Ideer

Hvor går sosialdemokratiet? – Tre essays

Har den tradisjonelle og nye arbeiderklassen snudd ryggen til sosialdemokratiet, og har sosialdemokratiet også snudd ryggen til arbeiderklassen og blitt mer opptatt av nye identiteter enn tradisjonell klassesolidaritet? Last ned og les essaysamlingen her!

Bård Larsen

Jan Erik Grindheim

Mathilde Fasting

Publisert: 30. august 2017

Av Mathilde Fasting, Jan Erik Grindheim og Bård Larsen

Over hele Europa har de tradisjonelle sosialdemokratiske partiene gått sterkt tilbake det siste tiåret, og som politisk bevegelse fremstår sosialdemokratiet mer splittet enn noensinne. Dette kan muligens forklares med at sosialdemokratiet ikke er noen ideologi, men snarere en pragmatisk strategi for å skape et bedre samfunn.

I det første av essayene i denne samlingen, følger statsviter Jan Erik Grindheim sosialdemokratiets utvikling i en europeisk kontekst og spør om den moderate venstresiden kan få tilbake sine tapte velgere og vinne nye, og om de sosialdemokratiske partiene ønsker dette, eller om de er på leting etter en ny politisk plattform og en ny velgerskare.

I det andre essayet fokuserer siviløkonom og idéhistoriker Mathilde Fasting på den skandinaviske og norske måten å forstå sosialdemokratiet på, og relaterer dette til den europeiske utviklingen.

Det tredje essayet er skrevet av historiker Bård Larsen og handler om identitetspolitikk i Norge, Europa og USA.

Konklusjonen i alle de tre essayene er at både den tradisjonelle og nye arbeiderklassen ser ut til å snu ryggen til sosialdemokratiet, men også at sosialdemokratiet har snudd ryggen til arbeiderklassen og blitt mer opptatt av nye identiteter enn tradisjonell klassesolidaritet.

Last ned og les essaysamlingen her: 

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Liberalt og anti-liberalt demokrati

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.

DemokratiLiberalisme

Ingrid Lerstad

Kriser og polarisering i USA – vil krigen i Ukraina forene amerikanerne?

Dette notatet ser på hvordan kriser og eksterne trusler påvirker graden av polarisering i USA.

USADemokrati og rettigheter

Skjalg Stokke Hougen

Liberale partier i Europa

I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?

IdeerUtenrikspolitikkEU og EØS

Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Jon Nicolaisen

Europas energikrise

Europas avhengighet av russisk gass skal reduseres så raskt som mulig, men det vil kreve en betydelig og kostbar omstilling. Dette notatet, skrevet av Jon Nicolaisen, ser nærmere på dette med utgangspunkt i det europeiske gassmarkedet.

ØkonomiKlima og miljøEU og EØS

Theodor Barndon Helland

Hvor går Sentral-Europa?

Både for de sentraleuropeiske landene og for Europas del må vi håpe at moderate og liberale krefter fortsetter å vinne frem.

IdeerEU og EØS