Formuesskatten reduserer tilgjengelig risikokapital for gründerskap, nyetableringer, omstillinger og vekst for bredden av norske bedrifter.

Mens staten i stor grad har profesjonalisert forvaltningen av sitt eierskap i de mange selskapene den eier, synes styreverv i kommunenes mange selskaper å oftere fordeles etter partiboken.

Utbytteskattenivået i Norge, inklusive selskapsskatt, er nå i toppsjiktet i Europa. Legger vi til formuesskatten på næringskapital, ligger Norge trolig høyest i hele Europa.

Når skatten spiser opp bedriftseiernes avkastning og enda litt til, må eierne tære på bedriftene for å betale skatt – de må ta av såkornet. En Sp-statsråd skjønner at det er en dårlig strategi.

Det er verdiskaping og rammebetingelsene i Norge som er problemet nå, ikke skatteavtalen Norge har med Sveits.

Når motivene for å flytte fra Norge nå kartlegges, vil man nok se at eierbeskatning har hatt langt mer å si enn femårsregelen.

Eierbeskatningen er mer enn doblet siden Støre-regjeringen overtok i fjor. Den rammer bedriftene også.

Regjeringen vil bytte ut nordmenn med utlendinger land og strand rundt. Det høres kanskje rart ut, når vi har Senterpartiet i regjering.

For mange medier virker det som næringslivet er blitt ensbetydende med «rikingene».

Skattedebatten dreier seg bare om fordelingseffekter og om å skaffe mer inntekter til rekordhøye og økende offentlig utgifter. Er eierskap og egenkapital til norske bedrifter virkelig helt uinteressant?

Skatteøkningene vil gi dårligere tilgang på risikokapital for norske bedrifter. Investeringer blir lagt på is, og kompetente økonomer og ingeniører blir for dyre.

Skjerpingene i formuesskatt på næringskapital etter at Ap/Sp-regjeringen tiltrådte er, historisk sett, de største vi har sett fra ett år til et annet

Norge har en helt særegen skatt på næringskapital. Det er det som er problemet.

Hvorfor skal norske eiere ta ut opp til 2,5 ganger så mye utbytte fra sine selskaper som utlendinger, når de er mindre lønnsomme?

Formuesskatteregningen er doblet siden i fjor, til 14 milliarder kroner i år. Det rammer arbeidsplasser i bedrifter der eierne stort sett har moderat eller lav ligningsformue.

Det er ikke illiberalt, slik Thomassen påstår, å legge vekt på ulike kvaliteter ved ulike typer investorer og eiere. Det er forskjell på offentlige og private eiere, på aktive og passive eiere

Norsk kapital og eierskap er like viktig når en bedrift etableres, som når de vokser, og over tid skaper nye arbeidsplasser og verdier.

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften».

Svært lave renter har ført til at formuesverdiene har økt kraftig, det samme har aksjeverdiene. Det er lenge siden boligkrakket på begynnelsen av 1990-tallet, men krakk i aksjemarkedene kan komme, og renten kan stige igjen. Da vil mange av holdingselskapene tape penger, og verdiene vil reduseres. Det er kanskje bra for den målte ulikheten, men det er  ikke bra for Norge.

I Norge går det norske private eierskapet ned, mens det utenlandske og offentlige eierskapet vokser. Men gjør det noe? Betyr det noe om det er lokale eiere, for eksempel på Frøya?

"Etter min mening burde derfor regjeringen ha gjennomført større skatteletter og blant annet fjernet skatten på arbeidende kapital. Det ville styrket det nasjonale og lokale private eierskapet, det vil si små og mellomstore bedrifter, over hele landet."

Selv uten å ta hensyn til formuesskatten, ligger Norge høyt. Tar vi med formuesskatten på næringskapital, topper Norge skalaen.

Det er ikke forutsigbart for norsk privateid næringsliv når Arbeiderpartiet øker formuesskatten i 2021 med over ni milliarder kroner. Det gir dårligere rammevilkår og stor uforutsigbarhet for norske eiere, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

"Med historien som guide er det heller ikke dristig å spå at omfattende forsøk på å erstatte privateide bedrifter med arbeiderkollektiv vil ende i en ny økonomisk og politisk tragedie, med kjennetegn som peker i stikk motsatt retning av de forespeilede."

"I sin artikkel introduserer ikke Joakim Møllersen noe nytt økonomisk system, men kun et ønske om en «ny» organisasjonsform."

"Den nye rapporten som kritiserer dagens økonomiske system, viker unna alle vanskelige spørsmål, og legger til grunn en antiliberal forståelse av politikk og demokrati."

En liten skattehistorietime kan kanskje hjelpe på hukommelsen, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

"Hvis vi i fremtiden ønsker et sterkt norsk næringsliv, må vi satse på norske private eiere. Vi er ikke tjent med at de store, norske bedriftene oftere eies av utlendinger eller av staten", skriver Mathilde Fasting og Steinar Juel.

"Om staten skal være til hjelp, må den bidra der det er markedssvikt, ikke der de private kapitalmarkedene fungerer og utenlandsk kapital er tilgjengelig", skriver Mathilde Fasting i DN.

"Hvis du tar risikoen på å tape alt du satser, må du også ha håp om å kunne tjene penger på det du satser," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.