BREV nr. 29

EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser. 

Når det gjelder forsvaret av domstolenes uavhengighet – hvorfor er pressen uinteressert?

BREV nr. 14

Det er et handlingsrom i EØS for nasjonale tiltak. Å finne grensen på forhånd kan være vrient, og det kan være risikofylt å overtre den.

BREV nr. 10

Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.

Koronapandemien splittet ikke norsk politikk. Endringer i smittevernloven kan derimot bidra til svekket samhold ved neste pandemi.

Kristin Clemet svarer Hans Fredrik Marthinussen.

Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.

Hvis ikke krig på europeisk jord får oss til å revurdere vårt forhold til EU, vet jeg ikke hva som skal til.

I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.

Se video fra frokostmøtet med Yngve Svendsen, Emilie Enger Mehl, Peter Christian Frølich og Tor-Aksel Busch i panelet.

Det er i de idealene som vårt styresett ble grunnlagt på, at styrken i vår samfunnsform ligger. Det kan vi reflektere over på denne usedvanlige grunnlovsdagen i 2020.

Vi er i en krisesituasjon som lovgivningen ikke hadde tatt høyde for. Burde den ikke gjort det, spør Torstein Ulserød i Minerva.

"Med den store skepsisen, og de mange relevante motforestillingene mot loven, der Advokatforeningen har gått så langt som å si at den strider med Grunnloven, tilsier at regjeringen og Stortinget gå en runde til, og foreslå en mer begrenset lov."

"Det er utilstrekkelig om regjeringen kun kan handle raskt på områder hvor smittevernloven gir hjemmel, og ikke på andre områder hvor samfunnet bokstavelig talt stopper opp."

"Det er merkelig at Amnesty, som blant annet gjør en viktig jobb for å sette søkelys på urettmessige og uproporsjonale straffer rundt om i verden, her hjemme synes å være mer opptatt av at menn må være «progressive» og «ta kvinners parti», som Egenæs uttrykker det, enn å forsvare grunnleggende rettsstatsprinsipper," skriver Torstein Ulserød.

"Den omstridte delen av Regjeringens forslag er neppe et avgjørende virkemiddel for å ivareta nasjonens sikkerhet, i alle fall har ikke Listhaug og Regjeringen gjort en særlig god jobb med å forklare hvorfor det eventuelt er det. Men forslaget er heller ikke et angrep på rettsstaten," skriver Torstein Ulserød.

Kinas statskapitalisme er sårbar. Landet mangler den grunnleggende forutsetningen for personlig, politisk og økonomisk frihet – en rettsstat som garanterer innbyggerne liberale friheter og rettigheter. Lars Peder Nordbakken på Minervanett.no.

"Mange mener vi trenger en skjerpet lovgivning mot voldtekt for å oppdra befolkningen holdningsmessig. Men en moderne rettsstat kan ikke dømme mennesker til lange fengselsstraffer for å sende et likestillingspolitisk signal", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.