Temaside: Civita om ulikhet

Thomas Pikettys bok fikk enorm oppmerksomhet og endret den offentlige debatten om ulikhet. Debatten er nå, 10 år senere, mer nyansert. Hvorfor har Piketty blitt mindre sentral i forståelsen av ulikhetsutviklingen?

Dette notatet ser på hvilke gevinster en kortere sommerferie kan ha for norske elevers læringsutbytte.

Nye data publisert av Statistisk sentralbyrå i år viser at den økonomiske ulikheten økte svært lite i 2020. De med lavest inntekt fikk en sterkere vekst i kjøpekraften enn de fleste andre inntektsgrupper. Dette notatet ser på de nye tallene for inntektsulikhet, som hittil har blitt forbigått i stillhet.

Civita har gitt Respons Analyse i oppdrag å gjennomføre en meningsmåling blant den norske befolkningen. I dette notatet presenteres resultatene fra spørsmålene som dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller.

En analyse fra tre SSB-forskere, som inkluderer selskapenes overskudd i eiernes inntekter, gir nye og langt høyere tall på ulikheten i Norge. Men er det rimelig å inkludere slike overskudd i personlig inntekt, og gir de nye tallene bedre informasjon om økonomiske forskjeller enn vi har hatt tidligere?

Dette notatet presenterer en ny trygdepolitisk idé, en innføring av en garantiinntekt (GI) som en ny velferdsløsning i Norge. En garantiinntekt vil forenkle systemet og bidra til at mennesker som trenger det, vil få lettere tilgang til hjelp. 

Dette notatet beskriver endringene i beskatningen av arv de senere årene, og ser på argumentene for og imot å gjeninnføre en arveavgift.

I dette notatet argumenterer samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, for at ulikhetene i formue overdrives. Norges velferdsstat, med offentlige pensjonssystemer og en betydelig offentlig formue, spiller en avgjørende rolle.

Dette notatet trekker frem en rekke tiltak som har til hensikt å holde de økonomiske forskjellene i Norge lave og forebygge en uheldig utvikling i fremtiden. Notatet går også igjennom mange av de avveiningene man må gjennom, når man skal utforme politikk mot ulikhetsvekst. Det er forsøkt å belyse hvilke problemer vi har eller kan få, og hvilke dilemmaer vi støter på hvis vi vil gjøre noe.

I dette notatet vil vi se på status for den sosiale mobiliteten i Norge, og identifisere de lavest hengende fruktene om vi ønsker å bedre mobiliteten. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for at de svakeste elevene kan gjøre det best mulig. Grunnlaget for dette legges allerede i barnehage og grunnskole.

Dette notatet oppsummerer forskning på historisk inntektsulikhet i Norge. Forskningen tyder på at store deler av reduksjonen i norsk ulikhet fant sted før Norge fikk en omfattende velferdsstat.

Det hevdes at ulikhetene nå endres raskt i Norge. Dette notatet ser på ulike mål på ulikhet siden årtusenskiftet, og viser at det er vanskelig å finne bevis for at ulikhetene nå er økende. Det er stabiliteten som er mest fremtredende.

Hva bør være Norges bidrag til avskaffelse av ekstrem fattigdom innen 2030?

Piketty overser at den viktigste årsaken til at det i utgangspunktet skapes urimelige forskjeller, herunder mekanismer som både skaper store inntektsforskjeller, som forsterker insider-outsider-problemene i samfunnet og som dessuten undergraver økonomiens vekstkraft, er av strukturell art – og kun kan løses ved hjelp av liberal strukturpolitikk..

I mangel av en analyse som skiller mellom de sunne og usunne formene for ulikhet risikerer Pikettys politiske anbefalinger å virke mot sin hensikt. Vi må lete andre steder for å finne de gode svarene, samtidig som vi ikke må begå den motsatte feilen å late som om vi ikke står overfor en seriøs utfordring. De mest usunne formene for ulikhet kan bare bekjempes med mer konkurranse, mer rettferdige spilleregler og mer produktive incentiver. Last ned og les notatet her!

Utjevning av økonomiske forskjeller og behovet for at også de aller rikeste betaler skatt, er de viktigste argumentene som brukes av dem som ønsker å bevare formuesskatten. Dette notatet ser på formuesskatten i lys av ny og oppdatert skatte- og fordelingsstatistikk. Notatet viser at formuesskatten ikke er nødvendig for at høytlønnede grupper skal bidra gjennom skatt på deres inntekt.

De siste årene er det blitt større oppmerksomhet om de potensielle farene ved for stor økonomisk ulikhet. Thomas Piketty har vært en av de viktigste premissleverandørene, og nå er hans bok Capital in the Twenty-First Century blitt oversatt til engelsk. Dette notatet oppsummerer Pikettys funn, hans teori og hans forslag til løsninger. Deretter ser vi på momenter som nyanserer og modererer hans beskrivelse av problemet, og som viser at teoriene og fremtidsprognosene ikke nødvendigvis er riktige. Vi presenterer også tall og utviklingstrekk for Norge, som ikke er behandlet i boken.

Forskjellene øker i USA. Den økonomiske krisen har forsterket indre motsetninger og tydeliggjort forskjeller i muligheter og inntekter. Er det en motsetning mellom økonomisk skaperkraft og offentlig velferd? Skal det mye til for å få orden i statsfinansene? Og hva med det overordnede målet for den økonomiske politikken? Last ned notatet her.

For velferdsstaten er alle skattekroner like. Personlig skatt forteller ikke hele sannheten om en persons skattebidrag. Derfor er det ikke et problem om vi får et fåtall velstående personer som ikke betaler personlig skatt, dersom formuesskatten fjernes. De betaler skatten sin på andre måter. Hvor stort er skattebidraget fra de rikeste, og hva bidrar velstående personer med til samfunnet, dersom formuesskatten avvikles? Disse spørsmålene blir analysert i dette notatet.

Boken The Spirit Level, skrevet av Richard Wilkinson og Kate Pickett, er blitt populær i mange kretser, fordi den med tilsynelatende overbevisende statistiske analyser virker til å avslutte diskusjonen. Men konklusjonene hviler på mangelfullt statistisk arbeid og forenklinger. 

Notatet viser at en ny forståelse av fattigdom er nødvendig for å kunne møte problemet på en bedre måte.