjonen; den fører ikke uten videre til at forvaltningen blir bedre. Den kan føre til at den blir dårligere," skriver Morten Kinander i Dagbladet.
Demokrati og rettigheter
Civita-notat: Riksrevisjonen – vaktbikkje uten bånd?
Har Riksrevisjonen blitt for mektig, og tiltatt seg roller og oppgaver som ikke er i tråd med sine lovgivningsmessige hjemler?Dette notatet er en gjennomgang av noen aspekter ved Riksrevisjonens rolle og betydning i norsk offentlig styring. Det foreslår at det utarbeides en ny lov, som bedre regulerer Riksrevisjonens virksomhet.
Demokrati og rettigheter
Nytt Civita-notat: FrP – Hakkekylling eller medieyndling?
Dette notatet undersøker pressens dekning av Fremskrittspartiet og sammenligner den med dekningen av Arbeiderpartiet og Høyre. Utgangspunktet for analysen er påstanden om at Fremskrittspartiet får mer negativ behandling i rikspressen enn de andre partiene får. Frp kommer dårligst ut av partiene i analysen, det vil si at partiet får mer negativ dekning enn Ap og Høyre. Forskjellene mellom partiene er imidlertid ikke påfallende, og den kraftige kritikken enkelte FrP’ere har rettet mot pressen, får ikke støtte i analysen.
Demokrati og rettigheter
Politiske skandaler
Hva er en politisk skandale – og hva skaper skandaler? Hvorfor er det tilsynelatende mange flere skandaler enn før? Har politikerne blitt mer umoralske, eller er det mediene som skaper skandaler? Og hvordan er det å måtte håndtere en skandale? Se film fra frokostmøtet med Bjarne Håkon Hanssen, Marie Simonsen og Ove Vanebo.
Demokrati og rettigheter
Retten bedriver politisk sensur
"Ved ikke å fortelle om grunnlaget for inndelingen, leder tingretten oss inn i mistanken. Dette er mistanken om at man ikke vil slippe til islamkritikere i denne saken, og at det derigjennom bedrives meningspoliti. Kommentariatet hører bare ikke hjemme i en rettssak, og det kan heller ikke fullt ut sammenlignes med den rollen partsoppnevnte sakkyndige vanligvis spiller i rettssalen," skriver Morten Kinander i VG.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Nye skandaler vil komme
"Menneskelige svakheter er ofte grunnlaget for selve skandalen. Blant våre drifter og motivasjoner finner man trekk som ikke ser delikate ut når de møter dagslyset. Paradokset er at selv om høyere posisjoner i politikken gir større muligheter til å leve ut sine ønsker og gleder, kan man i mindre grad faktisk gjøre det. I dagens situasjon, der media til og med skriver om en parlamentarisk leders manglende månedskort på toget, kan man regne med at alle feilskjær kommer ut," skriver Ove Vanebo i Dagbladet.
Demokrati og rettigheter
De nye seierherrene
Innvandring og migrasjon gir nye muligheter og større frihet. I denne boken presenterer vi et liberalt perspektiv på innvandring og integrering. Vi viser at integreringen går bedre enn mange tror, at det går bedre over tid, og at det går bedre enn i mange andre land. Vi presenterer også noen ideer til hvordan integreringspolitikken kan bli bedre. Kjøp boken her!
Demokrati og rettigheter
Fortsatt på statens premisser
Medlemsavgift er "den finansieringsform som utvilsomt er mest rimelig hvis man ser på tros- og livssynsfeltet i et liberalt perspektiv. Det bør være full frihet til å være medlem eller ikke i et tros- eller livssynssamfunn, og slikt medlemskap bør medføre forpliktelser og ansvar, også på det økonomiske området. Denne modellen fungerer utmerket i mange andre land," skriver religionshistoriker Torkel Brekke i Aftenposten, i forbindelse med det delvise skillet mellom stat og kirke.
Demokrati og rettigheter
Bilder av kommunisme
Fotograf Tomas Van Houtryve tar bilder av dagens kommunistiske samfunn. Under årets Oslo Freedom Forum viste han bildene han har tatt i Kina, Cuba, Laos, Moldova, Nepal, Nord-Korea og Vietnam. Se hans foredrag her.
Demokrati og rettigheter
Manal al-Sharif på Oslo Freedom Forum
Manal al-Sharif, som ble fengslet for å ha kjørt bil i Saudi-Arabia, mottok "The Václav Havel Prize for Creative Dissent" under årets Oslo Freedom Forum. I dette foredraget forteller hun om sitt eget liv og kvinners situasjon i Saudi-Arabia.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Oslo Freedom Forum
Menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum er i gang.
Du kan følge konferansen direkte her: http://www.oslofreedomforum.com/
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Tvinge pappa til å være hjemme?
Mathilde Fasting spør hos Minerva: "Til tross for at stadig flere kvinner er i jobb og stadig flere jenter velger lange utdanninger, gjør unge jenter fortsatt tradisjonelle valg av utdanning og yrke. Er det et problem så lenge mulighetslikheten er reell? Hva er det som får kvinner til å ta deltidsjobb og permisjoner, eller velge utdannelse innen lavlønnskvinneyrker? Kan det være at det er andre ting i livet som er viktigere enn fulltidsjobb i ingeniørbransjen?"
ArbeidslivLikestilling og feminismeArbeid og sysselsetting
Politiske fanger – fem sterke historier
I forbindelse med Oslo Freedom Forum arrangerte Civita et frokostmøte 9. mai der fem historier om fengslede menneskerettighetaktivister ble presentert. Kinesiske Liu Xiaobo, hviterussiske Ales Bialiatski, iranske Nasrin Sotoudeh, venezuelanske Maria Afiuni og russiske Mikhail Khodorkovsky ble presentert av representanter med hver sin historie. Se film fra møtet her.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Vi har glemt hvorfor vi straffer
"Selve grunntanken i en strafferett er i sin natur liberal. Den skal sikre individets autonomi og dets verdighet i kampen mot staten og fellesskapet. Det er bare gjengjeldelsesteorien som tar individets autonomi på alvor. Det er feil å tro at prevensjonstanken er mer sivilisert enn gjengjeldelsen. Det er omvendt," skriver Morten Kinander hos Minerva.
IdeerDemokrati og rettigheterRettsstat
Historieløs marxisme
"Å antyde at marxister best kan gjenkjennes ved sin utrettelige kamp for mangfold er nesten absurd – tatt i betraktning de kommunistiske statenes absolutte og voldelige konformitet. Saken mot Breivik viser oss at totalitære ideologier er farlige. Det er synd at Moxnes bruker saken i et forsøk på å sette en av disse ideologiene i et bedre lys enn den fortjener," skriver Bård Larsen i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes.
Demokrati og rettigheter
Mangler næringslivet rettssikkerhet?
Er næringslivet offer for en økende vilkårlig maktutøvelse? Har næringslivet gode nok muligheter til å klage på feilaktige og urimelige vedtak og inngrep? Bør staten underlegges strengere kontroll, eller er slike inngrep nødvendige for å holde næringslivet i sjakk? Se film fra frokostmøtet med Berit Reiss-Andersen, Morten Eriksen og Michael Tetzschner her.
Demokrati og rettigheter
Ytringsfrihet for rasister?
Bør rasistiske ytringer utelukkende møtes med argumenter, eller trenger vi en mer aktiv strafferettslig forfølgelse for å stadfeste hvor grensene går? Gjelder ytringsfriheten også for rasister? Se film fra Civitas frokostmøte med leder ved Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, journalist i Dag og Tid, Jon Hustad og advokat i Wiersholm, Kyrre Eggen.
IdeerMenneskerettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihet for rasister?
Eirik Løkke svarer på Documents Hans Rustads kritikk av neste frokostmøte: "Det er ikke innvandringsmotstandere, kulturkonservative eller (moderate) kritikere av det flerkulturelle per se vi skal diskutere, men hvor langt ut i ytterligheten slike standpunkter kan tas uten å bli straffeforfulgt.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Dømt for islamkritikk
Morten Kinander skriver i Aftenposten om ytringsfrihet og Krekar-dommen: "Oslo tingrett har felt en moralsk dom over kurderne som brente deler av Koranen og dermed ble utsatt for mullah Krekars fatwa og likvidasjonsoppfordringer. Det er verdt å merke seg den korte begrunnelsen, for den er uvanlig sterk kost til norsk rett å være: Kurderne utførte en, etter rettens mening, "totalt uakseptabel handling" ved å brenne noen sider av Koranen."
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Jødehat
Bård Larsen, historiker i Civita, skriver for Minerva: "Hvis norsk-jødiske skolebarn føler seg utrygge – hvem og hva er det som får dem til å føle seg utrygge? Hvorfor vegrer lærerne seg for å ta tak i det? Hvorfor oppfattes ikke jøder – av alle – i en europeisk kontekst – som en svak, utsatt gruppe på linje med muslimer? Jeg tror ikke alle svarene er like behagelige."
Demokrati og rettigheter
Like muligheter – ulike valg
"Det er forskjell på hvordan hver enkelt av oss ønsker å organisere en tilværelse med barn og jobb. Så lenge mulighetslikheten sikres, har kvinner mer enn nok ressurser og kunnskaper til å velge den utdannelsen og de livene de ønsker seg. De valgene må respekteres, også dersom kvinner velger ”galt” i forhold til en ”mannsstandard” for det gode liv," skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
ArbeidslivLikestilling og feminisme
Ytringsfriheten er truet
"Vi fikk en ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet i 2004. Den gir et sterkt vern for den dannede offentlige samtale, som om denne skulle trenge et vern. For andre typer ytringer, for eksempel de ubehagelige, forringes vernet. Grunnlovskommisjonen hadde en gylden mulighet til å styrke ytringsfriheten, men har dessverre valgt å la det ligge," skriver Morten Kinander i Dagsavisen.
MenneskerettigheterØkonomi og velferdYtringsfrihet
Mullah i ytringsfrihetens grenseland
"Er det så urimelig å tro Krekar på at hans uttalelser var politiske? Tolket som politiske ytringer og utlegninger om sharia er det ikke like klart at ytringene kan dømmes," skriver filosof og jurist i Civita, Morten Kinander på Minervanett.no
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Nyttig debatt om ytringsfrihet
"Selv om ytringsfriheten de siste årene er blitt utsatt for kritikk, trenger ikke ytringsfrihetens forsvarere fortvile. Kritikken styrker ytringsfriheten," skriver rådgiver Lars Gauden-Kolbeinsveit i Stavanger Aftenblad, i anledning utgivelsen av antologien "Ytringsfrihet - 10 essays".
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Ytringsfrihet – 10 essays
Globaliseringen, et stadig mer flerkulturelt samfunn og det banale faktum at mennesker alltid har ulike meninger og oppfatninger, gjør det nødvendig med debatter om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne. Bestill boken her.
IdeerYtringsfrihet
Oslo Freedom Forum 2012
Listen over hvem som kommer for å tale på Oslo Freedom Forum 2012, som arrangeres mellom 7. og 9. mai, er nå offentliggjort. Blant årets deltakere er Jestina Mukoko (Zimbabwe), Che Soon Juan (Singapore), Abebe Gellaw (Etiopia), Aminatou Haidar (Vest-Sahara), Ausama Monajed (Syria) og grunnleggeren av Wikipedia, Jimmy Wales.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter