Ingen skam å snu – heller ikke for Vedum
Når skatten spiser opp bedriftseiernes avkastning og enda litt til, må eierne tære på bedriftene for å betale skatt – de må ta av såkornet. En Sp-statsråd skjønner at det er en dårlig strategi.
Publisert: 16. mars 2023
«Hvis du har tjent deg rik i Norge, burde du bo her og være med på spleiselaget,» sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum til DN 3. mars.
«Norge er et forutsigbart, trygt og veldig stabilt land», sa han videre.
Ja, det har vært rimelige forutsigbart, også for bedrifter og norske eiere. Skattereformen i 1992 og håndteringen av større skatteendringer i årene etter bidro til å bygge opp en tiltro til forutsigbarhet i skattepolitikken. Tilliten er blitt brutt nå.
Trygghet og forutsigbarhet er ikke noe en finansminister kan erklære. Det er et tillitsforhold som bygges opp over tid gjennom praksis og erfaringer, og noe som raskt kan rives ned.
Min erfaring er at Sveits er et fantastisk land å bo i, og langt fra kjedelig. Det er forutsigbart, trygt og vakkert. Det er en føderasjon bygd opp nedenfra. Føderalmyndighetene er relativt svake sammenlignet med kantonene. Folks lokale tilhørighet er sterk. Landet har 2100 kommuner, med stor selvstendighet, men utstrakt interkommunalt samarbeide.
Sveits kombinerer en sterk bondetradisjon med å være åpen og internasjonalt og er et attraktivt sted for internasjonale selskaper å etablere seg. Flere kjente merkenavn er sveitsiske. Det er et høykostland, har ikke de laveste skattene, men fremfor alt er stabilitet og forutsigbarhet blitt innarbeidet over generasjoner.
Sveits kunne på mange måter vært Senterpartiets idealsamfunn.
I debatten om kapitaleierne som flytter, er det få som er opptatt av hva konsekvensene kan bli over tid. Mange som har flyttet eller som vurderer å flytte, har ikke bare bidratt med kapital til bedrifter i Norge. De har også vært idémakere eller arbeidet tett med dem som hadde ideene.
Det er et kjent fenomen at særlig enkeltinvestorer og gründere som tar risiko, er «home biased» – de tenderer til å investere i landet og lokalsamfunnet der de bor. Det er her de kjenner forholdene, har et godt nettverk, har opparbeidet et tillitsforhold til rådgivere og myndigheter. Mange har også ønsker om å bidra med noe til sitt lokalsamfunn.
Når man flytter, vil hva som er «hjemme», flytte med. Man får nye nettverk, nye rådgivere og opparbeider tillitsforhold til nye partnere og nye myndigheter. Sveits er også et land hvor man kan få lyst til å bidra med noe til lokalsamfunnet.
Risikoen er stor for at utflytternes investeringer i Norge gradvis reduseres, og at eksisterende virksomheter blir relokalisert.
I 2015 spurte advokat Ernst Ravnaas noen utflyttede bedriftseiere, og noen skatteadvokater, om hvor viktig formuesskatten var for flyttebeslutningen, og om den geografiske fordelingen av deres investeringer endret seg etter utflyttingen. Utvalget som ble spurt var lite og ikke valgt på en representativ måte. Svarene indikerte imidlertid at formuesskatten var et svært viktig motiv, og at graden av betydning økte med formuens størrelse.
Ravnaas’ undersøkelse pekte også i retning av at de utflyttede mer og mer investerte i andre land enn Norge. Hovedfunnene er gjengitt i Civita-rapporten «Norske eiere», publisert i januar 2016.
Det er for tidlig å vurdere endringene i investeringsadferden til de som nå flytter ut. To mastergradsstudenter ved Norges Handelshøyskole, under veiledning av professor Tore Johnsen, holder imidlertid på med en bred spørreundersøkelse for å kartlegge flyttemotivene. Studentene spør også deres rådgivere, samt bedriftseiere som vurderer utflytting. Masteroppgaven vil trolig gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hva som utløser eieres utflytting.
Mistanken er at økt beskatning av norske eiere – altså kombinasjonen av økt formues- og utbytteskatt – og utrygghet for at disse skattene fremover vil heves mer, er avgjørende.
Det er et paradoks at de politiske partiene som er mest negative til utenlandsk eierskap, er ivrigst etter å øke skattene for norske eiere. Mange land har utbytteskatt, men veldig få har formuesskatt. Når norske eiere tar ut utbytte for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt.
Skatteøkningene gjør at mer enn hele realavkastningen norske eiere har på sine investeringer nå kan ende opp som skatt, slik Mathilde Fasting i Civita har påvist.
Eiere må da tære på bedriftenes verdier for å betale skatt, de må ta av såkornet. En finansminister fra Senterpartiet burde vite at det er en veldig dårlig strategi. De som flytter ut, kan dermed sies å beskytte såkornet.
Statsminister Støre og finansminister Vedum sier at skattenivået ikke vil heves i 2024, men det kan bli enkelte justeringer. Kan norske eiere, ut fra erfaringene de nå har, stole på at dette ikke betyr ytterligere økninger i eierbeskatningen?
Nei. SV ønsker økt eierbeskatning.
For de utflyttede er det ingen skam å snu, sier Vedum. Nei, men det er det heller ikke for Vedum i skattepolitikken.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 14.3.2023.
Relatert
Bergs regnestykker hjelper ingen eiere
Skattene for norske, private eiere har økt
Exitskatt og flytting til Sveits
Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig
Ikke skatteavtalen med Sveits som er problemet
