Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politikk og samfunn

Er det galt med egne klubber for kvinner og menn?

Debatten om Norske Selskab er fascinerende. Det går liksom ikke an å ha en slik herreklubb i 2020. Men går det an å ha en dameklubb, spør Kristin Clemet.

Kristin Clemet

Publisert: 9. september 2020

Jeg har kjent til herreklubben Norske Selskab i mange år. Det har aldri slått meg at jeg har lyst til å bli medlem. Jeg omgås mange mennesker med makt, men det har heller ikke slått meg at det er spesielt mye makt i Norske Selskab. For meg fremstår det som en klubb der de mannlige medlemmene kan ta med seg andre menn – og av og til damer – for å spise lunsj eller middag. Selv har jeg vært der noen ganger for å holde foredrag for større eller mindre grupper av – ja, nettopp – menn.

Men debatten om Norske Selskab er fascinerende. Det er nesten utrolig at en gammel herreklubb kan engasjere så voldsomt. Man skulle tro at kvinner (med makt, må vite) står i kø for å bli medlem, som om de går glipp av noe veldig viktig ved ikke å være der. Og hvis de ikke står i kø, så skyldes visst engasjementet noe prinsipielt. Det går liksom ikke an å ha en slik herreklubb i 2020.

Men går det an å ha en dameklubb?

Ja, det går an – helt uten at noen protesterer.

I Civita har vi en slik klubb.

Mellom 350 og 400 kvinner deltar i Civitas kvinne-alumni. Det er kvinner som har jobbet i Civita, eller som har deltatt på våre kurs og seminarer. Og dette er kvinner som riktig nok fortsatt er ganske unge i forhold til mange av herrene i Norske Selskab, men de både har makt og vil i mange tilfeller få mye makt i årene som kommer. De jobber i politikk og forvaltning, næringsliv og kulturliv, og de møtes for å bygge og vedlikeholde nettverk og utveksle erfaringer som (potensielle) ledere, og, selvsagt, for å ha det hyggelig. De inviterer som regel en noe eldre kvinne, som har gjort karriere og har eller har hatt mye makt, til å innlede om sine erfaringer.

Dette nettverket er ikke åpent for menn. Men jeg tror de fleste både syns det er akseptabelt og positivt at nettverket eksisterer (selv om det kanskje er litt rart at det er etablert av en liberal tankesmie), fordi det kan være verdifullt for medlemmene å møte hverandre og utveksle erfaringer og synspunkter på egne premisser. Atmosfæren og åpenheten ville neppe vært den samme, dersom det også var menn til stede.

Det aller meste er i dag åpent for både kvinner og menn. Selv toalettene blir i stigende grad for begge kjønn. Det er (med unntak for toalettene) veldig bra.

Men samtidig er det ikke ulovlig å ha egne klubber eller foreninger for menn eller kvinner. Poenget er bare at det for mange anses som svært gammeldags og bakstreversk å ha en klubb for bare menn (med makt) – mens det av mange anses som både positivt og moderne å ha en klubb for bare kvinner (med makt).

Jeg vet ikke hvorfor det er slik.

En mulig tolkning kan være at man mener at kvinner trenger slike støttende nettverk mer enn menn gjør, men det er jo også ganske rart. For kvinner er vel ikke mer hjelpeløse enn menn er?

Innlegget var publisert på Facebook 9. september 2020.

Publisert: 21. desember 2022
Likestilling
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin Clemet

Penger og politikk: LO går over streken

Måten LO forsøker å diktere Trondheimspolitikken på, illustrerer behovet for en større debatt om partifinansieringen til fulle.
Institusjoner og forvaltningNorsk politikkPolitikk og samfunn
Screenshot fra landsmøtet til Senterpartiet 2023
Skjalg Stokke Hougen

Partiet som ikke vil lytte

Senterpartiet lytter ikke til forvaltning, forskning eller egne lokallag i deler av politikken sin.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
TikTok, mobil, hånd
Julie Lovise Green Holten

Venstresiden må bidra til det politiske fellesskapet – også på TikTok

Dagens unge former morgendagens politiske kommunikasjonsformer, så da er det kanskje på tide at venstresiden følger med i tiden?
Norsk politikk
Unge, samfunnsdebatt, ytringsfrihet, unge stemmer
Skjalg Stokke Hougen

Generasjon anti-konform

Unge svermer hverken for Greta eller Jordan Peterson. De ønsker bare å stake ut sin egen kurs og de tenker relativt fritt om en rekke temaer.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
AI forsvare demokratiet
Bård Larsen

Verdikampen mot det autoritære

Jo lenger ut fra det politiske sentrum vi beveger oss, desto mindre er entusiasmen for, og støtten til, ukrainerne.
DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheter
hender som sammenligner penger, ulikhet
Skjalg Stokke Hougen

Partienes finansiering er ute av balanse

Sannheten er at pengegaloppen er et resultat av den ressursmessige skjevfordelingen som LOs pengebidrag fører til.
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo