Innholdstype

Årstall

Kategorier

Skribenter

Tags

Sorter på
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
IdeerDemokratiDemokrati og rettigheter
domstol rett

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Norsk domstol myndighetene
Steinar Juel

Tilliten til domstolene var lavest i distriktene

Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.
Norsk politikkDemokrati og rettigheterRettsstat
Jente med EU-flagg
Mathilde Fasting

Om ikke nå, når da?

Hvis ikke krig på europeisk jord får oss til å revurdere vårt forhold til EU, vet jeg ikke hva som skal til.
EU og EØS
penger lås sanksjoner

Sanksjoner

Økonomiske sanksjoner er et diplomatisk virkemiddel som brukes for å påføre økonomiske kostnader på en annen stat for å påvirke eller tvinge den sanksjonerte staten til å endre adferd.
InternasjonaltDemokrati og rettigheterRettsstat
Steinar Juel

Fortsatt uklart hva Bjerkan mener om rettssikkerheten

I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.
RettsstatPrivate i velferden

Rettsstaten etter 11. september

Hvordan påvirket terrorangrepet mot World Trade Center rettsstatstenkningen i Vesten? Hva var bakgrunnen for opprettelsen av Guantánamo Bay? Og hvorfor greide aldri Obama-administrasjonen å avvikle fangeleiren? Hvordan skal Vesten bekjempe terrorisme uten å gå på akkord med rettsstaten?
TerrorismeUSADemokrati og rettigheterRettsstat

Folkerett

Folkerett har tradisjonelt vært de rettsregler, normer og standarder som gjelder forhold mellom suverene stater i internasjonal politikk.
InternasjonaltDemokrati og rettigheterRettsstat

Straff

Straff er en reaksjon som gjerne defineres som et onde staten påfører en lovbryter på grunn av lovbruddet, og i den hensikt at det skal oppleves som et onde.
Demokrati og rettigheterRettsstat

Lover

Det juridiske begrepet lov betyr i sin videste forstand enhver generell bestemmelse som anses som rettslig bindende.
Demokrati og rettigheterRettsstat

Rettsliggjøring

Rettsliggjøring er en betegnelse på en utvikling hvor stadig flere interesseområder underlegges rettslige rammer, også kalt rettighetsfesting
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS

Legalitetsprinsippet

Legalitetsprinsippet innebærer at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å gjøre inngrep i borgernes rettssfære. I en rettsstat er det grunnleggende at også staten selv er bundet av statens lover.
Demokrati og rettigheterRettsstat

Rettsstat

Rettsstat betegner et samfunn der statens makt er begrenset av offentliggjorte lover, og der rettssystemet verner borgerne mot vilkårlig maktutøvelse fra det offentlige.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterRettsstat
Wikimedia Commons Eidsvollbygningen 1814

Grunnlov

En grunnlov utgjør, sammen med konstitusjonell sedvanerett, et lands øverste rettskilde og inneholder forfatningsrettslige bestemmelser om statsformen, forholdet mellom de øverste statsorganene og borgernes grunnleggende rettigheter.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Lars Peder Nordbakken

Kina er ingen markedsøkonomi

Kinas statskapitalisme er sårbar. Landet mangler den grunnleggende forutsetningen for personlig, politisk og økonomisk frihet – en rettsstat som garanterer innbyggerne liberale friheter og rettigheter. Lars Peder Nordbakken på Minervanett.no.
Økonomi
Torstein Ulserød

Straffeloven som likestillingspolitisk virkemiddel

"Mange mener vi trenger en skjerpet lovgivning mot voldtekt for å oppdra befolkningen holdningsmessig. Men en moderne rettsstat kan ikke dømme mennesker til lange fengselsstraffer for å sende et likestillingspolitisk signal", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.
Demokrati og rettigheter
Morten Kinander

Nr.12 2013: Muslimer og tillit – Om muslimers forhold til norske rettslige institusjoner

Nye tall tyder på at muslimer har et mer ambivalent forhold til rettsstaten enn befolkningen som helhet. En undersøkelse, utført av TNS Gallup, viser at det er visse forskjeller i holdninger og tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner mellom den generelle befolkningen og muslimer i Norge. Les mer om undersøkelsen og last ned notatet her.
Politikk og samfunnRettsstat
Morten Kinander

Nr.18 2012: Dommen mot Anders Behring Breivik – Etter applausen

Etter terrordommen står vi tilbake like kloke. På mange måter synes det som om retten har hoppet over der gjerdet var lavest, og feid all tvil om tilregnelighet til side. Dommens overordnede spørsmål var om Breivik var tilregnelig eller ikke, og hva det nærmere bestemt betyr. Dette notatet drøfter på mer generell bakgrunn spørsmålene som var oppe i Breivik-saken om tilregnelighet, ansvar, tvil og skyld. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnRettsstat
Morten Kinander

Nr. 14 2012: Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett – en kritikk

Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse har vært i diskreditt. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot. Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.
Demokrati og rettigheterRettsstat

Skal psykiatrien avgjøre?

"I løpet av 1800-tallet endres synet på straff og straffelovgivning betydelig. Hva disse endringene består i, hvilken betydning de har for fremveksten av kriminalantropologien som vitensfelt på 1800-tallet og hvordan strafferetten fungerer i dag, kan være verdt å reflektere over i lys av etterkrigstidens mest alvorlige rettssak som snart får sin avgjørelse," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
Ideer

Fascismen på fremmarsj i Europa? Hva skjer i Ungarn?

Se Civita-TV fra frokostmøtet med Gabi Gleichmann, Morten Kinander, Nils Rune Langeland og Eva Sarfi. Tema var Ungarns nyere konstitusjonelle historie, forholdet til antisemittisme og behandlingen av romfolket, samt den bredere politiske konteksten til landet som nå trues med ”konkurs” av EU.
DemokratiDemokrati og rettigheter

UNGARN: Rettsstaten truet

"Ungarn har gått fra å være en rettsstatlig foregangsfigur med en sterk konstitusjon, til igjen å få sin liberale forfatning truet. Det viser hvor mye som avhenger av en sunn rettskultur," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i VG.
Demokrati og rettigheter
Morten Kinander

Nr.1 2012: Rettssikkerhet, stat og næringsliv

De utviklingstrekkene man ser innenfor forvaltningens stadig større myndighet til å foreta inngrep overfor næringslivet og dets aktører, er bekymringsverdige. Man underlegger stadig flere forvaltningsorganer stadig større myndighet til å foreta stadig mer inngripende handlinger. Dette notatet omhandler rettssikkerhetsbegrepet på næringslivets område. Notatet fremmer også to forslag; å innføre en ny lov og å endre Grunnloven.
Demokrati og rettigheterNæringslivRettsstat

Utilregnelighet – closing remarks

Jurist og filosof Morten Kinander svarer om utilregnelighet hos Minerva: "Jeg sier selvfølgelig ikke at rettspsykiatrien er unndratt kritikk på noen måte, men man kan ikke tildele dem større roller og samtidig hevde at de ikke har et adekvat vitenskapsteoretisk grunnlag. Det blir et ”damned if you do, and damned if you don’t”. Deres konklusjoner må tas på alvor, og de skal diskuteres i retten. Akkurat som nå."
Demokrati og rettigheter

Utilregnelig om utilregnelighet

""To av Minervas mest bramfrie skribenter, Jan Arild Snoen og Nils August Andresen, har uttalt seg om at sakkyndige psykiatere har kommet til at ABB er psykotisk, og er for en gangs skyld rørende enige med folket: Det kan ikke være riktig at så fæle folk skal slippe straff." Men for å oppnå ønsket sitt, "setter de grunnleggende prinsipper i strafferetten ut av spill, i hvert fall for en liten stund," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, hos Minerva.
Ideer

Frokostmøte 28/2: Er personvernet truet?

Demokrati og rettigheter