Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Sosialdemokrati

Publisert: 13. mars 2019

Sosialdemokrati, Arbeiderpartiet

Hva er sosialdemokrati?

Sosialdemokrati er en politisk retning som tradisjonelt hører inn under paraplybetegnelsen sosialisme. I Norge er det Arbeiderpartiet som er det sosialdemokratiske partiet.

Sosialdemokrater regnes i dag for å være pragmatiske til hvilke løsninger som fungerer best for å nå sine politiske mål, og har blant annet et langt mer positivt syn på markedsøkonomien enn sosialister har.

Sosialdemokrater har et fellesskapsorientert menneskesyn. De legger vekt på at mennesket først og fremst er en del av et fellesskap og er avhengig av andre mennesker og et velfungerende samfunn for sin velferd.

Sosialdemokrater, sosialister og konservative er mer villige enn liberale til å foreta valg på vegne av individet. I konflikten mellom enkeltmenneskets og samfunnets interesser vil man oftere ta part for sistnevnte. Likevel, enkeltmennesket og samfunnet er ikke nødvendigvis i konflikt – og samfunnets interesser er ikke nødvendigvis motsatt av enkeltindividets. Sosialdemokrater mener at et velfungerende fellesskap legger til rette for individenes velferd og frihet.

Sosialdemokraters syn på staten

I synet på staten og hva statens oppgaver skal være, vil liberale ha tydelige grenser for statens oppgaver. Konservative vil se på staten som en konstruktiv myndighet, mens sosialdemokrater ser på staten som et uvurderlig verktøy for politisk handling. Liberalismen vil ta utgangspunkt i et menneskesyn der individet oppfattes som selvstendig og i stand til å ta egne valg. Tilliten til menneskers dømmekraft og evner vil være stor – og i det minste vil enkeltmenneskenes frihet til å velge sine egne liv uansett være et avgjørende moment.

Et paternalistisk menneskesyn, som både kan ligge til grunn for en konservativ og en sosialdemokratisk posisjon, vil ha som utgangspunkt at mennesket ikke nødvendigvis handler til gavn for seg selv. Menneskets handlinger er formet av omgivelsene, og hver enkelt kan ikke overskue og vite hva som er ens eget beste. Derfor er det legitimt å gripe inn, veilede og bestemme rammer for handlinger.

Helge Ole Bergesen, tidligere statssekretær for Høyre i Utdannings- og forskningsdepartementet, spissformulerte sosialdemokratiets ønske om likhet som at «alle står i samme kø.» Sosialdemokratiske løsninger er blitt kritisert for homogenitet og ensretting: Alle har det like bra eller like ille. Standardiserte fellesløsninger skal gi trygghet, men kan også bety at kvalitetsforskjeller blir visket ut. Sosialdemokratiets grunnholdning er at standardiserte fellesløsninger vil gi best og sikrest kvalitet for alle, fordi valgfrihet kun vil komme den ressurssterke til gode og dermed undergrave fellesskapsløsningene.

Inngripen i friheten for å øke mulighetslikheten finner man elementer av i alle de politiske partiene. Å sikre muligheter blir å gi den enkelte midler til å nyttiggjøre seg friheten. Sosialister og sosialdemokrater vil mene at de er for frihet, men at de gjennom «tvang» er nødt til å skape større mulighetslikhet for at alle skal få reell frihet.

Sosialdemokratiets utvikling

Kåre Willoch har litt spøkefullt skrevet at: «Arbeiderpartiets store dyktighet ligger først og fremst i at de forandrer historien og gir begrepene et nytt innhold. Nå har de fått folk til å tro at sosialdemokrati betyr ’sosialt demokrati’. Sosialdemokrati betydde ’sosialisme med demokrati’, helt frem til midten av åttitallet, da Ap skjønte at sosialismen var ubrukelig.» 

Arbeiderpartiets ideologiske plattform ble modernisert i mellomkrigstiden, og man fant en ny balanse mellom effektiv ressursutnyttelse og borgerlige frihetsidealer. Slik ble Arbeiderpartiet «et av Europas minst dogmatiske sosialdemokratiske partier». Norge fikk blandingsøkonomi, ikke ren planøkonomi. Markedsmekanismene besto, og staten grep ikke direkte inn mot næringslivseiernes beslutninger, men forsøkte heller å påvirke gjennom skatte- og avgiftspolitikk, tilrettelegging av rammebetingelser og investeringer.

Velferdsstaten

Sosialdemokrati knyttes ofte til forståelsen av velferdsordninger og velferdsmodeller. Den danske sosiologen Gøsta Esping-Andersen deler de kapitalistiske velferdsregimene i tre ulike kategorier: De anglosaksiske velferdsstatene, som oftere baserer seg på behovsprøving og bruk av forsikringsordninger. Disse er i større grad enn de skandinaviske konsentrert mot de fattigste i samfunnet. Det kontinentale velferdsregimet, som man gjerne finner i det sentrale Europa, er kjennetegnet ved at korporasjonene og familien spiller en større rolle for den sosiale tryggheten. Den skandinaviske velferdsstaten har flere universelle ordninger og har ført til at staten i stor grad har erstattet familiens tradisjonelle rolle. Esping-Andersen påpeker at den skandinaviske modellen er en kombinasjon av sosialistiske og liberale ideer. Han understreker også at dette er idealmodeller, og at virkeligheten er mer komplisert: Det er mange skandinaviske elementer i den anglosaksiske modellen, og vice versa.

Sosiolog Rune Slagstad skriver at velferdsstatsutviklingen etter krigen er «en eiendommelig blanding av liberalisme og sosialisme», nettopp i det sosialistiske kollektive likhetsidealet og den liberale rettighetsfestingen: «en form for universalisme – like rettigheter for alle samfunnsborgere innen en nasjon – realisert via et kollektivistisk arrangement som skulle fremme individuell uavhengighet.» Slagstad legger til at universalismen bygget på rettsstatens liberale sivile rettigheter og vernet av den enkelte overfor statsmakten. Han er ikke den eneste som påpeker denne blandingen av individualistisk selvstendighet innenfor kollektive rammer. Både norske og nordiske historikere trekker frem dette som et viktig trekk ved den norske samfunnsmodellen.

Sosialdemokratiets historie

Det er særlig i de første etterkrigsårene at Norge kan karakteriseres som sosialdemokratisk. Etter at den borgerlige Borten-regjeringen innførte folketrygden som en universell trygdeordning i 1967, har regjeringene vekslet mellom sosialdemokratiske og borgerlige. Historikere har gjerne påpekt at det er historiens ironi og sosialdemokratiets paradoks at de lyktes så godt etter krigen med å gi arbeiderklassen utdanning, makt og innflytelse at det ødela sosialdemokratenes tidligere velgergrunnlag.

Fra 1970-tallet av ble borgerlige ideer og partiers viktige rolle for utviklingen av den norske samfunnsmodellen enda tydeligere, både fordi regjeringene vekslet ofte, og fordi sosialdemokratiet i langt større grad tok opp i seg de borgerlige ideene. Det kom blant annet av at den økonomiske situasjonen ble tydelig endret fra 1970 av. Historikeren Francis Sejersted karakteriserer den mentale revolusjonen på begynnelsen av 1970-tallet som en overgang fra likhet og enhet til frihet og mangfold, og han skriver i en artikkel som nettopp har tittelen Frihetsrevolusjonen: «Frihetsrevolusjonen innebar et fundamentalt opprør mot idealene om likhet og enhet. De hadde ført til, mente mange, en ubehagelig konformitet og ensrettethet. ‘Valgfrihet’ ble et nytt løsenord. Folk skulle selv kunne ta mer kontroll over sitt liv.»

Mange av de sakene som i ettertid står igjen etter 1980-tallets reformer, handler om å minske inngripen i det som var en privat sfære og øke enkeltmenneskets rett til å bestemme over seg selv. Det handlet om grunnleggende forskjeller mellom sosialdemokratisk vekt på kollektive fellesskapsløsninger og liberale og konservatives vekt på enkeltmennesket og den enkeltes muligheter. Det er mulig å beskrive endringene som liberale, men samtidig må det legges til at det var liberalt ut fra et konservativt ståsted. Det var enkeltmenneskets valgfrihet som ble muliggjort i større grad, men det var en valgfrihet under ansvar og med hensyntagen til andres frihet som lå til grunn.

Artikkelen er sist oppdatert 13.3.20.

Videre lesning:

Francis Sejersted: Sosialdemokratiets tidsalder.

Nikolai Brandal, Øivind Bratberg, Dag Einar Thorsen: Sosialdemokratiet.

les mer

Bård LarsenJan Erik GrindheimMathilde Fasting

Hvor går sosialdemokratiet? – Tre essays

Har den tradisjonelle og nye arbeiderklassen snudd ryggen til sosialdemokratiet, og har sosialdemokratiet også snudd ryggen til arbeiderklassen og blitt mer opptatt av nye identiteter enn tradisjonell klassesolidaritet? Last ned og les essaysamlingen her!
IdeerIdentitetspolitikkInternasjonaltSosialisme og sosialdemokrati
Eirik VatnøyMarius DoksheimMathilde Fasting

Den norske velferden

Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden.
Norsk politikkVelferdsstatenDen nordiske modellen
arbeidende
Skjalg Stokke Hougen

Sosialdemokratiske partier i Europa

Hva kjennetegner de sosialdemokratiske partiene i Europa i dag? Hvilke prinsipper legger de til grunn? Og hva vil det si å være sosialdemokratisk?
Sosialisme og sosialdemokratiEU og EØS

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising
Publisert: 19. mars 2023
Arbeiderpartiet Sosialdemokrati
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.
Liberale tenkereLiberalismeIdeer
Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi
Hestesko, smed

Hesteskoteorien

Hesteskoteorien beskriver tilstanden der den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men finner sammen.
IdeerPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo