Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme?

Marte Gerhardsen mener tradisjonell høyrepolitikk skyver velgerne til høyre. La oss se på fakta. Jan Erik Grindheim i Aftenposten.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 21. april 2016

Leder i tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen, kom i Aftenposten 1. april med en rekke påstander om forholdet mellom det hun kaller tradisjonell høyrepolitikk og høyrepopulisme i Europa. Konklusjonen var at den politikken partier som det norske Høyre fører, gjør at stadig flere stemmer på høyrepopulistiske partier som Fremskrittspartiet.

Konklusjonen stemmer ikke

Hadde Gerhardsen basert konklusjonen på konkrete eksempler, kunne hun ha motbevist ett av de mest testede fenomener i valg- og partiforskningen: Anthony Downs teori fra 1957 om at når partier går mot sentrum, hvor de fleste velgerne befinner seg, står de i fare for å miste stemmer på ytterste høyre og venstre fløy.

Men Gerhardsens konklusjon stemmer ikke. Det gjør heller ikke påstanden hun gjentok på Dagsnytt atten den 11. april, om at «det er en veldig klar sammenheng mellom økende ulikhet, høy arbeidsledighet, en følelse av utenforskap og mennesker som opplever manglende fremtidshåp», og fremveksten av høyrepopulistiske partier.

Velgere til høyre for Høyre

Ser vi på de landene i EU som har opplevd mer enn 10 prosents oppslutning om det Gerhardsen kaller høyrepopulistiske partier i nasjonale valg de siste årene og som i tillegg har hatt tradisjonelle høyrepartier i regjeringsposisjon fra 2005 til 2015, skiller åtte land seg ut.

  • Dansk Folkeparti fikk 21,1 prosent av stemmene i Danmark i 2015
  • Frihetspartiet 20,5 prosent i Østerrike i 2013
  • Sannfinnene 17,7 prosent i Finland i 2015
  • Fremskrittspartiet 16,3 prosent i Norge i 2013
  • Nasjonal Front 13,6 prosent i første valgomgang i Frankrike i 2012
  • Sverigedemokraterna 12,6 prosent i Sverige i 2014
  • UKIP 12,6 prosent i Storbritannia i 2015
  • Frihetspartiet 10,1 prosent i Nederland i 2012.

I tillegg har partier langt til høyre gjort det godt i Polen (29,89 prosent i 2015), Ungarn (20,22 prosent i 2014) og Latvia (16,61 prosent i 2014). Men her er de politiske skillelinjene og de sentrumsorienterte høyrepartienes historie så spesiell at vi kan konsentrere oss om de åtte landene ovenfor.

Gerhardsens feilslutninger

Bruker vi det statistiske målet Gini-indeks som uttrykk for graden av økonomisk likhet eller ulikhet i et land, viser tre uavhengige datasett at alle de åtte landene ligger bedre an enn gjennomsnittet i EU når det gjelder likhet.

Det samme gjelder arbeidsløshet. Bare Finland og Frankrike ligger over gjennomsnittet i EU. Påstanden om at det er i land med høy arbeidsledighet at høyrepopulistiske partier får størst oppslutning, er derfor ikke riktig.

Det er heller ikke riktig at følelsen av utenforskap og manglende fremtidshåp, gjerne kombinert med lave lønninger og utfordringer i arbeidsmarkedet, fører til høyrepopulisme. Det viser Eurostats halvårige spørreundersøkelser av rundt 30.000 innbyggere i EU-landene.

Bare i Frankrike og Østerrike er tallet på dem som sier at de på enkelte områder føler seg utenfor det etablerte samfunnet over gjennomsnittet i EU. Ellers sier et klart flertall at de føler seg godt integrert og har tro på fremtiden.

Lite tradisjonell høyrepolitikk

Ser vi på sammensetningen av regjeringene i de åtte landene fra 2005 til 2015, har det bare vært rene, tradisjonelle høyreregjeringer i 23 prosent av tilfellene, mens det i 36 prosent av tilfellene har vært sentrum/høyre-regjeringer.

Resten fordeler seg på 13 prosent storkoalisjoner, som ofte er fremmedgjørende i politikken, 5 prosent sentrum/venstre-regjeringer og 24 prosent venstreregjeringer, målt i antall år regjeringene har sittet.

Hvordan Gerhardsen kan forklare dagens fremgang for det hun kaller høyrepopulistiske partier med tradisjonell høyrepolitikk, er vanskelig å forstå. I så fall må det bety at både høyre- og venstreregjeringer fører «tradisjonell høyrepolitikk».

Frp-fremgang etter åtte rødgrønne år

Dessuten, hvis det er riktig som Gerhardsen påstår, at «i de krevende årene etter finanskrisen hadde vi (i Norge) en regjering som vernet velferdsgodene og sikret folk arbeid», hvorfor fikk da Frp 16,3 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2013, etter åtte år med en venstresosialistisk regjering, mens de kun fikk 9,5 prosent av stemmene ved kommunevalget i 2015, etter to år med en, etter hennes mening, ytterliggående høyreborgerlig regjering?

Kanskje forholder det seg motsatt av hva Gerhardsen påstår: at det er mangel på høyrepolitikk som skaper høyrepopulisme?

Innlegget var publisert i Aftenposten onsdag 20. april 2016.

Publisert: 8. november 2023
Europa Høyrepopulisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Regjeringen Solberg
Kristin Clemet

Regjeringen er ikke en yrkesgruppe

Det grunnleggende problemet med Næss’ noe forvirrende fremstilling, er at den hviler på en feil: Medlemmer av regjeringen har ikke en «jobb», og de er ikke en «yrkesgruppe».
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
demonstrasjon, protest
Bård Larsen

Når demokratiforståelsen svikter

Manglende demokratisk bevissthet kan ha flere forklaringer. Noen er mer nedslående enn andre.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Arbeiderpartiet, regjering 2025, slottsplassen
Steinar Juel

Dårlig eksempel, Robert Næss!

Investeringsdirektør, og tidligere kollega i Nordea, Robert Næss mener det bør være en øvre aldersgrense på 67 år for politikere i operative stillinger som regjeringsmedlemmer.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo