Institusjoner og forvaltning

"Riksrevisjonen tar utgangspunkt i mål, ambisjoner og visjoner, og behandler disse som realistiske mål. Avvik fra 100 % oppnåelse medfører kritikk. Dette fører til en nedjustering av målene, med de konsekvenser dette måtte ha for det offentlige. Og her er vi inne på det som er kritikkverdig ved Riksrevisjonen; den fører ikke uten videre til at forvaltningen blir bedre. Den kan føre til at den blir dårligere," skriver Morten Kinander i Dagbladet.

"Streik er et verktøy i arbeidskampen som fremdeles bør aksepteres og anerkjennes. Spørsmålet er om det fremdeles er like treffsikkert. De siste ukenes erfaringer viser at vi trenger en skikkelig gjennomgang av hvilke virkemidler som kan supplere de tradisjonelle tiltakene," skriver Ove Vanebo.

"Riksrevisjonens oppgave med å kontrollere forvaltningen er nødvendig i et demokratisk samfunn, og borgerne har krav på å få vite om ressursene brukes effektivt og i tråd med politiske vedtak. Spørsmålet er om rollen Riksrevisjonen har tiltatt seg, er godt nok hjemlet i Stortinget, og om Riksrevisjonen har de nødvendige faglige forutsetningene for å forstå et høyst spesialisert og komplekst forvaltningslandskap," skriver Morten Kinander i Aftenposten.

Har Riksrevisjonen blitt for mektig, og tiltatt seg roller og oppgaver som ikke er i tråd med sine lovgivningsmessige hjemler?Dette notatet er en gjennomgang av noen aspekter ved Riksrevisjonens rolle og betydning i norsk offentlig styring. Det foreslår at det utarbeides en ny lov, som bedre regulerer Riksrevisjonens virksomhet.

Hva er en politisk skandale – og hva skaper skandaler? Hvorfor er det tilsynelatende mange flere skandaler enn før? Har politikerne blitt mer umoralske, eller er det mediene som skaper skandaler? Og hvordan er det å måtte håndtere en skandale? Se film fra frokostmøtet med Bjarne Håkon Hanssen, Marie Simonsen og Ove Vanebo.

"Jeg syns det er merkelig at f.eks. pressen er så lite interessert i å undersøke nærmere hvordan LO utøver makt i og over Arbeiderpartiet og Regjeringen. Medienes relativt labre interesse for dette temaet står ikke i noe rimelig forhold til den voldsomme interessen mediene viser overfor f.eks. First House-fenomenet," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Det står respekt av Audun Lysbakkens beslutning om å gå av. Flere politikere burde gå av.

- I Norge bør vi fokusere mindre på å verne velgerne mot politiske budskap, og mer på å sikre deres rett til mangfold og differensiert informasjon. Vi trenger et bredt utvalg av forskjellige kanaler for både debatt og påvirkning, skriver retoriker i Civita, Eirik Vatnøy, i sitt notat om politisk TV-reklame.

Presset mot storting og regjering fra lobbyister og interessegrupper blir stadig større. Er Stortinget i ferd med å bli en påvirkningskanal? Er lobbyister og PR-byråer et tilskudd eller en trussel mot demokratiet? Se Civita-TV fra frokostmøte med Hans Geelmuyden, Kristin Clemet, Bård Vegar Solhjell, og Thomas Spence her.

"Det finnes et stort antall måter å organisere og fordele knappe goder på i et samfunn. Norge har stort sett valgt ikke å prioritere, og istedenfor gitt oss rett til velferd," skriver Ove Vanebo hos Minerva. Men hva gjør flere rettigheter med folks verdier eller holdninger?

"Jeg ser ingen grunner til at den statens makt skal øke enda mer på bekostning av grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, selv om hensynet til effektivitet er viktig. Men effektivitet er vel ikke viktigere på dette området enn på den rene kriminalitetens områder? Så hvorfor skal det da være en slik forskjell på forvaltningssanksjonene og straffesanksjonene?," skriver Morten Kinander til Fornyingsdepartementet.

"En egen Europaminister i UD, slik at dette departementet eventuelt får tre statsråder, vil bidra til å styrke arbeidet vis à vis EU. Det vil gjøre det lettere for Norge å ivareta sine interesser og forhåpentligvis også styrke informasjonen og debatten om Europasaker her hjemme," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Når staten opptrer som forvaltningsmyndighet overfor næringslivet kan den gjennomføre handlinger som ellers ville vært klare menneskerettsbrudd, og som ville ført til store erstatningskrav. Forvaltningens maktutøvelse må være underlagt de samme kravene som politiets maktutøvelse," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i Dagens Næringsliv.

De borgerlige partiene har hatt en tendens til å vektlegge brukerstyring og styrking av brukernes sak. Venstreorientere partier – og Fremskrittspartiet – fokuserer mer på lik rett uavhengig av hvor man bor og tilgang til tjenester. Likevel har politikerne i liten grad vurdert de faktiske konsekvensene av rettighetsbruken, skriver prosjektmedarbeider i Civita og formann i FpU, Ove Vanebo, i Aftenposten.

Kristin Clemet deltar i paneldebatt arrangert av Høyres Hovedorganisasjon, Unge Høyres Landsforbund og Minerva 24. november. Tema er maktfordeling: ”Hvor bør makten ligge?” I panelet sitter Eivind Smith, Erling Lae (fylkesmann Vestfold), Petter Steen jr (ordfører Haugesund), Anders B. Werp (stortingsrepresentatnt for Høyre, justis) og altså Kristin Clemet (Civita). Debatten ledes av Torbjørn Røe Isaksen.

Hvordan har de liberale, kapitalistiske demokratiene oppstått - og hvordan kan land som ennå ikke er det, bli det? Francis Fukuyama leter etter forklaringer i sin siste bok, The Origins of Political Order. Thomas Meaney i The Nation anmelder boken: "Far from making liberal democracy appear more imitable, the contingencies he untangles, often with great finesse, illustrate just how difficult England’s or Denmark’s experience is to replicate."

Kristin Clemet skriver på sin blogg om valget av ny leder i SV: "Det er i seg selv imponerende at tre dyktige kandidater har mot til å stille opp i en slik konkurranse. Slikt er det altfor lite av i norsk politikk. Og er det en sjelden gang kamp om posisjoner, fremstilles det ofte som negative "maktkamper" av pressen. Det er også imponerende, dersom SV bestemmer seg for å gjennomføre en uravstemning om hvem som skal lede SV."

"Nå er jeg prinsipielt for at beslutninger skal tas så langt ned og ut i landet som mulig. Jeg liker lokaldemokrati, men i mange kommuner kan det bli vel lokalt og lite. I en tredjedel av kommunene i Norge bor det under 3000 mennesker, og i halvparten bor det under 5000," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Sosialt, politisk, jobbmessig — utbyttet av ungdomspolitisk arbeid har vært over all forventning," skriver rådgiver Eirik Løkke hos Vox Publica: "Ønsket om å påvirke, delta i sosiale fellesskap, samt få med seg nyttige erfaringer, tror jeg er en fellesnevner på tvers av partipolitiske skiller. Jeg tror også opplevelsen av å bli tatt på alvor og få reell innflytelse er en felles erfaring i det politiske miljøet."

Kari Hodneland, prosjektkoordinator i Civita, skriver om nyvinningene i årets valg: "Nytt design skal lokke velgerne til valglokalene. Elektronisk stemmegivning skal fange opp de siste hjemmesitterne, og 16-åringene skal lokkes til stemmeurnene. Motto synes å være ”Fremad, i alle retninger!”"

Språkviter i Civita, Eirik Vatnøy, er gjestekommentator i Nationen, og skriver om norske valgsendinger på TV: "De politiske sakene forsvinner til fordel for det politiske spillet og vurderinger av hvordan politikerne «klarer seg» i debatten. Den tilsynelatende utbredte oppfatningen at politikere bare krangler må delvis tilskrives de vilkårene for samtale som settes i mediene."

Den tradisjonelle oppfatningen i muslimske land har vært at religiøse bud skal inn i lovverket, men det gjaldt ikke for ikke-muslimske land, og det var før moderne demokratier og masseinnvandring. Er norske muslimers ideal ”Shariapartiet”, ”Muslimdemokratene” eller politikere som begrunner politiske standpunkter uten religion? Hvor bekymret bør vi være? Og kan norske sekulære muslimer bli en inspirasjon for politikere også i muslimske land? Se Civita-TV med Mohammad Usman Rana, Jan Arild Snoen, Nefise Özkal Lorentzen og Olav Elgvin.