Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Hvor går sosialdemokratiet? – Tre essays

Har den tradisjonelle og nye arbeiderklassen snudd ryggen til sosialdemokratiet, og har sosialdemokratiet også snudd ryggen til arbeiderklassen og blitt mer opptatt av nye identiteter enn tradisjonell klassesolidaritet? Last ned og les essaysamlingen her!

Bård Larsen
Jan Erik Grindheim
Mathilde Fasting

Publisert: 30. august 2017

Av Mathilde Fasting, Jan Erik Grindheim og Bård Larsen

 

Over hele Europa har de tradisjonelle sosialdemokratiske partiene gått sterkt tilbake det siste tiåret, og som politisk bevegelse fremstår sosialdemokratiet mer splittet enn noensinne. Dette kan muligens forklares med at sosialdemokratiet ikke er noen ideologi, men snarere en pragmatisk strategi for å skape et bedre samfunn.

I det første av essayene i denne samlingen, følger statsviter Jan Erik Grindheim sosialdemokratiets utvikling i en europeisk kontekst og spør om den moderate venstresiden kan få tilbake sine tapte velgere og vinne nye, og om de sosialdemokratiske partiene ønsker dette, eller om de er på leting etter en ny politisk plattform og en ny velgerskare.

I det andre essayet fokuserer siviløkonom og idéhistoriker Mathilde Fasting på den skandinaviske og norske måten å forstå sosialdemokratiet på, og relaterer dette til den europeiske utviklingen.

Det tredje essayet er skrevet av historiker Bård Larsen og handler om identitetspolitikk i Norge, Europa og USA.

Konklusjonen i alle de tre essayene er at både den tradisjonelle og nye arbeiderklassen ser ut til å snu ryggen til sosialdemokratiet, men også at sosialdemokratiet har snudd ryggen til arbeiderklassen og blitt mer opptatt av nye identiteter enn tradisjonell klassesolidaritet.

 

Last ned og les essaysamlingen her: 

  • Hvor går sosialdemokratiet – Tre essays pdf · 698 KB
Publisert: 14. januar 2022
Europa Identitetspolitikk Sosialdemokrati
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

globalisering
Bill Emmott

What we know, and don’t know, about the new geopolitical and geoeconomic order

If ever an era confirmed why it is both right and important to be a classical liberal – or at the very least to understand and learn from classical liberalism – it is the time we are living through right now.
IdeerLiberalismeInternasjonaltPolitikk og samfunn
Brasil, valg, politikk, flagg
Fanny Østmo da Costa

Valg i Brasil: Hva står på spill?

Valget i oktober får mye oppmerksomhet, da man frykter at Brasil kan bevege seg i en mindre demokratisk retning. 
DemokratiPolitikk og samfunnInternasjonaltPopulisme
Knut Jørgen Kirkeberg

Meloni og post-fascismen vinner valget i Italia

Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?
DemokratiPolitikk og samfunnInternasjonaltPopulisme
arbeidende
Skjalg Stokke Hougen

Sosialdemokratiske partier i Europa

Hva kjennetegner de sosialdemokratiske partiene i Europa i dag? Hvilke prinsipper legger de til grunn? Og hva vil det si å være sosialdemokratisk?
Sosialisme og sosialdemokratiEU og EØS
Europeisk flagg og kirke, krisendemokrati og konservatisme
Skjalg Stokke Hougen

Konservative og kristendemokratiske partier i Europa

Konservative og kristendemokratiske partier har spilt en nøkkelrolle i utviklingen av det Europa vi kjenner i dag. Men hva slags partier er dette? Og hvilke fellestrekk deler de?
KonservatismeKristendemokratiEU og EØS
Lars Peder Nordbakken

Liberalt og anti-liberalt demokrati

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.
DemokratiLiberalisme

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo