Rettsstat

Publisert: 24. november 2017

Hva er en rettsstat?

Rettsstat betegner et samfunn der statens makt er begrenset av offentliggjorte lover, og der rettssystemet verner borgerne mot vilkårlig maktutøvelse fra det offentlige. I Europa vokste rettsstaten frem på 1700- og 1800-tallet som en reaksjon mot eneveldet. I Norge kan man snakke om en rettsstat etter uavhengigheten og Grunnloven i 1814.

Rettsstatsprinsipper

Et av de mest grunnleggende prinsippene for å verne borgerne mot maktmisbruk fra staten, er det såkalte legalitetsprinsippet. Det innebærer, enkelt sagt, at enhver inngripen i borgernes rettssfære krever hjemmel i lov som ikke kan endres uten en forutgående demokratisk prosess. Det er også sentralt at konstitusjonen setter grenser for hva den lovgivende makt og forvaltningen kan bestemme, selv med et flertall i ryggen.

En fungerende rettsstat forutsetter videre uavhengige domstoler med adgang til å prøve om en lov er i strid med Grunnloven og om forvaltningsvedtak er i strid med loven. Rettsstatstanken henger derfor nøye sammen med maktfordelingsprinsippet, og er et sentralt kjennetegn ved det liberale demokratiet.

Det er typisk at angrep på det liberale demokratiet, foruten forsøk på delegitimering av den frie pressen, kommer i form av forsøk på å undergrave sentrale rettsstatsprinsipper. Det ser vi i for eksempel Russland og Ungarn, og nå sist også tendenser i USA under president Donald Trump.

Artikkelen er sist oppdatert 19.11.2018.

videre lesning

Rettsstat

Muslimer og rettsstaten

«Tallene kan kanskje heller ses på uttrykk for en «trade off», hvor muslimene aksepterer at det er norske skikker og tradisjoner som skal være utgangspunktet for lovene, men at de til gjengjeld ber om at disse lovene som har et annet utgangspunkt enn det de strengt tatt kunne ønske seg, ikke håndheves så strengt overfor dem som overfor andre,» skriver Morten Kinander hos NRK.

Demokrati og rettigheter

Eirik Løkke

Hvordan står det til med demokratiet i Europa?

Hvordan skal vi forstå utviklingen i land som Ungarn og Polen? Og hva kan for eksempel EU gjøre for å styrke de demokratiske institusjonene? Hør ny episode med tidligere stortingsrepresentant Jette Christensen.

DemokratiEU og EØS

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider

Relatert

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Den parlamentariske styringskjede

Den parlamentariske styringskjeden beskriver hvordan folket velger representanter til en lovgivende forsamling hvorfra en utøvende makt utgår.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Myndighetene

Begrepet myndighetene i politisk teoretisk forstand beskriver noen som har legitim makt til å bestemme i et politisk system. 

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.

IdeerDemokratiDemokrati og rettigheter

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.

Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS