Populisme

Jeg er ikke godt vant med å bli trodd eller tolket i beste mening av Vårt Lands kommentator Berit Aalborg. Men siden hun delvis karikerer mitt standpunkt i sin kommentar «Det «lille vi»» (20.8.), vil jeg gjerne gjenta mitt poeng. Kristin Clemet i Vårt Land.

Er Donald Trump virkelig en fascist? Det mest urovekkende er uansett Trumps autoritære personlighet – som på mange vis inngår i fascismens karakter, skriver Bård Larsen i VG.

Kristin Clemet om eliten, folket og Sylvi Listhaug i Vårt Land.

"Men i Gerhardsens verden er det som om retorikk er det viktigste av alt, og at problemer kan unngås bare den politiske eliten står sammen om å oppdra befolkningen. Vi tror politiske realiteter tross alt betyr mer." Torstein Ulserød og Mathilde Fasting i Aftenposten.

Marte Gerhardsen mener tradisjonell høyrepolitikk skyver velgerne til høyre. La oss se på fakta. Jan Erik Grindheim i Aftenposten.

Det er lite ved Marte Gerhardsens analyse av europeiske populistpartiers fremgang som tyder på at hun egentlig ønsker å diskutere et sammensatt årsaksbilde. Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Aftenposten:

"Alle som for alvor tror at Rødts program kan gjennomføres innenfor rammene av det liberale demokratiet, i noen meningsfull betydning av dette begrepet, bør ta seg tid til å lese prinsipprogrammet til partiet." Torstein Ulserød i Aftenposten:

"Jeg vil hevde at Skavlan, i intervjuet med Åkesson, i større grad viste frem sine antipatier enn han har gjort under andre intervjuer," skriver Eirik Løkke i et svar til Hans Petter Sjøli i VG.

"Skavlan gjorde et ganske godt intervju. Det gjorde Åkesson også. Taperne er alle som jublet foran TV-en på fredagskvelden," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva.

"Hvis alt - eller mye, - går ad undas vil den ”pinkerianske” ro og fredsælhet fremstå som et urovekkende preludium til den store katastrofen. Sier pessimisten til optimisten. I bunn og grunn håper jeg Bergesen har rett. Som politisk og moralsk kompass er Bergesens bok langt å fortrekke fremfor den gnagende misantropien," skriver Bård Larsen i et bokessay hos Minerva.

"Det etterlyses at noen tar et oppgjør med rasismen og høyreekstremismen, men man lar det henge i luften hvem disse noen er, eller hva rasismen dreier seg om. Stadige utspill som bare handler om at det er viktig å ta debatten, bringer oss ikke videre. Hvis Lippestad og Johansen mener denne debatten er viktig, bør de begynne med å forklare hva de vil snakke om," skriver Torstein Ulserød på Aftenposten.no.

"Journalist Henrik Arnstad gir i Dagens Nyheter (14.10.) en beskrivelse av et Norge på vei inn i reaksjonens mørke. Han gir et feilaktig bilde av norsk politikk og samfunn, av en rasistisk nasjon med en halvfascistisk nasjonal identitet og av Anders Behring Breivik som et produkt av denne tilstanden. Arnstad gjør ingen forsøk på nyanser eller differensiering. Det kan tyde på at Arnstads spekulative argumentasjon har som formål å innskrenke den offentlige samtale," skriver Kristin Clemet, Øyvind Strømmen og Ketil Raknes.

"Journalisten Henrik Arnstad beskriver i Dagens Nyheter (14/10) Norge som ett land på väg in i ett reaktionärt mörker. Han tecknar en felaktig bild av norsk politik och det norska samhället, av en rasistisk nation med en halvfascistisk nationell identitet och av Anders Behring Breivik som en produkt av dessa faktorer," skriver Kristin Clemet, Ketil Raknes og Øyvind Strømmen.

"At høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen populistisk betyr at de har noe felles, for eksempel strengere innvandrings- og justispolitikk. Men forskjellene partiene imellom kan være betydelige, ofte større enn likhetene," skriver Bård Larsen i Vårt Land.

