Ideer

"Den overordnede liberale samfunnsoppgaven er derfor å vedlikeholde og videreutvikle de liberale institusjonene (spillereglene) i møte med endringer i kunnskap, teknologi og maktforhold. Her har det sviktet i mange land over lang tid, og denne forsømmelsen kan forstås som vår tids store liberale underskudd. For liberale finnes det derfor nok av oppgaver å ta fatt på."

Her er en enkel oversikt over Civitas publikasjoner.

"Tirsdagens mellomvalg i USA er et spørsmål om landets sjel", skriver Eirik Løkke i VG.

Knut Arild Hareide tar en spasertur med Wilhelm Röpke, men går glipp av at Röpke var liberal, mer enn kristendemokrat.

Norge har siden 1980-tallet ført en helt annen økonomisk politikk enn den SV ønsket, og det har tjent oss godt. Det er helt feil at Norge er blitt en vellykket økonomi som følge av ”sosialistiske virkemidler”.

Dagens mørkemenn finnes ikke først og fremst på bedehuset. De finnes snarere i «godhetsvenstre». Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Vi gjør det onde ikke minst fordi vi er moralske vesener som deler verden inn i godt og ondt. Vi forsøker å eliminere det onde fra verden, og fører derigjennom ofte mer av det onde inn i verden."

"Jeg synes vi bør være mer bevisste på at det ideologisk sett blir feil å bruke begrepet kapitalisme på vårt system", skriver Steinar Juel.

Man kan utmerket godt ha de samme meningene eller bekymringene som mange populister har, uten selv å være populist. Kristin Clemet i Nettavisen:

"I den tiden vi er inne i, er det verdt å minne om at det forrige århundrets viktigste konflikt ikke sto mellom sosialisme eller kapitalisme, men mellom demokrati og tyranni. I denne kampen har demokrater og autoritære vært broderlig fordelt mellom ismene." Bård Larsen i VG.

Utvidet horisont? Lars Peder Nordbakken spør i Morgenbladet om økonomene ville ha forstått årsakene til krisen bedre om de hadde vært bedre kjent med bredden i sin egen faghistorie.

"Dessverre svarer ikke Toje på de konkrete spørsmålene jeg reiste om hvilke idealister han hadde i tankene, som har rotet ting til for Vesten, og hvorfor han selv systematisk bruker merkelappen «liberal» om de som har rotet det til", skriver Lars Peder Nordbakken.

Underveis i Simon Strangers nye bok klarte jeg ikke å la være å tenke på hvor kunnskapsløse og lite empatiske mange er når de prøver å forstå hva det innebærer å være jøde i Norge og Europa.

Rå kapitalisme er skadelig for befolkningen og for økonomiens utvikling. Opioid-epidemien i USA viser hvor ille det kan gå.

Den opprinnelige nyliberalismen stod for en grunnleggende kritikk og reform av den gamle liberalismen, i kontrast til det som ofte kalles «nyliberalisme» i dag. Lars Peder Nordbakken i Minerva.

Når en gåtefull nasjonalkonservatisme konkurrerer med en tilbakeskuende liberalisme, ender vi med full forvirring og et skritt tilbake.

"Ronald Reagan anerkjente i det minste at det finnes fakta og opprettholdt altså et skille mellom sannhet og sannaktighet. I Trump-regimet er denne motsetningen falt bort", skriver filosof Lars Fr. H. Svendsen i VG.

I debatten om det flerkulturelle samfunn forveksles ofte toleranse med relativisme, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Når er det rimelig å hevde at Israel-kritikk bidrar til antisemittiske forestillinger?

"Det er to nærliggende forklaringer på hvorfor Rødt viker unna å snakke om hva sosialisme er i praksis: De vet ikke selv, noe sitatet over kan tyde på. Eller de vil ikke skremme bort velgere som sympatiserer med noen av de konkrete sakene de flagger i Stortinget."

Her finner du en oversikt over Civitas egne arrangementer under Arendalsuka 2018. Civitas medarbeidere deltar i tillegg på en rekke møter arrangert av andre.

"Dagens antisemittisme er ikke bare på kødd. Den er blodig alvor." Langlesning fra Bård Larsen.

"Nå får vi det midt i fleisen. Etno-nasjonalismens tilbakekomst, kommunistene rører på seg. Begge i nye, trendy klær og med sukrede programmer. Det er mange som ikke kjenner det igjen." Bård Larsen hos Minerva.

"Selv om tematikken er ambisiøs, vil alle lesere bli underholdt, enten man leser den som fremtidsfabel, som satire, dystopi eller samtidskritikk – eller alt sammen", skriver Bård Larsen.

"Utelukkelsen av at markedsøkonomien kan bidra til noe godt, eller at velferdsordninger kanskje ikke alltid er riktig innrettet, viser hvor radikalt Marsdal tenker, og hvor langt han står fra det norske sosialdemokratiet", skriver Lars Kolbeinstveit.

"I Marx’ tenkning møter vi ikke på normative forestillinger om et demokrati tuftet på politisk frihet som et mål i seg selv. I stedet møter vi på forestillingen om et «flertallsstyre» som et middel som blir helliget av et historisk determinert mål om proletariatets revolusjon og maktovertagelse."

"Hos det ytre venstre er man villig til å torpedere de liberale institusjonene til fordel for klassekamp, mens nasjonen gjør samme nytte hos høyresidens randsoner." Bård Larsen i VG.

"Økonomiprofessor Kalle Moene er tidstypisk når han feirer den Marx som passer ham best", skriver Lars Peder Nordbakken.

"Arbeiderpartiene i Europa har blitt kritisert for å ha blitt for elitistiske og ha lite forståelse for arbeideres verdier. Samtidig er det kanskje grunn til å spørre om ledende sosialdemokrater har vært villige nok, eller om det har vært politisk mulig, å forsvare, formidle og forankre ideene de styrer etter."

Vi kan takke Europa for det meste av det i dag som regnes som norsk kultur og norske verdier. Det er den norske fiskerbonden vi skal takke for at disse europeiske ideene ble spredd til Norge.

Kan vi stole på mediene? Hvilke kår har sannheten i det postfaktuelle samfunn?

Hva er frihet? Hva skal vi med det? Hva er det som truer vår frihet og det liberale demokratiet i dag?