Rettsliggjøring

Publisert: 11. desember 2017

Hva er rettsliggjøring?

Rettsliggjøring er en betegnelse på en utvikling hvor stadig flere interesseområder underlegges rettslige rammer, også kalt rettighetsfesting.

Rettsliggjøring er også sett på som en konkurrent til praktisk politikk, som ofte er basert på iverksetting av enkelttiltak, skjønnsmessige bevilgninger og tildeling av goder.

En rettighetsfesting, og dermed en rettsliggjøring av politikk, innebærer flere ting. For det første fører den til at det politiske skjønnet begrenses og gjøres mindre vilkårlig, siden rettigheter tilkommer flere grupper og ikke bare de som tilgodeses direkte gjennom bevilgninger.

For det andre innebærer det at domstolene kan overprøve den politiske praktiseringen av regelen, i motsetning til hva de som hovedregel kan når det utelukkende er snakk om politiske prosesser.

For det tredje kan også det politiske handlingsrommet blir mindre, siden store midler bindes opp gjennom lovvedtak som har en utgiftsside.

Et demokratisk problem?

Det har vært påstått at rettsliggjøring kan bli et demokratisk problem, siden det begrenser politikken. Særlig i den såkalte Makt- og demokratiutredningen (NOU 2003:19 Makt og demokrati) så man med bekymring for seg en utvikling, hvor man mente at ”domstoler og andre rettsorganer får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet, og at skillet mellom lovgivning og lovanvendelse blir visket ut”. Dette kan føre til at folkestyret råtner på rot og forvitrer.

Folkestyre ble her sett som synonymt med demokrati. Særlig ble det pekt på EØS-avtalens konsekvenser for norsk politikk. Mange nye norske lover er automatiske produkter av de vedtak i EU-systemet som Norge har forpliktet seg til å gjennomføre.

Europeisk samarbeid

Som Europautredningen (NOU 2012:2 Innenfor og utenfor) viste, er omtrent en tredjedel av alle norske lover et resultat av europeisk lovgivning og følgelig ikke et resultat av en direkte forutgående norsk, demokratisk prosess.

Det samme kan et stykke på vei sies om den innflytelse Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og den tilhørende Europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg øver på norsk rett. Selv om denne domstolen ikke har hatt like stor direkte innvirkning på norsk lovgivning, har den like fullt hatt en funksjon som korrektiv til nasjonal, norsk lovgivning og politikk.

EMK og EØS-avtalen er elementer som har redusert norske politikeres styringsmuligheter i forhold til tidligere. Man må likevel være klar over at alle lovvedtak er resultater av politiske beslutninger. Det er også stor politisk og folkelig oppslutning i Norge om både EMK og EØS-avtalen, og det er for tiden få seriøse forslag om å oppheve avtalene. Slik sett kan man si at en rettsliggjøring ikke nødvendigvis er en trussel mot demokratiet. Det betyr bare et annet syn på demokrati, med vekt på langsiktighet og på mindre grad av vilkårlighet.

Artikkelen er sist oppdatert 11.12.17.