Rettsstat

Publisert: 24. november 2017

Hva er en rettsstat?

Rettsstat betegner et samfunn der statens makt er begrenset av offentliggjorte lover, og der rettssystemet verner borgerne mot vilkårlig maktutøvelse fra det offentlige. I Europa vokste rettsstaten frem på 1700- og 1800-tallet som en reaksjon mot eneveldet. I Norge kan man snakke om en rettsstat etter uavhengigheten og Grunnloven i 1814.

Rettsstatsprinsipper

Et av de mest grunnleggende prinsippene for å verne borgerne mot maktmisbruk fra staten, er det såkalte legalitetsprinsippet. Det innebærer, enkelt sagt, at enhver inngripen i borgernes rettssfære krever hjemmel i lov som ikke kan endres uten en forutgående demokratisk prosess. Det er også sentralt at konstitusjonen setter grenser for hva den lovgivende makt og forvaltningen kan bestemme, selv med et flertall i ryggen.

En fungerende rettsstat forutsetter videre uavhengige domstoler med adgang til å prøve om en lov er i strid med Grunnloven og om forvaltningsvedtak er i strid med loven. Rettsstatstanken henger derfor nøye sammen med maktfordelingsprinsippet, og er et sentralt kjennetegn ved det liberale demokratiet.

Det er typisk at angrep på det liberale demokratiet, foruten forsøk på delegitimering av den frie pressen, kommer i form av forsøk på å undergrave sentrale rettsstatsprinsipper. Det ser vi i for eksempel Russland og Ungarn, og nå sist også tendenser i USA under president Donald Trump.

Artikkelen er sist oppdatert 19.11.2018.

videre lesning

Rettsstat

Muslimer og rettsstaten

«Tallene kan kanskje heller ses på uttrykk for en «trade off», hvor muslimene aksepterer at det er norske skikker og tradisjoner som skal være utgangspunktet for lovene, men at de til gjengjeld ber om at disse lovene som har et annet utgangspunkt enn det de strengt tatt kunne ønske seg, ikke håndheves så strengt overfor dem som overfor andre,» skriver Morten Kinander hos NRK.

Demokrati og rettigheter

Eirik Løkke

Hvordan står det til med demokratiet i Europa?

Hvordan skal vi forstå utviklingen i land som Ungarn og Polen? Og hva kan for eksempel EU gjøre for å styrke de demokratiske institusjonene? Hør ny episode med tidligere stortingsrepresentant Jette Christensen.

DemokratiEU og EØS

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider

Relatert

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.

IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter