Institusjoner og forvaltning

"Det er liten grunn til å betvile Gahr Støres legitimitet i sin alminnelighet. Men valget illustrerer at det er en svært liten klikk av partimedlemmene som velger partileder. Det er ikke uproblematisk. På sikt kan dette utfordre legitimiteten til våre politiske ledere og folkevalgte forsamlinger," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

I Norge er det få som deltar aktivt i partienes nominasjon og valgprosesser. Dette notatet ser på hvordan den politiske deltakelsen i de politiske partiene kan stimuleres.

" Tjenester som krever høy grad av spesialisering, og prosesser for å sikre rettssikkerhet, blir ikke alltid godt nok ivaretatt i de minste kommunene. Det er et stort behov for en omfattende kommunereform. Frivillighetslinjen som har vært ført til nå, må forlates. Det er Stortingets ansvar å sørge for at vi har en hensiktsmessig kommunestruktur," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Hovedargumentet mot en kommunereform er altså likevel ikke at dagens kommunestruktur fungerer bra. Hovedpoenget for Davidsen og Nord er tvert imot at det er bra å ha kommuner som er så ineffektive som mulig, slik at private aktører ikke finner det lønnsomt å drive velferdstjenester der," skriver Torstein Ulserød i Klassekampen, i et svar til Jan Davidsen.

"Det er riktigere å si at det er Dagbladet, og ikke jeg, som har foretatt en «tabloid oppsummering» av mitt syn, som kort fortalt er dette: Jeg er ikke motstander av at fedre og mødre tar fødselspermisjon - snarere tvert imot. Jeg er derimot skeptisk til at statsråder har lange fravær fra sitt embete, uansett hva årsaken er," skriver Kristin Clemet i Dagbladet, i et svar til barnepsykologene Raundalen og Mørch.

Bård Larsen skriver i VG om folkeavstemninger: "I det liberale demokratiet etterstreber vi mål som ikke bare er ulike, men til tider også uforenlige. Maktfordelingsprinsippet gjenspeiler et samfunn med mange ulike interesser og kulturelle referanser. Politikk vedtas over tid og med hodet klart. Demokratiet skal være tregt, og ikke basert på impulser i befolkningen eller blant aksjonister og særinteressenter."

"Etter tiår der stadig flere land ble demokratiske, har det de siste årene vært en viss tilbakegang. 2014 kan vise seg å bli viktig for veien videre. I Norge feirer vi Grunnloven, som la premissene for det liberale demokratiet hos oss. Lærdommene kan være verdt å spre," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

"Spørsmålet er hvilken legitimitet mediene har i slike saker, når store deler av den opptrer med dobbel dagsorden, noe som nå helt tydelig er blitt «bevist» gjennom formidlingen av ombudsmannens vedtak," skriver Geir Woxholth og Morten Kinander hos Aftenposten.

"Det ser ut til at det har utviklet seg en ansvarsforståelse i norsk politikk og forvaltning, der små feil får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, mens alvorlig systemsvikt ender med en flau innrømmelse av ansvar – og intet mer," skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød i Dagens Næringsliv.

"Det vil være et anslag mot demokratiet, dersom noen per definisjon skulle anses uskikket til å bli statsråder. Det er uheldig om vi må gå over til et system der bare stortingsrepresentanter kan bli statsråder. Det er dessuten svært vanskelig å avgjøre hva som eventuelt skal til for å utelukke en person fra å være statsråd eller for å avgjøre hva slags opplysninger som skal kreves fremlagt for å kunne bli statsråd," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Det man skal lete etter, er ikke korrupsjon eller ukvalifiserte ledere, men et nettverk av folk som er lojale mot personer og partier, men som også innehar profesjonell ekspertise. Ved å utnevne sine egne kan man sikre at ens egen eller partiets politikk får gjennomslag, også når politikerne ikke kan styre direkte," skriver stipendiat i Civita, Daniel Heggelid Rugaas, i Dagbladet.

