Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Populisme

Publisert: 22. desember 2017

migrasjon

Hva er populisme?

Populisme (fra latin populus, ”folk”) er en politisk strategi blant partier og bevegelser som påberoper seg å representere folket (grasrota) fremfor utvalgte eliter. Begrepet populisme har tradisjonelt hatt negative konnotasjoner. På 1960-tallet omtalte den amerikanske historikeren Richard Hofstadter populisme som The paranoid style of politics.

Presise teoretiske avgrensinger av populismefenomenet er utfordrende fordi begrepet er flytende. “Alle” politikere henvender seg til folket, alle politikere vil prøve å snakke et språk som folk flest forstår. Likevel benyttes populismebegrepet som oftest om partier og grupper utenfor det politiske sentrum.

Populister mangler gjerne en substansiell ideologi og kan sies å være anti-intellektuell. De spiller på emosjonelle enkeltsaker og har gjerne en vidløftig økonomisk politikk.

Allmennviljen

Populister argumenterer for at politikk i sin reneste form representerer allmennviljen, altså folkets “egentlige” vilje. Dette kombineres med andre ideologiske retninger, som nativisme (opprinnelige folks kamp for overlevelse) på høyresiden og sosialisme på venstresiden. Populister er som oftest tilhengere av direkte demokrati på bekostning av representativt demokrati. Ikke sjelden utarter grasrotposisjonen til konspiratoriske forestillinger, som hos innvandringsmotstandere som hevder at myndighetene bevisst bruker innvandring for å sette majoritetsbefolkningen ut av spill.

Også på den mer marginale venstresiden forfektes populistiske synspunkter. Partiet Rødt snakker på folkets vegne i de fleste sammenhenger, men oppnår lite ved valg. Det illustrerer at populisme ikke er avhengig av oppslutning, men at den like mye er en politisk kommunikasjonsform.

Det illiberale

Populismens fremste problem er at den lett tenderer mot det illiberale. Et begrep som har blitt benyttet i snever forstand, er “autoritær populisme”. Denne kan gjenkjennes i fire hovedtrekk: a) en politisk fantasi basert på et (kulturelt/etnisk/politisk) homogent folk eller klasse b) at dette fellesskapet har en allmenn vilje som kan implementeres politisk c) at politiske løsninger bryter radikalt med liberal pluralisme og toleranse d) at polemikken er konspiratorisk og ubegrunnet.

Autoritær populisme hviler på en moralsk anskuelse som avviser genuine interessemotsetninger i befolkningen, samt at de som taler populismen imot representerer ”spesielle interesser”. Eksempler på dette er Nigel Farages uttalelse om Brexit som en seier for “the real people”. I Tyrkias parlament uttalte president Recep Tayyip Erdoğan at “vi er folket”, før han snudde seg til opposisjonen og spurte “hvem er dere?” Radikale populister lokker gjerne med flertallsvelde og vidunderkurer. Hvorfor skal ikke flertallet kunne bestemme at nok er nok? I praksis betyr det at 51 prosent kan kjøre over den andre halvdelen av befolkningen.

I den siste tiden har det oppstått en nasjonalistisk og populistisk vekkelsesbølge i Vesten, med Donald Trumps presidentperiode som foreløpig klimaks. I de fleste vestlige land finner vi partier langt ute til høyre – til dels med stor oppslutning – som mer eller mindre forfekter autoritære synspunkter i radikale programmer.

Blant de største er Rassemblement National (tidligere Front National) i Frankrike, Sverigedemokraterna, UKIP i Storbritannia, AfD i Tyskland og Frihetspartiet i Nederland. Også regjeringspartiene i land som Russland, Tyrkia, Polen og Ungarn stiller i denne klassen.

De er alle svært islamkritiske og vil begrense migrasjon til et absolutt minimum. De er med få unntak motstandere av frihandel, globalisering og EU. De vil gjenopprette proteksjonistiske nasjonalstater med et homogent og «autentisk» folk, der «fremmede» skal assimileres inn i majoritetskulturen. De er gjerne – men ikke alltid – strengt verdikonservative, mot abort og homofilt ekteskap. Enkelte av partiene vil gjeninnføre dødsstraff. De er også skeptiske til NATO, og vil knytte formelle bånd til Russland og Putin. I Europaparlamentet stemmer partiene ofte til Russlands fordel.

Autoritære regimer

Populismen har en tendens til å bli ugrei når den kommer til makt. For eksempel i Venezuela og Ungarn, etter hvert også Polen. Russland og Tyrkia er velkjente eksempler. Felles for disse landene er i varierende grad systematisk demontering av maktfordeling, demokratiske valgordninger, medienes uavhengighet og organisasjonsfrihet.

For noen år siden fremsto mange høyreradikale partier som brautende og antidemokratiske, med et direkte rasistisk språk. I dag er unge, begavede og velkledde politikere med intellektuell kapasitet i ferd med å ta over mange av disse partiene. Enkelte omtaler hamskiftet som «designer-fascisme».

Populismefremveksten avdekker ikke noe nytt, men tydeliggjør forhold som har vært der lenge: Forestillinger om ulike sammensvergelser, elite vs. folk, med et felles referansepunkt i ideer om at det vestlige, liberale demokratiet er pill råttent og at staten vil deg vondt.

 

Artikkelen er sist oppdatert 11.3.2022.

 

 

videre lesning

Populisme

Temaside: Civita om populisme

På denne siden har vi samlet noe av det Civitas ansatte har gjort og skrevet om populisme og det liberale demokratiets utfordringer.
IdeerAndre ideologierPopulisme
Bård Larsen

Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender

Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
Bård Larsen

Demokrati i trøbbel

Dette essayet er et forsøk på å forklare det liberale demokratiets forutsetninger og innretninger, men det er også et forsøk på å beskrive hva liberalt demokrati ikke er. Selv om det er mye vi kan mislike, kanskje til og med sterkt, er det ikke sikkert at vi vil like det som eventuelt kommer etter liberalt demokrati.
DemokratiPopulismeDemokrati og rettigheter
Jan Erik Grindheim

Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme?

Jan Erik Grindheim har med utgangspunkt i Civita-rapporten «Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme?» publisert en engelsk versjon i det akademiske tidsskriftet The Political Quarterly.
DemokratiPopulisme
Kristin Clemet

Populisme i politikken – sunt folkevett eller en trussel mot demokratiet?

Hva er egentlig populisme? Hva er problemet med denne typen retorikk, dersom den blir dominerende i det politiske ordskiftet? Og hva gjør vi for å møte den tematikken og de sakene velgerne er opptatt av?
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme

Kontakt

Bård Larsen Historiker
Publisert: 11. mars 2022
Høyrepopulisme Populisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.
IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo