Ideer

Bør rasistiske ytringer utelukkende møtes med argumenter, eller trenger vi en mer aktiv strafferettslig forfølgelse for å stadfeste hvor grensene går? Gjelder ytringsfriheten også for rasister? Se film fra Civitas frokostmøte med leder ved Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, journalist i Dag og Tid, Jon Hustad og advokat i Wiersholm, Kyrre Eggen.

Ove Vanebo, rådgiver i Civita, skriver om filmen "The Hunger Games": "Statsstyret i The Hunger Game er undertrykkelse satt i system. Det er både hårreisende og småvittig når menneskene rundt spillet aksepterer kaldblodige drap på små barn, men blir indignerte over Katniss’ manglende høflighet og dannelse. Men selv om hele settingen virker frastøtende, er grusomheten også noe som eksisterer innenfor rammene av den menneskelige natur."

I november ifjor skrev jeg et blogginnlegg om bevegelsene på borgerlig side. Når jeg leser denne bloggen nå, er det igrunnen bare å slå fast at det er gått omtrent slik jeg spådde. De borgerlige partiene nærmer seg hverandre og en situasjon der de kan slå fast at de vil samarbeide, dersom de vinner valget i 2013.

Civita inviterte i dag til frokostmøte og lansering av Norges første og eneste nettbaserte kvalitetsportal for høyere utdanning, studiekvalitet.no. Hva vet studentene om kvaliteten ved lærestedene? Og hva vet arbeidslivet om kvaliteten på de kandidatene som uteksamineres? Hvordan kan studentene foreta informerte valg uten mulighet til å vurdere og sammenligne kvaliteten på ulike studietilbud? Les mer om studiekvalitet.no her.

Globaliseringen, et stadig mer flerkulturelt samfunn og det banale faktum at mennesker alltid har ulike meninger og oppfatninger, gjør det nødvendig med debatter om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne. Bestill boken her.

Les professor Lars Svendsens innlegg til Rokkansenterets konferanse ”Den nordiske velferdsmodellen – et konkurransefortrinn eller ulempe?”: "Den nordiske modellen er godt i samsvar med hovedstrømmen i den liberale tradisjonen, og nettopp dette er et av våre fremste konkurransefortrinn."

Det står respekt av Audun Lysbakkens beslutning om å gå av. Flere politikere burde gå av.

Venstresiden har omfavnet Quentin Skinners frihetsbegrep. Men i norsk historie er det snarere nyliberalismen enn sosialdemokratiet som har begrenset den vilkårlige makten.

Bawer har med boken ”The new Quislings” kastet inn en brannfakkel. Men det er slett ikke alle branner som behøver å slukkes, noen vil fint kunne brenne opp uten større oppmerksomhet, skriver rådgiver Eirik Løkke på Minerva.

Anton Hellesøy skriver i et svar til min kronikk om Bertolt Brecht (14.02) at jeg er fortørnet over at det spilles Brecht i Norge. Det må sies å være vrangvilliglesning. Jeg har kritisert «Brecht-bølgen» som ukritisk raddisreklame, skriver historiker i Civita Bård Larsen i Bergens Tidene.

"Uansett hvor mye du strever for å bli bedre, hjelper det lite hvis naboen blir enda bedre,” skriver Thomas Hylland Eriksen i Dagbladet. "Eh, nei, Hylland Eriksen. Det hjelper faktisk at du strever. Du kan faktisk bli bedre selv, selv om naboen blir enda bedre. Det er i grunn slik samfunnet går fremover," svarer Kristian Tonning Riise.

Gjennom tenketanken Civita samler hun de rivaliserende borgerlige partiene i Norge i håp om at de sammen skal ta over regjeringsmakten, skriver Gerhard Helskog på tv2.no. Se tv-innslaget fra TV2 nyhetene her.

"I stedet for å kjempe frem en offentlighet der hudfarge og etnisitet behandles som de bagatellene de burde være (få ting, om noe, burde jo være mer likegyldig for hvordan vi ser på et menneske), er vi i ferd med å skape en offentlig debatt der vi går rundt med lupe og leter etter ord og setninger som kan tolkes i diskrimineringens navn," skriver prosjektmedarbeider i Civita, Kristian Tonning Riise, i Dagbladet.

