Sosialisme og sosialdemokrati

"Det hadde vært interessant om Ørnhøi kunne spa opp reisebrev, kronikker eller kommentarer fra sentralt hold i Høyre, som forteller om paradisiske tilstander i Sør-Afrika. Eller partiledere som jubler og håndhilser og forteller om overflod og mirakler i Pinochets Chile. Og hadde Høyre offisielle delegater fra slike land på sine landsmøter, slik SV hadde rumenske, sovjetiske og østtyske representanter på sine?" Bård Larsen skriver i DN.

Ved valget i september fikk SV og Rødt ca. fem prosent av stemmene. Har partiene til venstre for Ap en fremtid i norsk politikk? I Danmark har Rødts søsterparti, Enhedslisten, lyktes med å prege dansk politikk. Hva skal til for at noe lignende skjer i Norge? Og hva kan tenketankene på venstresiden bidra med? Se video fra frokostmøtet med Audun Lysbakken, Bjørnar Moxnes og Cathrine Holst.

"Jeg mistenker at Brekkes irritasjon henger sammen med at LAG-miljøet fortsatt sliter med å innse at Venezuela aldri ble det sosialistiske paradiset mange hadde håpet, men står igjen som et ganske tragisk eksempel på tapte muligheter etter 14 år med ikonet Chávez," skriver Kristian Tonning Riise hos NRK Ytring.

"Det er lett å trå feil, når det er andre forhold enn det liberale demokratiet som tiltrekker den politisk søkende. Det er ingen som hevder av SF/SV var et kommunistisk parti. Partiets store problem var at man valgte feil fot å stå på. Det er på høy tid at SV som parti tar en omfattende intern debatt om bevegelsens fortid," skriver Bård Larsen på Nye Meninger.

Kristian Tonning Riise skriver om Venezuela etter Chavez: "Maduros bortimot nekrokratiske kampanje kunne nærmest gi inntrykk av at det var Chávez’ gjenferd som stilte til valg, med lite subtile slagord som «Vi er alle Chávez» og «Med Chávez og Maduro er folket trygt»."

"Theo Koritzinsky bidrar til debatt om SVs fortid med en fullstendig renvasking av partiet. I den grad SV hadde kontakter med uheldige regimer, skyldtes dette ene og alene idealisme og demokratiseringsvilje. Dette er underlig, for representerte ikke både Koritzinksy og Erik Solheim i sin tid den delen av SV som nettopp ville bryte kontakten med sosialistiske regimer?," skriver Bård Larsen.

I dette notatet argumenterer Bård Larsen for at SV tilhørte venstreekstremismens sympatiserende omland. Sterkt undertrykkende og brutale regimer fikk nærmest ikonisk status som alternativer til det vestlige samfunnet radikalerne følte misnøye med. Dermed har partiet SV et ansvar både for å ha økt aksepten for slike regimer og for å kneble kritikken mot dem.

"I Rogalands Avis står den notoriske Cubavennen Hallgeir Langeland nok en gang frem og ytrer sin støtte til den siste rest av kommunisttyranni i verden. Over to sider lar han seg avbilde som Che Guevara," skriver Bård Larsen hos Minerva. "Det er ganske tydelig hva vi i Norge har tatt et reelt historisk oppgjør med, og hva som fortsatt er akseptert tankegods."

"Gamle radikale diktaturtilhengere fastholder åpenbart at grunnlaget for deres utstrakte ”fellow-travelling” var global empati og godhet. Det bør man i dag være voksen nok til å slutte med. Nå er det dessverre slik at nesten all ekstremisme har en villskåren idealisme som drivkraft. Det betyr pent lite når regnskapet kommer," skriver Bård Larsen i Ny Tid.

"Sterkt undertrykkende og brutale regimer fikk nærmest ikonisk status som alternativer til det vestlige samfunnet radikalerne følte så sterk misnøye med. Dermed har partiet SV et moralsk ansvar", skriver Bård Larsen i Vårt Land.

"Alle vil være liberale, og norske sosialdemokrater har skjønt at frihet er populært. Men Arbeiderpartiet ser aldri ut til å komme lenger enn til en diskusjon som dreier rundt partiets selvbilde som de kloke, ansvarlige voksne som er litt oppgitt fordi folk ikke forstår at de egentlig er snille," skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

"Det er mye å si om Rødt, men kan hende er mangelen på seriøsitet deres største problem, ikke overvintret revolusjonsromantikk. Til syvende og sist må vi kunne forvente av et politisk parti at vi kan ta deres program og resolusjoner med et minimum av alvor," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Det kan være mange grunner til at Arbeiderpartiet sliter på meningsmålingene, men det skyldes ikke at partiet har begynt å sette velferdsordningene under press. Det er ingenting som tyder på at Arbeiderpartiet har tenkt å kutte eller bygge ned det Mediaas og Thorsen fremstiller som fundamentalt for vår frihet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

Frilansjournalist og tidligere NRK-korrespondent Arnt Stefansen lar på NRK Ytring sin vrede går utover Civita-medarbeider og forfatter Kristian Tonning Riise. Bakgrunnen er Tonning Riises kronikk om Hugo Chavez' bortgang. "Bortsett fra utskjellingene fremstår Stefansens kritikk lite substansiell. Tonning Riise bruker ifølge Stefansen ikke de rette ord og vendinger," skriver Bård Larsen hos Minerva.

Venezuelas president Hugo Chavez er død. Civitas Kristian Tonning Riise ga i januar ut boken "Diktator i forkledning", der han tar opp skyggesidene ved Chavez' regime. I den forbindelse avholdt Civita også frokostmøte om mannen og landet, som kan sees her.

"Om modellen skulle ha et alternativt politisk-ideologisk ladet navn måtte det bli ’liberal-konservativ-sosialdemokratisk modell’ eller ’sosialdemokratisk-liberal-konservativ modell’", skriver Stein Kuhnle.

"Under Chavez har Venezuela opplevd en voldseksplosjon som mangler sidestykke i historien. Vold, kriminalitet og drap er så omfattende at den kun har sin ekvivalens i det vi ellers omtaler som ”failed states”, eller i land som herjes av borgerkrig", skriver prosjektmedarbeider Kristian Tonning Riise på Minervanett.no.

Bård Larsen svarer igjen Leiv Olsen i debatten i Rødt: "Vi snakker ikke samme språk, Olsen og jeg. At Rødt foreslår folkeavstemninger og mer demokrati ned til den minste detalj, er å finne i forlengelsen av gamle forestillinger om allmennviljen. Flertallet har alltid rett i alle saker til alle tider. Ingen skal skjermes fra det politiske domenet."

Hvorfor tiltrekkes så mange intellektuelle av sosialismen? Roger Kimball i New Criterion forsøker å svare med Hayek: "the reason, Hayek suggests, lies in the peculiar rationalism to which a certain species of intellectual is addicted. The “fatal conceit” lay in believing that, by exercising his reason, mankind could recast society in a way that was at once equitable and prosperous, orderly and conducive to political liberty."

"Sosialdemokratene trenger ikke røve Adam Smith tilbake. Det er Adam Smith som har røvet sosialdemokratene – og godt er det," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof i Civita, i Morgenbladet. Innlegget er et svar til Gudmund Hernes, som spør om Adam Smith var sosialdemokrat.

Venstresiden har omfavnet Quentin Skinners frihetsbegrep. Men i norsk historie er det snarere nyliberalismen enn sosialdemokratiet som har begrenset den vilkårlige makten.

Anton Hellesøy skriver i et svar til min kronikk om Bertolt Brecht (14.02) at jeg er fortørnet over at det spilles Brecht i Norge. Det må sies å være vrangvilliglesning. Jeg har kritisert «Brecht-bølgen» som ukritisk raddisreklame, skriver historiker i Civita Bård Larsen i Bergens Tidene.

"Dersom SV ønsker å bli oppfattet som et parti for individets frihet, må det reflekteres i deres politiske valg. Alt for ofte aksepterer SV å begrense borgernes frihet for å forbedre statistikk og strukturer," skriver Eirik Vatnøy i Minerva om Bård Vegar Solhjells bok "Solidaritet på ny".