Eirik Løkke, rådgiver, Civita
I en bortimot substansløs replikk skriver Utøyaveteran Jo Stein Moen at ”Hadde en ikke visst bedre skulle en tro at den aldri hvilende tenketanken Civita lusket i buskene”. Anledningen det henvises til er et innlegg forfattet av lektor Einar Kr. Steffenak, hvor AUF med rette kritiseres for å invitere en voldsromantiker, Mikael Wiehe, til å spille på minnemarkeringen 22.juli.
I den grad det beroliger Moen, kan jeg forsikre ham om at Steffenaks betimelige kritikk av Wiehes voldsromantikk ikke skjer på oppdrag fra Civita. Det er riktig at Civita har engasjert seg i kampen mot totalitære bevegelser – både til høyre og venstre. I fjor gjennomførte Civita en møteserie på litteraturhuset om fascisme og høyreekstremisme, og påfølgende debatterte hva vi kunne gjøre for å imøtegå den. Det er en diskusjon som fremdeles er høyst nødvendig.
Det bemerkelsesverdige i Jo Stein Moens replikk er for så vidt ikke hans evne til å se spøkelser på høylys dag (jf ”Civita som lusker i buskene”), men hans manglende adressering av Wiehes hatefulle ytringer og oppfordring til vold. Hvilket var Steffenaks hovedpoeng. Dette overser Utøyaveteranen behendig, for heller å snakke om Franco. Det er mulig at Moen er komfortabel med å ha en person som synger om ”å kutte folk opp i biter”, men jeg tror det er adskillig flere enn Steffenak som får en liten bismak av Wiehes voldsromantisering, især når anledningen er en minnestund etter 22.juli. Jo Stein Moen omtaler Wiehe som humanist. Etter vanlig språkforståelse er det god grunn til å tvile på den betegnelsen: ”Hater du dom jävlarna, som köper upp och lägger ner. Vill du skära dom i bitar och slå inn dom i paket? Drömmer du om hovuden som ligger i en korg? Vill du sätta upp en galge på närmaste stora torg?”
Høres dette ut som lyden av en humanist?
Innlegget sto på trykk i Dagbladet 2.august
Relatert
Nei, det halter ikke
Det profetiske i «American Psycho»: Trump er Batemans politiske virkeliggjørelse
Reklamasjonsretten på bøker er mangelfull
Hvilken dystopi lever vi i?
I skyggenes dal
