Ideer

Hva er kapitalisme?

Jeg synes vi bør være mer bevisste på at det ideologisk sett blir feil å bruke begrepet kapitalisme på vårt system, skriver Steinar Juel.

Steinar Juel

Publisert: 24. september 2018

Arne Jon Isachsen, professor emeritus ved BI, vier hele sitt månedsbrev for september (9/2018) til å kommentere en artikkel jeg hadde i Dagens Næringsliv 28. august om kapitalisme og markedsøkonomi.

Han mener at mitt skille mellom kapitalisme og markedsøkonomi er feil. «Det sentrale i kapitalismen er ikke en elite med monopol som herser med alle oss andre», skrive Isachsen. «Det sentrale i kapitalismen er at produksjonsmidlene i hovedsak er privat eid og ikke statlig eid. Og at de økonomiske beslutningene skjer innen rammen av en markedsøkonomi.»

I artikkelen i DN problematiserte jeg bruken av begrepet kapitalisme. Kapitalisme-begrepet har sitt opphav fra Karl Marx, og fra marxistisk teori, og som et ideologisk klassekampbegrep. Kapitalismen vil ende opp i en revolusjon, hvor arbeiderklassen overtar produksjonsmidlene fra borgerskapet. Det vil gå slikfordi arbeiderklassen skulle bli mer og mer undertrykt av eliter som fikk mer og mer makt ved at kapitalen ble mer og mer konsentrert. Samtidig ville staten bli et redskap for elitene inntil opprøret kom. Deler av en slik beskrivelse finner en i dag i partiet Rødts prinsipprogram.

Hvordan begrepet er brukt har variert noe over tid, og varierer mellom land. I Europa brukes kapitalisme i dag som navn på dagens markedsøkonomiske system av de som er motstandere av systemet, mens de som er tilhengere av det i mindre grad kaller det for kapitalisme.

I den engelsktalende verden, særlig i USA, er derimot kapitalismebegrepet mer allment brukt.

En nærmere beskrivelse av begrepet kapitalisme, bruken av det og begrepets opphav, finner en i Civitas politiske ordbok.

Dette var mitt utgangspunkt i artikkelen i DN, noe Isachsen ikke kommer inn på. Med sin mer amerikanske akademiske bakgrunn, har han nok et annen referansebakgrunn for kapitalismebegrepet enn meg, som i studenttiden ved Universitetet i Oslo stadig var i heftige diskusjoner med marxister tidlig på 1970-tallet.

Selv om vi som bor i Europa, og som ikke er marxister, i mindre grad bruker begrepet kapitalisme om vårt økonomiske system, synes jeg vi for lett aksepterer at andre kaller systemet for kapitalisme. I liberale demokratier som det norske, har vi utviklet institusjoner som skal hindre at en økonomi som er basert på markedet og i stor grad på privat eierskap, utvikles til å bli det kapitalistiske system marxistene beskriver.

I artikkelen viser jeg til viktigheten av konkurranselovgivning, og jeg beskriver hvor galt det kan gå dersom for eksempel den farmasøytiske industrien ikke er underlagt tilstrekkelig reguleringer og tilsyn.

Når jeg ser meg rundt i verden i dag, fremstår Russlands økonomi, hvor det er nær kontakt mellom staten og de rike oligarkene, som et system som ligner mye på hva marxistene kaller kapitalistisk. Det er stor forskjell på et slikt økonomisk system og det vi har i et liberalt demokrati som Norge, og i store deler av Europa.

Derfor synes jeg vi bør være mer bevisste på at det ideologisk sett blir feil å bruke begrepet kapitalisme på vårt system. Det kan lett legitimere den marxistiske beskrivelsen av systemet, og deres analyse av hvordan det vil utvikle seg.

Det er trekk ved utviklingen av økonomien i noen vestlige land, særlig i USA, som kan assosieres med de ideologiske kapitalismebegrepet. For å unngå, og eventuelt reversere, slike tendenser, må en markedsøkonomi vedlikeholdes og passes på, slik at en hindrer stadig sterkere maktkonsentrasjoner og misbruk av markedsmakt.

«Dagens Kina er en kapitalistisk markedsøkonomi med sterke innslag av statlig eierskap», skriver Isachsen. Ja, jeg vil også si at Kina har et sterkt innslag av kapitalisme, slik jeg bruker begrepet. Det er maktkonsentrasjon, og innslag av et statsapparat som understøtter den økonomiske eliten, og dels er en del av den. Det er imidlertid ikke så ille som i Russland. Kina har en betydelig underskog av private mindre og mellomstore (etter kinesisk målestokk) bedrifter, og Kina er mer økonomisk åpen mot omverdenen.

Kina er en økonomi i endring. Kommunistpartiets overordnede hensyn, at ingenting må true dets maktposisjon, tror jeg imidlertid vil begrense hvor langt Kina kan gå i retning av et liberalt markedsøkonomisk system som det vi er vant til.

«Motsatsen til kapitalisme er ikke markedsøkonomi, men en planøkonomi.» skriver Isachsen. Etter vanlige lærebøker i økonomi, er jeg enig i det. Men det er også en motsats mellom en økonomi basert å fri konkurranse og en økonomi basert på monopolmakt.

Legger man også til at monopolmakten understøttes av statsapparatet, blir dette også noe ganske annet enn økonomi hvor det tilstrebes fri konkurranse.

Innlegget er publisert hos Minerva 22.9.18.