Rettsliggjøring

Publisert: 11. desember 2017

Hva er rettsliggjøring?

Rettsliggjøring er en betegnelse på en utvikling hvor stadig flere interesseområder underlegges rettslige rammer, også kalt rettighetsfesting.

Rettsliggjøring er også sett på som en konkurrent til praktisk politikk, som ofte er basert på iverksetting av enkelttiltak, skjønnsmessige bevilgninger og tildeling av goder.

En rettighetsfesting, og dermed en rettsliggjøring av politikk, innebærer flere ting. For det første fører den til at det politiske skjønnet begrenses og gjøres mindre vilkårlig, siden rettigheter tilkommer flere grupper og ikke bare de som tilgodeses direkte gjennom bevilgninger.

For det andre innebærer det at domstolene kan overprøve den politiske praktiseringen av regelen, i motsetning til hva de som hovedregel kan når det utelukkende er snakk om politiske prosesser.

For det tredje kan også det politiske handlingsrommet blir mindre, siden store midler bindes opp gjennom lovvedtak som har en utgiftsside.

Et demokratisk problem?

Det har vært påstått at rettsliggjøring kan bli et demokratisk problem, siden det begrenser politikken. Særlig i den såkalte Makt- og demokratiutredningen (NOU 2003:19 Makt og demokrati) så man med bekymring for seg en utvikling, hvor man mente at ”domstoler og andre rettsorganer får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet, og at skillet mellom lovgivning og lovanvendelse blir visket ut”. Dette kan føre til at folkestyret råtner på rot og forvitrer.

Folkestyre ble her sett som synonymt med demokrati. Særlig ble det pekt på EØS-avtalens konsekvenser for norsk politikk. Mange nye norske lover er automatiske produkter av de vedtak i EU-systemet som Norge har forpliktet seg til å gjennomføre.

Europeisk samarbeid

Som Europautredningen (NOU 2012:2 Innenfor og utenfor) viste, er omtrent en tredjedel av alle norske lover et resultat av europeisk lovgivning og følgelig ikke et resultat av en direkte forutgående norsk, demokratisk prosess.

Det samme kan et stykke på vei sies om den innflytelse Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og den tilhørende Europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg øver på norsk rett. Selv om denne domstolen ikke har hatt like stor direkte innvirkning på norsk lovgivning, har den like fullt hatt en funksjon som korrektiv til nasjonal, norsk lovgivning og politikk.

EMK og EØS-avtalen er elementer som har redusert norske politikeres styringsmuligheter i forhold til tidligere. Man må likevel være klar over at alle lovvedtak er resultater av politiske beslutninger. Det er også stor politisk og folkelig oppslutning i Norge om både EMK og EØS-avtalen, og det er for tiden få seriøse forslag om å oppheve avtalene. Slik sett kan man si at en rettsliggjøring ikke nødvendigvis er en trussel mot demokratiet. Det betyr bare et annet syn på demokrati, med vekt på langsiktighet og på mindre grad av vilkårlighet.

Artikkelen er sist oppdatert 11.12.17.

videre lesning

Lars Fr. H. Svendsen

Civita-foredraget: Lars Fr. Svendsen om liberale rettigheter

Fra et liberalt ståsted er den politiske friheten rettighetsbasert. Uten institusjoner som kan beskytte rettighetene våre, vil ikke politisk frihet være mulig. Hvorfor gir ikke flere rettigheter mer frihet? Og hva er problemet med den sterke veksten i antall rettigheter i nyere tid? I denne episoden av Civita-foredraget svarer filosof Lars Fr. Svendsen på dette og gir litt voksenopplæring om liberale rettigheter.

IdeerLiberalismeMenneskerettigheterDemokrati og rettigheter

Morten Kinander

Grunnlovsfesting av sosiale rettigheter – en dårlig idé

«Forslaget om å inkorporere økonomiske og sosiale rettigheter i Grunnloven er ren symbolpolitikk, og fører i beste fall til at velferdspolitikken blir avgjort i Høyesterett. I verste fall fyller det Grunnloven med innholdsløse fanebestemmelser som bidrar til å redusere dens politiske og rettslige betydning. Grunnlovens relevans er svak nok som det er i Norge,» skriver Morten Kinander.

MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter

Ove Vanebo

Rettighetseksplosjonen

Rettighetsveksten innenfor velferdssektoren i Norge er stor. Rettigheter gir brukerne av offentlige tjenester et rettskrav på disse, slik at man i siste instans kan gå til domstolene for å få realisert dem. Dette kan virke forlokkende, og det kan sees som en endelig virkeliggjøring av den fullkomne velferdsstat. Målet med denne rapporten er å kartlegge hvordan rettighetsfestingen i velferdssektoren påvirker oss.

VelferdsstatenOffentlige utgifterRettsstatDemokrati og rettigheter

Kontakt

Morten Kinander Akademisk Råd

Relatert

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.

IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter