Eierskap betyr noe

Det er ikke illiberalt, slik Thomassen påstår, å legge vekt på ulike kvaliteter ved ulike typer investorer og eiere. Det er forskjell på offentlige og private eiere, på aktive og passive eiere

Mathilde Fasting

Publisert: 28. oktober 2021

Øyvind Thomassen har selvsagt rett i at det primære, både for små og store investorer, er en best mulig avkastning (innlegg i DN 22. oktober), og at mitt skille mellom «profesjonelle» og «amatører» er litt for enkelt, selv om jeg forsøkte å illustrere det ved å bruke anførselstegn (innlegg 20. oktober).

Men det er ikke illiberalt, slik Thomassen påstår, å legge vekt på ulike kvaliteter ved ulike typer investorer og eiere. Det er forskjell på offentlige og private eiere, på aktive og passive eiere, på PE-fond og industrielle eiere. Det er glidende overganger, og det er dynamikk, og en som går fra å være lønnsmottager til å bli gründer vil selvfølgelig opparbeide mye kompetanse og lære mye om å starte og drive bedrifter.

Thomassen skriver at jeg ønsker særbehandling av norske bedriftseiere. Det er ikke tilfellet. Jeg argumenterer for at norsk, privat bedriftseierskap skal likebehandles med andre eiere, som utenlandske og offentlige. Hvordan politikere velger å innrette skatte- og næringspolitikken vil påvirke investeringer, risiko, kapitaltilgang og omstilling og dessuten hvordan eierstrukturene i næringslivet utvikler seg.

Innlegget var publisert i DN 26. oktober 2021.