I debatten om høyrepopulisme og Fremskrittspartiet, i kjølvannet av valgkampen 2013, har begreper som ekstremisme, radikalisme og populisme til en viss grad glidd over i hverandre. Debatten har dessuten avslørt påfallende mangler på symmetri mellom høyre- og venstresiden i politikken når disse begrepene brukes i norsk offentlighet. Derfor er en begrepsdrøfting interessant.

"Innvandringspolitikken den nye regjeringen vil føre, ser altså ut til å innebære ganske moderate justeringer sammenlignet med dagens politikk, selv om Frp har fått en rekke små seire. Men Todal har helt rett i det ikke bare er den konkrete politikken som betyr noe. Hvordan politikere, og ikke minst regjeringsmedlemmer, ordlegger seg er også viktig. Det gjenstår å se om Frp består den prøven," skriver Kristin Clemet i Dag og tid.

Frp er nå et 40 år gammelt parti. Rene maktpolitiske og demokratiske vurderinger tilsier at et parti som er så stort, bør kunne komme i regjering. Men viktigere er det at partiet har forandret seg. Det er et parti med standpunkter og meninger på alle saksfelt - og et parti som for lengst har inntatt «kommandohøydene» og skaffet seg styringserfaring fra kommunene," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"FrP kan godt betegnes som «populistisk». Men forskere mener at FrP skiller seg ut og minner vel så mye om en del kristendemokratiske eller konservative partier enn andre høyrepopulistiske partier. Populismebegrepet sier dessuten mindre om likheter enn om ulikheter, og i Norge har nå et venstrepopulistisk parti sittet med makten i åtte år," skriver Kristin Clemet i SvD.

"Heikki Holmås’ utspill om at Fremskrittspartiet er et populistisk parti har vakt storm. Det er i og for seg ikke noe galt i påstanden, isolert sett. FrP er et populistisk parti. Men at høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen ”populistisk” behøver ikke å bety at slektskapet er stort på andre områder innen politikken," skriver Bård Larsen og Morten Kinander hos Minerva.

"Det er selvfølgelig bra at man sammenlikner ulike bevegelser på tvers av tid og rom. Vi kan lære noe av historien. Faren er at man konstruerer fellestrekk i tilfeller der forskjellene i realiteten er veldig mye større enn likhetene. Hvis de man i dag kaller fascister er så ideologisk annerledes fra de historiske bevegelsene begrepet refererer til, stiller jeg meg spørsmål om hvorfor man fremdeles beskriver dem som fascister," skriver Bård Larsen i Aftenposten.

"Den svenske journalisten Henrik Arnstad hevder i en kronikk i Aftenposten at fascismen aldri har stått sterkere i Europa enn den gjør i dag, fremfor alt i de nordiske land. Det høres smått utrolig ut," skriver Bård Larsen på Aftenposten.no: "For å få dette til å gå opp hevder Arnstad at Fremskrittspartiet er et fascistisk parti."

Marte Michelet raljerer igjen over høyrepopulisme og anti-feminisme og oser av ukledelig arroganse, skriver rådgiver Eirik Løkke.

I norsk offentlighet hersker det en idé om nasjonalisme som noe negativt og irrasjonelt. Hvordan kan vi gi nasjonalismebegrepet et moderne innhold? Og hvordan har 22/7 og avdekking av fremvoksende høyreekstreme miljøer endret vårt syn på nasjonalisme? Er et positivt nasjonalismebegrep mulig etter 22/7? Se film fra Minerva og Civitas frokostmøte med professor i sosiologi, Sigurd Skirbekk, leder i Unge Venstre, Sveinung Rotevatn og debattant og blogger Bjørn Stærk.

Bård Larsen skriver hos Minerva: "Når den høyreradikale vil fjerne den bestående samfunnsordenen, grøsser vi alle intuitivt. Men ”venstreradikal” er snarere en hedersbetegnelse for ung og utålmodig, til tross for at alle sosialistiske statsformer har ført til dødelige og autoritære samfunn."

"Det er to helt fundamentale forskjeller på de høyrepopulistiske og høyreekstreme: Synet på demokrati som styreform og aksept for vold som metode," skriver Anders Ravik Jupskås i Dagbladet, i en omarbeidet versjon av innlegget han holdt under Civitas seminarserie om høyreekstreme.