Politikk og samfunn

På mange måter representerer Batman en konservativ kjerne. Han vil opprettholde ro og orden, mens skurkene han kjemper mot i Nolans filmer vil omvelte samfunnsordenen, skriver rådgiver Ove Vanebo.

Alghasi, Eide og Hylland Eriksens nye bok om Groruddalen er tørr, og den gir ingen svar eller nye tanker om integrering eller byutvikling, skriver Marius Doksheim i Minerva.

"Inntektsforskjellene for det brede lag av befolkningen i industrilandene er relativt beskjedne sammenlignet med inntektsforskjellene globalt sett. Den viktigste variabelen for velstand i dagens verden er ikke hvilken inntektsklasse du tilhører i eget land, men hvilket land du lever i," skriver Marius Gustavson i Dagsavisen.

Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Det er neppe riktig at de svake resultatene i det svenske utdanningssystemet skyldes konkurransesystemet og friskolene. Enkle konklusjoner kan skyldes en utbredt «confirmation bias», der man bevisst eller ubevisst søker etter bevis som styrker egen teori eller hypotese.

"Man kan le av Rødts program. Det er livsfjernt, dogmatisk og totalitært i tanken, og det vil, hvis det gjennomføres, føre til mindre og ikke mer demokrati. Men den dagen partiet eventuelt begynner å vokse, må også dette partiet få noen kritiske spørsmål," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"En ting er den politiske merkelappen (retorikk), reelle forandringer krever politisk substans (politikk), og signalene som kommer fra opposisjonen har, for å si det forsiktig, ikke alltid vært like oppløftende. Ikke desto mindre bør de av oss som ønsker reelle forandringer bidra til å frembringe en reformagenda som både kan forene og begeistre," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Civita har gått gjennom dekningen av partiene, for å se om det stemmer at Frp blir dårlig behandlet av norsk presse. Klassekampen valgte å slå opp at rapporten avdekket «blå kjeftekultur», siden Høyre og Frp leverer direkte kritikk av andre partier. Dette er en feiltolkning av rapporten. Det er umulig å trekke slike generelle konklusjoner," skriver Eirik Vatnøy.

Eirik Vatnøy skriver hos Minerva om Civita-notatet om mediedekningen av de største partiene: "Selv tror jeg Frp har mindre og mindre å tjene på å anklage mediene for forskjellsbehandling. Om pressedekningen i 2011 kan by på noen oppskrift til økt oppslutning, så er det å jobbe for positive nyhetsoppslag, samtidig som man opprettholder tydelig kritikk av politiske motstandere."

Dette notatet undersøker pressens dekning av Fremskrittspartiet og sammenligner den med dekningen av Arbeiderpartiet og Høyre. Utgangspunktet for analysen er påstanden om at Fremskrittspartiet får mer negativ behandling i rikspressen enn de andre partiene får. Frp kommer dårligst ut av partiene i analysen, det vil si at partiet får mer negativ dekning enn Ap og Høyre. Forskjellene mellom partiene er imidlertid ikke påfallende, og den kraftige kritikken enkelte FrP’ere har rettet mot pressen, får ikke støtte i analysen.

"Menneskelige svakheter er ofte grunnlaget for selve skandalen. Blant våre drifter og motivasjoner finner man trekk som ikke ser delikate ut når de møter dagslyset. Paradokset er at selv om høyere posisjoner i politikken gir større muligheter til å leve ut sine ønsker og gleder, kan man i mindre grad faktisk gjøre det. I dagens situasjon, der media til og med skriver om en parlamentarisk leders manglende månedskort på toget, kan man regne med at alle feilskjær kommer ut," skriver Ove Vanebo i Dagbladet.

"Veien ut av de finansielle problemene vil være en kombinasjon av tiltak som sikrer vekst og sysselsetting (noe som styrker inntektssiden til periferilandenes statsbudsjetter) og tiltak som kan stabilisere bankvesenet og markedet for medlemslandenes statsgjeld. Så langt har den politiske ledelsen i eurosonen vist seg lite i stand til å takle de pågående problemene," skriver Marius Gustavson hos E24.no.

"At det fortsatt er et stykke igjen før alle på høyresiden blir lyttet til, fikk vi et eksempel på i Dagsnytt 18 i dag. Der diskuterte de FrPs bistandspolitikk, men representanten for de frivillige organisasjonene, tidligere politisk rådgiver i Stoltenberg II-regjeringen, Liv Tørres i Norsk Folkehjelp, hadde ikke ett pent ord å si - bortsett fra at det var fint at FrP engasjerte seg. Her var det ingen tegn til selvrefleksjon eller interesse for det FrP mente - snarere tvert imot," skriver Kristin Clemet.

"Med en gjeldskrise som synes bunnløs og et politisk kaos uten ende, er det vanskelig å vite hvordan Hellas skal komme seg ut av hengemyra. Men det er også viktig å forstå hvordan landet havnet der," skriver rådgiver i Civita, Ove Vanebo.

Medlemsavgift er "den finansieringsform som utvilsomt er mest rimelig hvis man ser på tros- og livssynsfeltet i et liberalt perspektiv. Det bør være full frihet til å være medlem eller ikke i et tros- eller livssynssamfunn, og slikt medlemskap bør medføre forpliktelser og ansvar, også på det økonomiske området. Denne modellen fungerer utmerket i mange andre land," skriver religionshistoriker Torkel Brekke i Aftenposten, i forbindelse med det delvise skillet mellom stat og kirke.

I år hadde vi rekordmange søkere til de 12 plassene på Civita-akademiet. Les mer om høstens seminar og generell info om akademiet her.

"Gitt at det blir et borgerlig flertall bør man derfor være lite bekymret for de store endringene. Mest sannsynlig vil de mest dramatiske forandringen, kun medføre at Norge nærmer seg hva som er mer normalt ellers i Europa. Om noe skal klages på vedrørende endringene av Norge etter regjeringsbyttet, bør det være at taktskiftet ble for lite," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.

Kristin Clemet blogger: "I helgen som kommer, har Fremskrittspartiet landsmøte. At partiet vil markere sine egne saker, også der partiet er uenig med de andre borgerlige partiene, er helt naturlig. Det som er mer interessant, er hvilket overveldende inntrykk landsmøtet vil gi når det gjelder borgerlig samarbeid. Vil også FrP strekke ut en hånd, slik Venstre nylig har gjort - og hvordan skal i så fall FrP gjøre det?"

"If the idea of civil society has fallen into disuse, it is not because the twin excesses, of individualism and dirigisme, have abated but because civil society itself has turned out to be a more complicated and ambiguous entity than might be supposed. Indeed, it is sometimes complicit in the problems it purports to solve. Nor can the state be entirely absolved of the need to help solve them," skriver Gertrude Himmelfarb.

Ove Vanebo, rådgiver i Civita, skriver om filmen "The Hunger Games": "Statsstyret i The Hunger Game er undertrykkelse satt i system. Det er både hårreisende og småvittig når menneskene rundt spillet aksepterer kaldblodige drap på små barn, men blir indignerte over Katniss’ manglende høflighet og dannelse. Men selv om hele settingen virker frastøtende, er grusomheten også noe som eksisterer innenfor rammene av den menneskelige natur."

I november ifjor skrev jeg et blogginnlegg om bevegelsene på borgerlig side. Når jeg leser denne bloggen nå, er det igrunnen bare å slå fast at det er gått omtrent slik jeg spådde. De borgerlige partiene nærmer seg hverandre og en situasjon der de kan slå fast at de vil samarbeide, dersom de vinner valget i 2013.

Bård Larsen, historiker i Civita, skriver for Minerva: "Hvis norsk-jødiske skolebarn føler seg utrygge – hvem og hva er det som får dem til å føle seg utrygge? Hvorfor vegrer lærerne seg for å ta tak i det? Hvorfor oppfattes ikke jøder – av alle – i en europeisk kontekst – som en svak, utsatt gruppe på linje med muslimer? Jeg tror ikke alle svarene er like behagelige."

Eirik Løkke, rådgiver i Civita, skriver i Minerva: "det er fremdeles svært vanskelig å se hvorfor Kulturdepartementet skulle beskjeftige seg med å sikre gratis sport på TV – i og med at de innebærer lite annet enn å adressere et problem som ikke eksisterer. Utover at det er hyggeligere (i mangel på bedre ord) å få ting ”gratis”, er det svært vanskelig å se hva som egentlig er utfordringen i Regjeringens problembeskrivelse."

"Brecht ville forandre verden, men slike drømmer er ikke alltid en garanti for det gode. Jeg er derfor kritisk til historieløse fremstillinger, som hos teatersjef Haaland: «Gjennom hele sitt forfatterskap var (Brecht) opptatt av å skildre konflikten mellom det gode og det onde, mellom medmenneskelighet og kapital, mellom krig og fred». Stalins kommunisme var verken god, medmenneskelig eller fredelig." Bård Larsen skriver i Minerva.

Er det slik å forstå at Raymond Johansen foretrekker det kinesiske diktaturet fremfor det amerikanske demokratiet?

Det står respekt av Audun Lysbakkens beslutning om å gå av. Flere politikere burde gå av.

Putins Russland er en utfordring for demokratiforkjempere, hvor regimekritikk medfører fare for represalier. Alt tyder på at presidentvalget 4.mars vil gi Putin en ny periode som president. Men opinionen er i sterk bevegelse og Russland er kanskje på vei mot et paradigmeskifte. Hva er muligheten for demokratiske endringer i Russland? Se Civita-TV fra frokostmøtet med de to fremtredende regimekritikerne, Boris Nemtsov og Andrei Piontkovsky.

Anton Hellesøy skriver i et svar til min kronikk om Bertolt Brecht (14.02) at jeg er fortørnet over at det spilles Brecht i Norge. Det må sies å være vrangvilliglesning. Jeg har kritisert «Brecht-bølgen» som ukritisk raddisreklame, skriver historiker i Civita Bård Larsen i Bergens Tidene.

"Det er tydeligvis forskjell på å være del av en mindretallsregjering og hele tiden være utsatt for reell kontroll av mediene og opposisjonen - og å være del av en flertallsregjering, som bare er utsatt for formell kontroll, som likevel ikke får konsekvenser. Da kan man legge seg til arbeidsvaner som ikke så lett tåler dagens lys," skriver Kristin Clemet på bloggen.

Se Civita-TV fra frokostmøtet med Gabi Gleichmann, Morten Kinander, Nils Rune Langeland og Eva Sarfi. Tema var Ungarns nyere konstitusjonelle historie, forholdet til antisemittisme og behandlingen av romfolket, samt den bredere politiske konteksten til landet som nå trues med ”konkurs” av EU.

"Den overdøvende stillheten omkring Syria illustrerer at norsk venstreside opererer med forskjellige moralske standarder; en for Israel (og USA) og en for resten," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

Kristin Clemet kritiserer Dagblad-kommentator Stein Aabøs fremstilling av den nordiske modellen: "Et interessant trekk ved Aabøs artikkel er hvordan han selv er selektiv i sin fremstilling av den nordiske modellen ved bl.a. å utelate ”elementer” han selv, og venstresiden, ikke liker så godt. Ett slikt element er økonomisk frihet."

"Ungarn har gått fra å være en rettsstatlig foregangsfigur med en sterk konstitusjon, til igjen å få sin liberale forfatning truet. Det viser hvor mye som avhenger av en sunn rettskultur," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i VG.

Bård Larsen skriver om utviklingen i Ungarn: "At Ungarn er på vei mot fascisme er nok både en prematur og en overdrevet anklage. Likevel er utviklingen bekymringsverdig, av flere årsaker. Tabuiseringen av den historiske ballasten har ført til en polarisering av samfunnet. I bunnen ulmer antikommunismen, med et påheng av nasjonalistiske og rasistiske tendenser."