Den nordiske modellen – venstrevridd framstilling

Kristin Clemet kritiserer Dagblad-kommentator Stein Aabøs fremstilling av den nordiske modellen: Et interessant trekk ved Aabøs artikkel er hvordan han selv er selektiv i sin fremstilling av den nordiske modellen ved bl.a. å utelate ”elementer” han selv, og venstresiden, ikke liker så godt. Ett slikt element er økonomisk frihet.

Kristin Clemet

Publisert: 13. februar 2012

Av Kristin Clemet, leder i Civita

”Alle er for den nordiske modellen. Men ikke alle er glade i modellens innhold”, skriver Stein Aabø i Dagbladet 5.februar.

Aabø, som selv sympatiserer med venstresiden, prøver å formidle følgende poeng under overskriften ”Den logiske bristen” (sic): Den nordiske modellen består av ”et knippe elementer”, men ”ikke alle som sier de er tilhengere av den nordiske modellen, liker alle elementene. Spørsmålet blir om det er mulig å ta vekk noen av byggesteinene uten av bygget faller sammen”. Aabø drøfter så en del elementer som venstresiden mener er viktige, for deretter å påvise at høyresiden ikke liker dem. Ergo vil høyresiden egentlig rive ned hele modellen.

Men Aabø bommer på flere måter.

Det finnes ikke én fasttømret liste med ”elementer” som den nordiske modellen består av. Det er, både blant politikere og forskere, ulike syn på hvilke elementer som inngår og, i enda høyere grad, ulike syn på hvilken vekt de ulike elementene skal tillegges.

Den nordiske modellen er dessuten verken en egentlig ”modell” eller en statisk størrelse. Den er hele tiden i endring. Mange vil si at et viktig kjennetegn ved modellen nettopp er dens evne til omstilling når det oppstår nye utfordringer, muligheter og problemer.

Det er heller ikke noe oppsiktsvekkende i at ulike partier er opptatt av ulike sider ved modellen. Mens venstresiden kan være opptatt av fagforeningenes innflytelse, kan borgerlige partier være opptatt av sivilsamfunnets styrke. Et viktig kjennetegn ved de nordiske land er at de er preget av stor grad av konsensus, dvs. at man på fredelig vis bryter ulike synspunkter mot hverandre og kommer frem til et kompromiss som alle kan leve med.

Et interessant trekk ved Aabøs artikkel er hvordan han selv er selektiv i sin fremstilling av den nordiske modellen ved bl.a. å utelate ”elementer” han selv, og venstresiden, ikke liker så godt. Ett slikt element er økonomisk frihet.

En svært viktig del av den nordiske modellen er nemlig en sterk markedsøkonomi. For å sitere den amerikanske tenketanken Cato Institute: ”De nordiske land har åpne markeder, få reguleringer, sterk beskyttelse av privat eiendomsrett og mye annen politikk som forbindes med vekst og velstand. De nordiske land er generelt blant verdens mest markedsorienterte land…”.

Det gjøres en rekke undersøkelser som forsøker å måle ulike lands grad av økonomisk frihet, evne til å beskytte eiendomsrettigheter, dynamikken i økonomien, grad av globalisering osv. Et tydelig trekk ved alle disse undersøkelsene er at de nordiske landene skårer høyt. De oppfyller altså i stor grad de betingelsene som skal til for en velfungerende kapitalisme, dvs. en fri økonomi innenfor en ramme av stabile institusjoner som ivaretar rettssikkerheten, avtalefriheten, eiendomsretten, rettferdig konkurranse osv.

Forestillingen om at den nordiske modellen er en sosialdemokratisk oppfinnelse er, for å sitere professor Stein Kuhnle, en ”historisk misvisende fortelling”. Den gjentas ofte, bl.a. av Aabø, men den blir ikke riktigere av den grunn.

Innlegget er på trykk i Dagbladet 13.2.12.