Filmen "The Iron Lady" har aktualisert den politiske arven etter Margaret Thatcher. De økonomiske reformene møtte stor motstand, og konsekvensene er fremdeles omdiskutert. Hvordan bedømmer vi Thatchers politiske ettermæle mer enn 20 år etter at hun gikk av som britisk statsminister? Se video fra frokostmøtet 26.1., der Siv Jensen, Kjetil Wiedswang og Øivind Bratberg deltok.

"Å føle seg krenket, eller å uttale seg på vegne av andres krenkelse, er en drivkraft som er gjenkjennelig for alle, og en uheldig effekt av denne tilstanden er at den kan generere uproposjonal stimuli for enkeltindivider og virker samlende for negativ kollektiv adferd. Å være sint på noen og baksnakke noen kan virke nærmest berusende og oppkvikkende. Flokkmentalitet er krenkelsens foretrukne habitat," skriver Bård Larsen om Spellemann-utdelingen.

"Jeg håper og tror at viktige sider ved reformen vil virke. Jeg håper bl.a. at vi om noen år vil se at sterkere satsing på grunnleggende ferdigheter vil hjelpe flere elever til å lære seg å lese, skrive og regne, og at det er skapt en mer kunnskapsorientert skole. Og skal vi tro den siste PISA-undersøkelsen, kan det se ut til at norsk skole nå tar små skritt i riktig retning," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Qin Xiao skriver om Kina og veien man må gå for å skape en ordentlig markedsøkonomi: "It is time to overcome special interest groups, transform government functions and further the process of market reform. A government now focused on the economy needs to build a rule of law and provide public services. An economic system now dominated by the government needs to become one led by the market and regulated by the government."

"Spørsmålet om maktdeling har aldri vært noen kioskvelter i norsk offentlig debatt, selv om diskusjonen stat versus kommune med jevne mellomrom dukker opp. Senterpartiet ynder å portrettere seg som lokaldemokratiets forsvarer. Det er, for å si det forsiktig, en sannhet med visse modifikasjoner," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

Amartya Sen skriver om David Humes syn på kunnskap, følelser og fornuft, og trekker linjer til dagens debatter; global oppvarming, finanskrise og globalisering: "Great harm has been done by the presumption that reasoning can be given a role only if it is able to resolve every decisional problem. Indeed, understanding the incompleteness of our ordered information about the world is an integral part of human reasoning."

Hvis en vektlegger fellesskap og kollektivisme, står en alltid i en viss fare for å havne i et autoritært spor. Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770 – 1831) er ofte urettmessig blitt beskyldt for å være en slik tenker. Ved en mer fordomsfri lesning av Hegel, vil en oppdage en sosialfilosofi som ser individuell frihet og fellesskap i sammenheng, heller enn som motsetninger.

"From the very beginning and at all the critical moments you can see that what really actuated Thatcher was a feminine impatience with the cosy, clubby, complacent politics of the post-war consensus - a consensus that was held overwhelmingly between men of a certain age and class," skriver den konservative ordføreren i London, Boris Johnson, om Margaret Thatcher og filmen The Iron Lady.

"Det var de liberale som frigjorde Egypt fra det autoritære styret. Det ga legitimitet til liberalisme og skapte økt nasjonalfølelse. Ett resultat er at ønsket om sharia-lovgivning er mindre, og den nasjonale identiteten sterkere," konkluderer Mansoor Moaddel, forfatter av boken Islamic Modernism, Nationalism, and Fundamentals: Episode and Discourse, fra meningsmålingene gjort etter den arabiske våren.

"The left has not been able to make a plausible case for an agenda other than a return to an unaffordable form of old-fashioned social democracy. This absence of a plausible progressive counter­narrative is unhealthy, because competition is good for intellectual ­debate just as it is for economic activity. And serious intellectual debate is urgently needed," skriver Francis Fukuyama i Foreign Affairs.

Civita inviterer til Fleslandseminaret 14.-15. april 2012. Fleslandseminaret er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia i alderen 20-40. Vi hadde mange kvalifiserte søkere i år og ser frem til vårt femte Fleslandseminar på rad.

Mannen bak David Camerons politiske program, Phillip Blond, innledet tirsdag om hvordan reformer i offentlig sektor kan løse flere av samfunnets problemer. Se Civita-TV fra frokostmøtet med en av de viktigste premissleverandørene for tenkningen om "Big Society".

I norsk offentlighet hersker det en idé om nasjonalisme som noe negativt og irrasjonelt. Hvordan kan vi gi nasjonalismebegrepet et moderne innhold? Og hvordan har 22/7 og avdekking av fremvoksende høyreekstreme miljøer endret vårt syn på nasjonalisme? Er et positivt nasjonalismebegrep mulig etter 22/7? Se film fra Minerva og Civitas frokostmøte med professor i sosiologi, Sigurd Skirbekk, leder i Unge Venstre, Sveinung Rotevatn og debattant og blogger Bjørn Stærk.

"Forestillingen om at fascismen nærmer seg, lever godt på deler av venstresiden. Men så lenge man deler noen grunnleggende, liberale prinsipper, må det være lov å være dystop," skriver Bård Larsen, historiker i Civita, om kritikken mot Niall Ferguson.

"Skal man forstå friheten, må man ha en bred tilnærming. Frihet manifesterer seg gjennom mangfold, toleranse, forskjeller og alternative livsformer. Men hvem er det, og hvilken politikk er det, som støtter opp om disse manifestasjonene av frihet? Her er ikke det åpenbare svaret høyresiden. Hvorfor er det blitt slik?" Lars Gauden-Kolbeinstveit skriver i Minerva.

En forkortet versjon av innledningen om Francis Fukuyama, fra antologien Konservatisme, er publisert hos Minerva: "Både i sin kritikk av neo-konservatismen, betoningen av kulturens verdi og kritikken av den doble frigjøringen, baserer Fukuyama seg på det vi kan kalle konservative elementer. Men Fukuyama har samtidig en optimistisk diagnose av vestlige samfunn. Demokratiske og åpne kulturer er i stor grad selvkorrigerende."

""To av Minervas mest bramfrie skribenter, Jan Arild Snoen og Nils August Andresen, har uttalt seg om at sakkyndige psykiatere har kommet til at ABB er psykotisk, og er for en gangs skyld rørende enige med folket: Det kan ikke være riktig at så fæle folk skal slippe straff." Men for å oppnå ønsket sitt, "setter de grunnleggende prinsipper i strafferetten ut av spill, i hvert fall for en liten stund," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, hos Minerva.

"Dersom SV ønsker å bli oppfattet som et parti for individets frihet, må det reflekteres i deres politiske valg. Alt for ofte aksepterer SV å begrense borgernes frihet for å forbedre statistikk og strukturer," skriver Eirik Vatnøy i Minerva om Bård Vegar Solhjells bok "Solidaritet på ny".

"Viktigere enn å diskutere et nytt økonomisk system er hvordan mange av landene i Europa, som ikke opplever samme vekst som tidligere, skal opprettholde sine velferdsordninger, siden velferdsordningene er basert på at vi skaper noe. Det er dette som blir politisk utfordrende fremover, ikke arbeidet med å finne opp et nytt økonomisk system," skriver Eirik Løkke og Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Det væsentlige i et retfærdighedsperspektiv må være, hvordan vi har tjent vores penge. Er den måde, vi har tjent pengene på, retfærdig? I givet fald bør vi selvfølgelig have lov til at beholde det tjente, eller i hvert fald størstedelen. Overvejelser om dette bør gå forud for enhver snak om omfordeling," skriver filosof Eva Agnete Selsing i Berlingske.

Hvem er de sanne konservative, og hva er moderne konservatisme? Det canadiske tv-programmet The Agenda with Steve Paikin sender her er en debatt med blant annet Phillip Blond, leder av den britiske tankesmien ResPublica og forfatter av boken Red Tory, og David Frum fra FrumForum.com, forfatter av Comeback: Conservatism That Can Win Again. Se programmet her.