Kristin Clemet svarer Axel Fjeldavli.

Kristin Clemet svarer Axel Fjeldavli.

Vi bør slutte med å konstruere motsetninger mellom «fellesskolen» og friskolene.

Det har aldri vært forbudt å ha kommersielle eiere av friskoler. Det som er forbudt, er å ta ut økonomisk utbytte.

Vi har allerede en lov som skiller mellom kommersielle og ideelle skoler.

Noen av oss har fryktet og trodd at det bare var et tidsspørsmål før også de ideelle aktørene ble rammet. Og der er vi altså nå. Det brenner på dass.

Vi har en regjering som har sagt at den vil gjennomføre en tillitsreform i den offentlige skolen. Overfor friskolene er reformene preget av mistillit.

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.

«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.

I sitt innlegg i Klassekampen 9. april bidrar Helene Bank i For velferdsstaten til ytterligere forvirring i diskusjonen om de frittstående skolene («friskoler»).

Venstresiden foretrekker å kalle private skoler og friskoler det samme, nemlig private skoler. Jeg mener at det er mest hensiktsmessig å omtale dem forskjellig, siden de er forskjellige.

"Flere offentlig finansierte, privat drevne skoler gir ikke bare mer valgfrihet, det kan også heve kvaliteten i Skole-Norge," skriver Jonas Vikingstad.

Når partiet nå vil hente inspirasjon fra Montessori-skolen, bør de også innse at en og samme oppskrift på læring ikke passer for alle. Anne Siri Koksrud Bekkelund i nettavisen Minerva.

"En av grunnene til at de religiøse skolene vi har i dag, fungerer så bra som de gjør, er at vi allerede har gode kriterier." Kristin Clemet i Vårt Land.

"Venstresiden vil kalle begge skoleslag for «privat­skoler», mens høyresiden vil kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig?" Kristin Clemet i Vårt Land:

"I Vårt Land 18. mai spurte jeg KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand, om hvilke andre formål som, etter hans mening, er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en privatskole kan bli godkjent. Tyvand svarer ikke på spørsmålet i sitt svarinnlegg, og det er kanskje ikke så rart. Det er nemlig problematisk for politikere å overskue hvilke «nye» og «alternative» ideer folk flest kan komme til å ha," skriver Kristin Clemet.

Hvilke formål er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en skole kan etableres? Realfagsgymnas, samfunnsfaggymnas og ulike yrkesfagsgymnaser betyr en kraftig liberalisering av loven. Men hva med grunnskoler som for eksempel vil tilby dans, mer realfag, språk? Eller skoler som mener at de kan skape et skolemiljø som hjelper elever med lærevansker? Kristin Clemet svarer Anders Tyvand (KrF) i Vårt Land.

"Det er uenighet om kun én ting i norsk privatskolepolitikk: Spørsmålet er, som de rødgrønne mener, om man bare skal yte offentlig støtte til privatskoler som driver med religion, alternativ pedagogikk, idrett eller er internasjonale - eller om man også bør kunne yte støtte til skoler som driver med f.eks. dans, realfag eller rørleggerfag. På borgerlig side mener man at det er kvaliteten på skolen som bør avgjøre - ikke formålet," skriver Clemet i Bergensavisen.

"Det viktigste liberale argumentet for en mer liberal friskolelov er at det gir foreldre og elever større mulighet til å velge skole. Flere friskoler vil skape større valgmuligheter for elevene og også bidra til at slike valg blir enklere å ta," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"I en kommentar til Stoltenberg II-regjeringens beslutning om å velge en dyrere E16-trasé gjennom Liv Signe Navarsetes hjemkommune Lærdal enn Statens vegvesen hadde anbefalt, trekker Kjetil B. Alstadheim frem et eksempel han mener er "mer provoserende" - nemlig Bondevik II-regjeringens behandling av en rekke ankesaker fra friskoler etter valget i 2005. Men Alstadheim tar feil på flere punkter," skriver Kristin Clemet i DN.

"Jeg stoler selvsagt på Isungset når han skriver at mange Brennpunkt-programmer holder høy kvalitet. Men det gjelder ikke alle, og dette er et eksempel på at Brennpunkt også kan holde for lav kvalitet. Det kan dessverre svekke tilliten også til Brennpunkts øvrige programmer. Jeg syns derfor det er fint, slik Isungset skriver, at Brennpunkt vil lytte til kritikk og driver et kontinuerlig forbedringsarbeid," skriver Kristin Clemet i DN.

"Hernes forsøker å føre bevis for at jeg gjennomførte et «liberalistisk skole-eksperiment» som nå fører til økonomisk juks i privatskolene. Men bevisføringen lider av at Hernes selv må jukse", skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

"Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp, og det er mye liberalt å finne i de borgerlige partienes forslag til partiprogrammer. Her er fem forslag til fullt gjennomførbare valgfrihetsreformer, dersom partiene vil", skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

Hvorfor kan et toppidrettgymnas bli en friskole, mens et realfagsgymnas ikke kan bli det?," spør Kristin Clemet i et blogginnlegg: "Vi står tilbake med en fullstendig prinsippløs politikk. NTG får statsstøtte, fordi det ville virke for dumt eller være for upopulært å trekke den tilbake - ikke fordi det er nedfelt et prinsipp i loven som også skal gjelde andre og likeartede tilfeller. Derfor kan en søknad om støtte til Norges Realfagsgymnasium få avslag."

"Foreldre har rett til å bestemme over sine barns skolehverdag. I praksis har de for liten innflytelse. Men – det går også an «å stemme med føttene». Dersom vi fikk en friere adgang til å etablere offentlig finansierte privatskoler (friskoler), og det ble lovfestet fritt skolevalg i hele landet, vil foreldre kunne engasjere seg mer direkte ved å velge den skolen de mener er best for sine barn," skriver Kristin Clemet hos NRK.

Ove Vanebo svarer igjen Ebba Boye om friskoler i Vårt Land: "Boye hevder at svenske friskolers resultater i PISA-undersøkelsen, hvor de skårer bedre enn kommunale skoler, skyldes friskole-elevenes sosiale bakgrunn med bedrestilte foreldre. Dette er feil. «Även efter att hänsyn tagits till en mängd bakgrundsfaktorer verkar det som om eleverna i de fristående grundskolorna presterar något bättre.»

"Har virkeligheten bevist at friskoler og fritt skolevalg i Sverige skaper dårlige resultater? Det later Ebba Boye fra Sosialistisk Ungdom til å tro i et innlegg 5. juli, som går i rette med mine påstander om at markedsreformer neppe har skylden. Faktum er at ingen seriøse undersøkelser hittil har klart å finne et entydig svar på prestasjonsnedgangen i skolen," skriver Ove Vanebo i Dagsavisen.

"De svenske friskolene er under hardt skyts. I en rapport fra tenketanken Manifest Analyse kobles svake resultater i den svenske skolen opp mot fritt skolevalg og flere privatskoler som mottar offentlig støtte. La oss først slå fast at svenskene har betydelige problemer med sitt skolesystem. Men ser man grundigere på forskningen på problemene, blir det feil å gi friskolene skylda," skriver Ove Vanebo i Vårt Land.

Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Det er neppe riktig at de svake resultatene i det svenske utdanningssystemet skyldes konkurransesystemet og friskolene. Enkle konklusjoner kan skyldes en utbredt «confirmation bias», der man bevisst eller ubevisst søker etter bevis som styrker egen teori eller hypotese.

"Noe er råttent i staten Sverige. Skoleresultater er dalende. Internasjonale undersøkelser som PISA viser en svekkelse. Spørsmålet er hva dette skyldes," skriver Ove Vanebo i Dagsavisen. "I 2010 vedtok man en ny skolelov for å rette opp problemene. Man valgte da å beholde fritt skolevalg og privatskolefinansieringen stort sett uendret. Det var klokt. Å angripe valgfriheten for Sveriges utdanningsproblemer, er å rette baker for smed."