Den nylig avgåtte regjeringen ble med jevne mellomrom beskyldt for å utnevne sine egne til viktige posisjoner, og å se bort fra kompetanse. Kan vi vente oss at den nye regjeringen fremstår bedre? Dette notatet belyser noen problemstillinger knyttet til grensene og spenningene mellom politikk, forvaltning og statlig eierskap.

"Argumentene for at Sylvi Listhaug skal publisere kundelistene fra First House er like dårlige som forslaget om å lage en lov som pålegger slik offentliggjøring. Kommentatorer og politikere ser ikke ut til å ha skjønt hva saken egentlig dreier seg om," skriver Morten Kinander, jurist og filosof i Civita, i Dagens Næringsliv.

Svikter forvaltningens gjennomføringsevne? Hva kan gjøres for å styrke den? I panelet: Kristin Halvorsen, tidligere finans- og kunnskapsminister og leder i SV, Grete Faremo, tidligere bl.a. forsvars- og justisminister, og Ola Borten Moe, tidligere stortingsrepresentant og olje- og energiminister. Se livestreaming fra frokostmøtet her!

Civita-notat nr. 18/2013 ble lansert i forkant av årets skolevalg. I denne versjonen har Kristian Tonning Riise oppdatert notatet med resultatene fra 2013. Det ser på trender i resultatene og spår hvorvidt endrede rammer rundt skolevalget etter 2011 kan ha noe å si for skolevalgets betydning i fremtiden.

"First House lever sikkert godt med et bilde av seg selv som en slags politisk ”puppetmaster”, som sitter bak sceneteppet og trekker i trådene (det bidrar neppe til å minske kundegrunnlaget), men det er ikke PR-byråene som styrer landet. Ei heller lobbyister og kommunikasjonsfolk i næringslivet eller organisasjonslivet," skriver Kristian Tonning Riise hos Minerva.

Politikere er mer opptatt av å vise til kunnskap og forskning enn noen gang, men virker ofte å plukke den forskningen som passer, når den passer. Skyldes det uærlighet, uvitenhet eller usikkerhet? «Alle» sier de ønsker kunnskapsbasert politikk, men har vi det, kan vi få det og hva er hindrene? Se film fra frokostmøtet med Hanne Bjurstrøm, Ketil Raknes og Aksel Braanen Sterri her.

"Det er nesten så man må gni seg i øynene. Denne policyen hviler på et sentralt, men uholdbart premiss: At det å gi velgerne negativ, men riktig informasjon om Regjeringen er det samme som å ta stilling til og å blande seg inn i valgkampen, noe som ville kunne gå utover Riksrevisjonens uavhengighet," skriver Morten Kinander på NRK Ytring.

"Vi bør imøtese to granskninger. Den ene bør dreie seg om det avviket som Riksrevisjonen finner mellom det interne budsjettet og det som ble kommunisert til Stortinget, og den andre bør være om oversendelsen av rapporten kan mistenkes for å være motivert av utenforliggende hensyn. Selv den minste mistanke er nok til at Riksrevisjonen er i en alvorlig tillitskrise," skriver Morten Kinander.

"I sin varsling av granskingen av NRKs etikk la Riksrevisjonen seg ut med en yrkesgruppe som vanligvis spiller på revisjonens eget lag. Det skulle den ikke ha gjort. Saken bør få konsekvenser utover det konkrete forholdet. Riksrevisjonen innbiller seg tydeligvis at den kan felle dommer over hvordan hele det offentlige Norge utfører arbeidsoppgavene sine," skriver Morten Kinander og Geir Woxholth i Aftenposten.

"Det har blitt langt flere habilitetsuttalelser fra Lovavdelingen som gjelder statsrådene i Stoltenberg-regjeringens andre periode sammenliknet med dens første. Det kan tyde på at det blir mer nettverk og elitesirkulasjon, jo lenger man sitter i regjering, og at det derfor kan være sunt med et skifte av og til," skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet, i et svar til Susanne Skjørberg.

Er skolevalget bare politikershow, eller kan det fortelle noe om de politiske tendensene? Hvordan blir skolevalget etter 22. juli? I år har mange valgt å beholde det som i utgangspunktet var en unntaksordning. Kan endrede rammer rundt skolevalget ha noe å si for dets betydning? Hvordan påvirker dette ungdomspartienes valgkamp? Hvilke fordeler og ulemper er det med valgtorg kontra debatt?

"Har det vært flere habilitetssaker de siste årene enn det var før? Og er habilitet et større problem for den sittende regjeringen enn det har vært for tidligere regjeringer? Svaret synes å være ja på begge spørsmål", skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet.

"Sammenslåing av kommuner er et av svarene på de utfordringene og oppgavene kommunene står overfor fremover", skriver Mathilde Fasting i Minerva.

"Ordbok for underklassen er en morsom bok om språket i offentlig sektor, men den bommer ofte på alvoret som ligger under", skriver Torstein Ulserød i Minerva.

"Forvaltningspolitikken er mye viktigere enn de fleste av de temaene vi kommer til å høre om i valgkampen", skriver Kristin Clemet i DN.

"Faktum er at Civita-notatet viser det motsatte av det Hompland påstår at det gjør. Intet parti på Stortinget har flere som kommer fra det private enn Frp", skriver Eirik Løkke i Dagbladet.

I dette Civita-notatet ser vi på bakgrunnen til kandidatene som mest sannsynlig vil bli valgt inn på Stortinget fra oktober 2013, basert på Poll of polls sin 4.juli-beregning.

"Er det "hyklersk" eller "dobbeltmoralsk" å engasjere seg i fattigdomsbekjempelse når man samtidig kan "velte seg i luksus"? Jeg syns ikke det", skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

11. juni for 100 år siden fikk kvinner stemmerett i Norge, dvs. ett år før 100-årsjubileumet for Grunnloven i 1914. "Vi kan være stolte av å være borgerlige, samfunnsengasjerte kvinner anno 2013. Stemmerett er valgfrihet par excellence. Vi ønsker flere kvinner velkommen i samfunnsdebatten, ved stemmeurnene og i politikken", skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting.

"Uansett hvem som vinner valget i høst, bør den nye fireårsperioden brukes til å ta forvaltningspolitikken mer alvorlig. Det er et svært viktig, men forsømt område. Måten vi styrer staten på er helt avgjørende for evnen til å sette velgernes vilje ut i livet på en god og effektiv måte," skriver Kristin Clemet i VG.

"McKinsey har rangert de nordiske landene etter hvor effektiv den offentlige sektor er i de respektive land, basert på offentlig tilgjengelig statistikk. Norge kommer klart dårligst ut. Vi oppnår ingen «gullmedaljer», og vi rangerer lavest på flere av områdene. De dårlige resultatene skyldes ikke mangel på penger," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Burde vi ha flere folkeavstemninger og mer direkte demokrati? Eller er flertallsstyre i strid med viktige liberal-demokratiske prinsipper? Har flertallet alltid rett? I hvilken grad er politikerne villige til å leve med de beslutningene folket tar? Og hvilke rettigheter skal mindretallet ha? Se film og hør podcast fra møtet med Florian Irminger, Morten Kinander, Carl I. Hagen og Rasmus Hansson.

"I går hørte jeg - jeg vet ikke for hvilken gang - et innslag på Dagsnytt 18, der et regjeringsmedlem gikk til angrep på en navngitt kommune med et annet politisk flertall, som er valgt av denne kommunens innbyggere," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg: "Har regjeringene den samme rolleforståelsen og forholdet til valgte lokalpolitikere rundt om i landet - eller er det forskjeller?"