Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Velferdsstaten

Familien er det viktigste vi har

Familiens positive betydning trer også frem i disse dager. For alle de barna som slipper å bli mobbet eller slipper å savne mor og far. For foreldre som slipper å lure på om det egentlig er så bra at ettåringen er i barnehagen. ­Eller for barn som bare leker med søsken og trives utmerket med det, fordi det er en etterlengtet og fortjent pause fra ensomheten i skolegården.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 24. april 2020

I Norge er vi ekstra opptatt av barn i familier som sliter under koronakrisen. Barn i vanskelige familier får ikke samme oppfølging og avlastning fra skole eller fritidsaktiviteter nå.

Familier kan være farlige nettopp fordi de er så viktige. Barn som av ulike grunner vokser opp uten den viktige familietryggheten, har det vanskelig. De sliter­ oftere med å benytte seg av de mulighetene som vårt solide velferds- og utdanningssamfunn gir.

At enkelte­ familier og barn sliter, bør ikke underkommuniseres. Men i samfunnsdebatten er det en tendens til å gjøre det motsatte. Man heller­ barnet ut med bade-­vannet: Siden familien kan være farlig, er det en tendens til at det underkommuniseres hvor viktig­ og trygg den er for de fleste. Skepsisen til familien næres også ideologisk av deler av venstresidens frykt for ulikhet forstått som forskjeller og mangfold. ­Siden familier er ulike, bør det offentliges ansvar strekkes langt: Barnehage fra barnet er ett år, kanskje helst obligatorisk, og ved skolestart bør det være heldagsskole. Alt for å sikre likhet. Lite kan overlates til familien – den er for ustabil.

Dette står i motsetning til en mer kristendemokratisk tanke om familien. Familiens verdi og frihet er helt sentral her. Det er i trygge familier, med oppdragelse og anerkjennelse, at barn lærer å bli selvstendige og frie individer.

Når vi nå forsiktig åpner barnehagene, handler det ikke om at barna trenger en pustepause fra ­familien, selv om det kan være slik for enkelte som har det mer vanskelig hjemme. Barn kan ha stor glede av å gå i barnehage. Å møte andre barn er viktig for sosial utvikling, språkopplæring, integrering og så videre. Men det er familien som er småbarns ­primære omsorgssted. Dette er bakgrunnen for at ikke-sosialistisk tenkning vil være svært skeptisk til obligatorisk barnehage. Familiesfæren og dens frihet er viktigere.

Det er selvsagt viktig å diskutere hvordan vi under koronakrisen kan hjelpe dem som sliter ekstra, men vi bør også huske på hvor viktig familien er. Mange opplever i disse dager at mor, far og søsken kommer nærmere. I en hverdag hvor ungene størsteparten av dagen er på organiserte aktiviteter utenfor familien, kan det tenkes at mange føler seg tryggere og mer anerkjent nå. Endelig er det pappa, som kanskje har hjemmekontor, som hører meg lese, og ikke læreren gjennom en eller annen app. Eller kanskje noen får mer kontakt med sine besteforeldre fordi de nå endelig kommer på at de burde besøke dem, men at det ikke går, og derfor ringer i stedet.

Et ­eksempel på tendensen til å trekke­ frem nedsiden ved familie­livet under korona­krisen er hvordan Kristelig Folkeparti­ er kritisk til at Kristiansand kommune nå tillater hjemlevering av øl og annen alkohol, som holder mindre enn 4,7 prosent. Kristiansand kommune gjør dette på grunn av koronasituasjonen, som gjør det vanskelig for mange­ å handle selv. Flere ­kommuner har gjort det samme.

KrFs parlamentariske leder­, Hans Fredrik Grøvan, deltok 14. april i Dagsnytt 18 og ­argumenterte mot ordningen, fordi han mener at den rammer sårbare barn som lever i alkoholiserte hjem.

Det er lett for dem som drikker lite alkohol selv, eller som misliker rus (det finnes det gode grunner til), å tenke at KrF og Grøvan har rett her. Han vektlegger barnas beste. Men noen barn har det dårlig i den friskolen eller menigheten foreldrene tar dem med i også – de føler seg kanskje innestengt i et snevert miljø. Skal det offentlige derfor ta over for å beskytte? Jeg synes ikke nødvendigvis det. Det vil bryte med grunnleggende friheter for familien. Dessuten har de fleste barn det godt, enten foreldrene sender dem på søndagskole eller fotballskole – og enten de drikker Mozell, eller et par øl til fredagstacoen.

Moderate mennesker, både til høyre og venstre, har ingen illusjoner om at det er mulig å skape­ perfekte institusjoner rundt barna­ våre. Hverken familien­, ­sivilsamfunnet eller staten er perfekte, og derfor er det viktig med ansvarsfordeling og maktbalanse mellom disse institusjonene. Det er en undervurdering av familiens ansvar å nekte­ hjemkjøring av øl når det er vanskelig for folk å handle selv. Og det er en overvurdering av hva politikk bør bruke makt til å regulere.

Det finnes familier der forholdene ikke er optimale,­ og der det både forekommer omsorgssvikt, vold og rusmisbruk. Det er liten tvil om at også normalt velfungerende ­familier kan ha det mer krevende i dagens situasjon. Er forholdene­ svært dårlige, bør ideelt sett barne­hagen, skolen, kommunen eller barnevernet ha fanget opp situasjonen og satt inn tiltak.

Men når så mange nå snakker om sårbare barn som er hjemme­ på grunn av koronatiltak, dreier det seg også om mindre graverende tilfeller. Det foreligger ikke gode grunner til å skille barn og foreldre, men barna savner kanskje det frirommet, som blant annet barnehagen og skolen kan representere. Slik sett er den økte oppmerksomheten rundt barn i sårbare familier på sin plass.

Men ­familiens positive betydning trer også frem i disse dager. For alle de barna som slipper å bli mobbet eller slipper å savne mor og far. For foreldre som slipper å lure på om det egentlig er så bra at ettåringen er i barnehagen. ­Eller for barn som bare leker med søsken og trives utmerket med det, fordi det er en etterlengtet og fortjent pause fra ensomheten i skolegården.

Koronakrisen har mange nedsider, frihetsbegrensingene vi opplever er en alvorlig påkjenning, men en oppside kan være at vi i større grad forstår hvor viktig familien – tross sine mangler – kan være.

Artikkelen er på trykk i Vårt Land 22.4.20.

Publisert: 9. august 2022
Familiepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo